Endringer i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

Regnskapsstandardstyret har med virkning for regnskapsåret 2017 endret NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak som følge av endringer i regnskapslovens krav til årsberetning mv.

Del

Vi har tidligere informert om endringer i regnskapsloven for regnskapsåret 2017. Disse endringene omfatter blant annet fjerning av krav om årsberetning og innføring av begrenset regnskapsplikt for små foretak. Som en følge av lovendringene har Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse endret NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Endringene gjelder for regnskapsår som avsluttes 31.12.17 eller senere. Endringsmarkert utgave av NRS 8 finner du her.

Fjerning av plikten til å utarbeide årsberetning

Det følger nå av regnskapsloven § 3-1 annet ledd at plikten til å utarbeide årsberetning ikke gjelder for små foretak. Som en konsekvens av dette er kravene til innhold i årsberetningen for små foretak i regnskapsloven tidligere § 3-3 og NRS 8 tidligere punkt 9 opphevet (tidligere punkt 10 i standarden er nå punkt 9).

Unntaket fra plikten til å utarbeide årsberetning gjelder for alle regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 som er små foretak etter § 1-6. Unntaket gjelder dermed også for blant annet autoriserte regnskapsførere som driver i enkeltpersonforetak og autoriserte regnskapsførerselskaper i alle selskapsformer (AS, ANS, DA mv.). Også små foretak som frivillig utarbeider konsernregnskap omfattes av unntaket. Unntaket er videre uavhengig av eventuell revisjonsplikt etter revisorloven § 2-1.

Små foretak kan fortsatt frivillig velge å utarbeide en årsberetning. Det stilles i slike tilfeller ingen krav til hva dokumentet skal kalles eller inneholde. Små foretak kan fortsatt velge å benytte begrepet «årsberetning», som ikke er forbeholdt den lovbestemte beretningen som utarbeides av andre enn små foretak. Foretaket kan imidlertid også velge å kalle dokumentet for noe annet som anses som mer beskrivende i det konkrete tilfellet. Dette gjelder også for små foretak som frivillig velger å utarbeide konsernregnskap.

Hvis et lite foretak frivillig velger å utarbeide en fullstendig årsberetning etter kravene i regnskapsloven § 3-3 a, følger det av både NRS 8 punkt 2.1.2 og NRS 16 Årsberetning punkt 1 at reglene i NRS 16 gjelder. I slike tilfeller anbefales det å informere i innledningen av årsberetningen om at den er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven § 3-3 a og NRS 16 Årsberetning. For små foretak som frivillig utarbeider konsernregnskap, skal en eventuell årsberetning i samsvar med regnskapsloven § 3-3 a også dekke virksomheten i konsernet.

Det følger fortsatt av regnskapsloven § 3-5 annet ledd at hvis en som skal underskrive årsregnskapet har innvendinger mot det, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen. Bestemmelsen er med andre ord ikke konsekvensjustert i forbindelse med unntaket for små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning. Det at en som skal underskrive årsregnskapet har innvendinger mot det, medfører ikke plikt til å utarbeide en årsberetning for å redegjøre for forbeholdet. Siden NRS 8 ikke gir føringer for hvordan en slik redegjørelse nå skal gis, legger Regnskap Norge til grunn at det er opp til den regnskapspliktige selv å avgjøre dette. Av hensyn til at regnskapsbrukerne lett skal kunne se og ta stilling til forbeholdet, antas det at redegjørelsen for forbeholdet i utgangspunktet bør gis umiddelbart etter underskriftene i årsregnskapet og på samme side. Hvis dette ikke er mulig, bør det være en henvisning fra underskriften til redegjørelsen. Redegjørelsen kan i slike tilfeller gis for eksempel i en frivillig årsberetning, i noteopplysninger eller i et særskilt vedlegg til årsregnskapet.

Aksjeloven § 5-5 annet og tredje ledd er konsekvensjustert i forbindelse med unntaket for små foretak fra plikten til å utarbeide årsberetning, slik at generalforsamlingen skal behandle årsregnskap og eventuell årsberetning. Tilsvarende konsekvensjustering er imidlertid ikke gjort i blant annet selskapsloven, burettslagslova og samvirkelova. Regnskap Norge legger imidlertid til grunn at det er regnskapsloven som regulerer plikten til å utarbeide årsberetning også for slike foretak. Små foretak som reguleres av slike andre lover som ikke er konsekvensjustert, er etter vår mening derfor unntatt fra plikten til å utarbeide årsberetning.

Resultatdisponering

Tidligere bestemte regnskapsloven § 3-3 fjerde ledd at årsberetningen skulle inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke fremgikk av årsregnskapet. Siden denne bestemmelsen nå er opphevet, regulerer ikke lenger regnskapsloven resultatdisponeringen for små foretak.

Som en følge av dette er også NRS 8 endret. Det fremgår nå av punkt 3.1 at små foretak anbefales å vise forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap (disponeringen) i tilknytning til resultatregnskapet. Punkt 5.3.1 presiserer at utbytte bør spesifiseres i disponeringen på ordinært utbytte, tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte. Videre bør det spesifiseres hvordan utbyttene er dekket.

