Du er her:

Et aktivt år for Regnskap Norge som myndighetspåvirker

På vegne av medlemmene spesielt, og næringslivet generelt, hadde Regnskap Norge et høyt nivå på aktiviteten mot myndighetene gjennom 2023. Det resulterte blant annet i innspill til 24 høringsrunder – her er sakene vi engasjerte oss i.

01.03.24
Skrevet av  Espen Kvalheim
Del
Regnskap Norge jobbet svært aktivt inn mot myndighetene også i 2023. Her er Hanne Opsahl avbildet under en høring i Finanskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. (Skjermdump fra Stortinget.no)

Et viktig mål i Regnskap Norges strategiplan for perioden 2023-2027, er at vi skal «Være en ledende næringspolitisk aktør som myndighetene aktivt er i dialog med».

– Dette er noe vi jobber med på flere fronter. Vi er jevnlig i dialog med offentlige etater, utvalg, komiteer, politiske partier, og andre instanser som trenger våre innspill – enten de vet det eller ei. Samtidig målbærer vi bransjens kompetanse og medlemmenes meninger gjennom å delta i et bredt spekter av høringsrunder, sier Hanne Opsahl, Direktør næringspolitikk og kvalitet, Regnskap Norge.

Hvor mange høringsuttalelser foreningen utarbeider i løpet av et år, varierer naturligvis med hvor mange pågående prosesser det er naturlig at Regnskap Norge engasjerer seg i. I corona-året 2020 ble det 19 uttalelser, i 2021 ble tallet 16, og i 2022 endte fasit på 13 stykker. I 2023, derimot, ble nivået rekordhøyt – foreningens eksperter noterte seg for hele 24 høringsinnspill (se listen under teksten).

Skatt og kompensasjon

En av sakene som skapte stort engasjement var NOU 2022:20, Torvik-utvalgets utredning om «Et helhetlig skattesystem». Her leverte Regnskap Norge et detaljert notat på 18 sider med innspill til – og realitetsvurderinger av – de ulike punktene i utvalgets rapport.

– I denne saken var det mange som mente mye, og det var nok ikke helt tilfeldig at hele rapporten endte opp med å bli gravlagt nederst i en arkivskuff. I en rapport som påberopte seg å utrede et «helhetlig» skattesystem, fant vi det rart at de hverken hadde sett særlig helhetlig på det eller gjort en grundig jobb med enkeltforslagene, forteller Jørgen Strøm-Andresen, fagansvarlig Skatt/Advokat i Regnskap Norge.

Opsahl understreker at innspill til høringsrunder bare er én måte Regnskap Norge arbeider opp mot myndighetene, og at det hele tiden ligger en balanse i langsiktige og kortsiktige perspektiver.

– Vi skal naturligvis jobbe langsiktig for å bidra til å skape fornuftige rammebetingelser for både regnskapsførerne og næringslivet som vår bransje er til for å bistå. Men medlemmene våre møter også mer akutte eller kortsiktige problemer i sin arbeidshverdag, og da tar vi saken opp med de relevante myndighetene på vegne av bransjen, sier han.

Ut mot urimelige forsinkelsesgebyr

I 2023 gikk det for eksempel veldig mye arbeid med til den nye skattemeldingen – først med dialog opp mot Skatteetaten for å utvide fristene sånn at det i det hele tatt kunne være mulig å få levert skattemeldinger, og deretter opp mot Regnskapsregisteret, for å få dem til å forstå urimeligheten i å ilegge forsinkelsesgebyrer på årsregnskap som ble forsinket som følge av skattemeldingsproblemene.

– Her utøvet Regnskap Norge et intenst påtrykk mot Regnskapsregisteret – understøttet med resultater fra en konsekvensundersøkelse blant medlemmene – som endte i en beslutning om at forsinkelsesgebyrene kunne ettergis, sier Opsahl fornøyd.

Hun fremhever også at beslutningen som Regnskapsregisteret landet på, inneholder en formulering som andre offentlige etater bør merke seg, og som bør etablere et viktig prinsipp for fremtiden: «Det fremstår som det klart rimeligste at vi ser de statlige etatene i sammenheng ut fra de faktiske omstendighetene i saken».

Ikke treff hver gang

Men både Opsahl og Strøm-Andresen understreker at Regnskap Norge ikke kan få fullt gjennomslag i alle sakene de engasjerer seg i.

Ett eksempel er Finansdepartementets forslag om «endringer i utmålingen» (les: «betydelig reduksjon») av kompensasjon ved brudd på EMK når vedtak om tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ikke er truffet innen rimelig tid. Her mente Regnskap Norge at Finansdepartementet og Skatteetaten hadde fokus på helt feil sted, men forslaget gikk likevel gjennom:

– Problemet er ikke at kompensasjonen er for høy, men at saksbehandlingstiden er for lang. Dette synet delte vi for øvrig med flere, og vi mener det er uheldig at departementet ikke rettet seg etter disse merknadene, sier Strøm-Andresen.

I noen få av høringsrundene (som for eksempel saken om å justere merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser) har Regnskap Norges høringssvar vært begrenset til å gi full støtte til forslaget. Opsahl forklarer at dette ikke er noe foreningen bruker mye energi på, men hun understreker at slike høringssvar også kan ha betydning for utfallet av en sak av betydning for medlemmene.

– Det er sjelden mangel på kritikk eller innspill fra dem som er negative. Derfor kan det i noen tilfeller være viktig med en uttalelse som bidrar til å skape mer balanse i en sak, sier hun, og understreker at Regnskap Norge fortsetter arbeidet med å tale medlemmenes og næringslivets sak også i 2024.

 

Regnskap Norges høringsuttalelser i 2023:

Januar:

Februar:

Mars:

April:

Mai:

Juni:

Juli:

August:

Oktober:

November:

Desember:

 

Annonser

Medlem i Regnskap Norge

30% rabatt på næringslivsforsikringer – 40% rabatt på yrkesskadeforsikring

RN kundesjekk

Gjør det enklere å levere på arbeidet mot hvitvasking. Gjør som 500 andre - bestill RN Kundesjekk i dag.

Fordelsavtale for medlemmer av Regnskap Norge

Vet du hvor mange inkassosaker dine kunder har på seg akkurat nå?