Alt du trenger å vite om koblingssalg

Det er forbudt ved lov for bankeide regnskapsforetak å kreve at bankkunder overlater sin regnskapsføring til dem. Noen mener imidlertid at gråsoner i regelverket gjør at dette skjer likevel. Hva gjør Finanstilsynet med dette?

Bankene er allerede godt etablert i regnskapsbransjen, men de har neppe tenkt å gi seg ennå.

Etter en lang rekke oppkjøp er for eksempel Sparebank 1 Regnskapshuset blitt bransjens største aktør, men de er på ingen måte alene blant bankene om å satse på denne typen tjenester – strømmen av kunngjøringer om fusjoner, oppkjøp og innkjøp virker til tider nærmest uopphørlig.

Bransjen har de siste årene opplevd en god del konsolidering – de 10 største aktørene økte sin markedsandel fra 33 prosent til 36 prosent bare fra 2021 til 2022 – men det er én ting foretakene er særlig redde for når det er bankene som vinner frem i kampen om å kjøpe enda et nytt regnskapsforetak: Koblingssalg.

Rundskriv konkretiserer forbudet

Foretakene kan ha lett for å se for seg at bankene vil «overtale» bedrifter med konto i banken til å flytte sine regnskapsoppdraget over til bankenes foretak – enten ved å kreve det eksplisitt eller ved «hint, hint, nudge, nudge»-prosesser: «Hvis Bankregnskap AS bare får overta bokføringen til bedriften din, skal du nok se at banken føler seg tryggere på å høyne kassakredittgrensen deres, eller bedre rentebetingelsene, eller… (andre bankforhold)».

Slike fremgangsmåter er ikke bare forbudt, de er til og med forbudt på flere måter. Likevel så Finanstilsynet – som holder oppsyn med banker og finansforetak – seg i 2021 nødt til å sende ut et rundskriv (Rundskriv 4/2021, «Bank og Rekneskapsførartenester») som presiserte hvor forbudt dette er, komplett med lovhenvisninger og eksempler på mulige straffereaksjoner ved overtredelser.

– Vi må være så åpne å si at dette ikke er en problemstilling som Finanstilsynet prioriterer veldig høyt, men i 2021 fant vi det formålstjenlig å klargjøre regelverket. For myndighetene er det viktig at de regnskapsføringstjenestene som tilbys næringslivet er kvalitativt gode, og at det er en sunn og fair konkurranse i dette markedet, sier Anne Merethe Bellamy, direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet.

Vil følge opp brudd

Bellamy understreker at Finanstilsynet vil følge opp informasjon de måtte få om eventuelle brudd, men at denne typen saker neppe er noe som vil dukke opp av seg selv gjennom ordinære tilsyn av bankenes virksomhet.

– Vi har pr. nå ingen holdepunkter som tilsier at bankene ikke følger reglene som rundskrivet viser til. Når det er sagt, er dette en type saker hvor Finanstilsynet er helt avhengig av tips for å kunne følge opp tilsynsmessig – og da ganske konkrete og detaljerte tips om hvilke banker og kunder det eventuelt gjelder, sier hun videre.

Det hører også med til historien at da Magasinet tok opp koblingssalg med toppsjef Arne Nypan i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN i 2021, nølte han ikke et sekund med å avfeie regnskapsforetakenes bekymringer over at bedriftskunder kan bli tvunget til å bruke bankens regnskapstjenester.

– Koblingssalg og den type ting er jo ikke tilfelle i det hele tatt, det sporet er forlatt for mange år siden. Og her snakker vi ikke bare om regnskapstjenester, dette er noe bankene forholder seg til også i andre deler av bankvirksomheten. For eksempel settes ikke husforsikring som en betingelse for huslån, sa Nypan den gang.

Må dokumenteres og tas videre

– Som bransjeorganisasjon er Regnskap Norge opptatt av at det er fri og rettferdig konkurranse i markedet vårt. Spørsmålet om koblingssalg dukker opp fra tid til annen, og er noe vi da blant annet drøfter i våre møter med Finanstilsynet, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.

Han understreker at dersom noen av medlemmenes kunder skulle oppleve å bli utsatt for koblingssalg i strid med regelverket, er det viktig å fremskaffe konkret informasjon om dette og eventuelt ta det videre med de rette instanser – dersom dokumentasjonen virkelig gir grunnlag for å tro at det har skjedd noe som er i strid med reglene.

– Det er viktig å påpeke at regnskapsforetak, uansett hvem som eier dem, står fritt til å reklamere for sine egne tjenester. Litt forenklet sagt blir dette først et problem dersom kjøp av én tjeneste settes som en forutsetning for å få tilgang til, eller spesielle betingelser for, en annen tjeneste. Både bankene og de bankeide regnskapsforetakene er godt kjent med at dette er forbudt, og vi har ingen grunn til å tro at ledelsen i noen av disse foretakene hverken aksepterer eller legger opp til en slik praksis, sier han.

– Når det er sagt, har vi mottatt et lite antall henvendelser om enkelte konkrete episoder hvor noen av våre medlemmer mener at dette likevel har forekommet. Hvis det finnes flere der ute med tilsvarende opplevelser, er det viktig at disse dokumenteres og tas opp med de rette instanser. Jeg tror at foretakene er like interessert som resten av bransjen i å høre om dem – og få slått ned på det, sier Aale-Hansen.