Det følger av regnskapsloven § 7-1 annet ledd at opplysninger som er nødvendige for å bedømme foretakets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig, skal gis i note. Dersom disponeringen av årsresultatet ikke vises i tilknytning til resultatregnskapet, bør ledelsen ifølge NRS 8 punkt 5.3.1 derfor vurdere om det er nødvendig å vise egenkapitalnote. Dette kan være nødvendig dersom det er egenkapitalbevegelser som må forklares for at en regnskapsbruker skal kunne bedømme foretakets stilling og resultat.

Fortsatt drift og avvikling

Regnskapsloven har fått en ny § 7-46 som krever at dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, skal små foretak opplyse om usikkerheten i note.

Plikten til å gi noteopplysning når det er usikkerhet om fortsatt drift er ikke ny. Tidligere har notekravet fulgt av fanebestemmelsen i regnskapsloven § 7-1 annet ledd, jf. tidligere punkt 9.2.4.3 i NRS 8. Små foretak kunne oppfylle kravet ved å henvise til nærmere omtale i årsberetningen. Ettersom små foretak ikke lenger har plikt til å utarbeide årsberetning, er løsningen med en henvisning til årsberetningen ikke lenger aktuell.

Regnskapsloven § 7-46 stiller ikke krav om en såkalt «positiv bekreftelse» om at forutsetningen om fortsatt drift er til stede eller at det ikke er usikkerhet om fortsatt drift. Det som kreves er noteopplysninger i de konkrete situasjoner hvor det faktisk er en reell usikkerhet om fortsatt drift. NRS 8 punkt 8.13 henviser imidlertid til at regnskapsloven § 7-1 annet ledd krever at opplysninger som er nødvendige for å bedømme foretakets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig, skal gis i note. Det kan etter denne bestemmelsen likevel være behov for noteopplysninger også i tilfeller hvor ledelsens vurdering er at det ikke er usikkerhet om fortsatt drift. Dette kan være tilfellet dersom det er indikasjoner på at det foreligger usikkerhet om fortsatt drift, for eksempel negativ eller svak regnskapsført egenkapital, samtidig som det foreligger andre forhold som innebærer at det ikke vurderes å være usikkerhet. Slike andre forhold kan for eksempel være garantier fra eier om tilførsel av nødvendig kapital og likviditet.

NRS 8 punkt 8.13 presiserer at foretaket ikke skal basere regnskapet på forutsetningen om fortsatt drift hvis det, innen regnskapet avlegges av styret, blir vedtatt en intensjon om å likvidere foretaket eller innstille driften, eller fortsatt drift ikke er noe realistisk alternativ. I så fall skal det utarbeides et avviklingsregnskap. Hvis eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling, jf. regnskapsloven § 4-5, skal det opplyses om dette i prinsippnoten etter § 7-35. Ledelsen bør i tillegg vurdere om det er nødvendig å gi noteopplysning hvor det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet.

Innføring av begrenset regnskapsplikt

Regnskapsloven § 3-2 b  bestemmer at regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som oppfyller vilkårene for små foretak i § 1-6, kan utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen av årsresultat og balanse samt tilpassede tilleggsopplysninger når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Dette gjelder likevel ikke for ansvarlige selskaper der en eller flere av deltagerne er en juridisk person med begrenset ansvar.

Begrenset regnskapsplikt er ikke omhandlet i NRS 8, men er omtalt i punkt 2.1.3 av fullstendighetshensyn. Det fremgår der at anvendelse av regelen om begrenset regnskapsplikt forutsetter at det foreligger en regnskapsstandard. Frem til egen standard om begrenset regnskapsplikt foreligger, kan små foretak derfor ikke anvende andre forenklinger enn de som fremkommer av NRS 8.

Det forventes en egen regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt i løpet av 2018.

Endret notekrav om egne aksjer

Notekravet i regnskapsloven § 7-42 fjerde ledd om egne aksjer ble endret i forbindelse med endringene i regnskapsloven i desember 2017. Omtalen i NRS 8 punkt 8.7 er endret i tråd med dette.

Styrets handleplikt ved tapt aksjekapital

Bestemmelsen i aksjeloven § 3-5 om at styret har handleplikt når det antas at egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen, er opphevet (i kraft 01.07.17). Omtalen i NRS 8 punkt 2.3.2.2 er oppdatert i tråd med dette:

"Det fremgår av aksjeloven § 3-5 at styret har handleplikt dersom et selskap har lavere egenkapital enn det som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. I den grad NRS 8 åpner for regnskapsføring som innebærer at balanseført egenkapital er høyere enn reell egenkapital, f.eks. ved bruk av adgangen til å unnlate å regnskapsføre pensjonsforpliktelser som er forsikret, må selskapets styre være spesielt oppmerksom på at handleplikten er knyttet til reell egenkapital."

Lenker til aktuelle nyhetssaker:

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs