Likevel begrensninger i adgangen til kontantfakturering?

Skattedirektoratet mener at adgangen til å dokumentere kontantsalg med kontantfakturaer likevel ikke gjelder for alle bokføringspliktige og alle typer kontantsalg.

Del

Bokføringsforskriften § 5-4-1 tredje ledd bestemmer at kontantsalg ikke kreves registrert i et kassasystem dersom den bokføringspliktige utsteder salgsdokument (kontantfaktura) i samsvar med delkapittel 5-1. Unntaket ble foreslått opphevet, men etter en høringsrunde ble det likevel beholdt. Les mer om dette her.

I en prinsipputtalelse av 7. januar 2019 kommer Skattedirektoratet til at adgangen til kontantfakturering likevel ikke skal gjelde generelt for alle bokføringspliktige med kontantsalg.

Skattedirektoratet henviser innledningsvis til at kontantfakturaunntaket og ordlyden i bokføringsforskriften § 5-4-1 tredje ledd viser til "den bokføringspliktige" uten at det er angitt noen positivt eller negativ avgrensning av hvem dette omfatter. Dette kan ifølge Skattedirektoratet forstås slik at unntaket kan benyttes av alle som ved kontantsalg utsteder salgsdokument (kontantfaktura) i samsvar med delkapittel 5-1. Det er denne forståelsen Regnskap Norge så langt har lagt til grunn og kommunisert til sine medlemmer, blant annet basert på tidligere signaler fra Skattedirektoratet.

Nå mener imidlertid Skattedirektoratet at unntakets anvendelsesområde og hvem det gjelder må fortolkes snevert, i tråd med bestemmelsens plassering, forarbeider og formål.

Plassering

Overskriften på bestemmelsen er Ambulerende og sporadisk kontantsalg mv. Bestemmelsens første ledd omhandler bokføringspliktige som driver ambulerende og sporadisk kontantsalg som ikke overstiger 3G og virksomheter med kontantsalg mindre enn kr. 50 000 i løpet av et regnskapsår, det vil si en relativt sett begrenset gruppe bokføringspliktige. Sett i sammenheng med den snevre gruppen som dekkes av første ledd og overskriften i bestemmelsen, antar Skattedirektoratet at også øvrige unntak som utledes av 'mv.' i overskriften, det vil si kontantfakturaunntaket, er snevert.

Forarbeider

Skattedirektoratet henviser til at også bestemmelsens forarbeider tilsier et snevert anvendelsesområde for adgangen til kontantfakturering.

Skattedirektoratet legger til grunn at forarbeidene peker på virksomheter som normalt benytter fakturaløsninger hvor identifisering av kunden er "en nødvendig del av prosessen for å kunne levere en vare eller yte en tjeneste". Dette kan ifølge Skattedirektoratet være virksomheter som regelmessig har kredittsalg hvor kunden faktureres i ettertid, eller virksomheter med løsninger som håndterer pasientopplysninger og som utsteder kontantfaktura på navngitt kunde i den forbindelse. Også virksomheter med integrerte ordre/faktura-systemer, hvor gjester registreres ved bestilling av rom, passasjerer ved bestilling av lufttransport eller lignende, vil etter dette kunne bruke kontantfaktura. Skattedirektoratet legger videre til grunn at kontantfaktura kan benyttes når virksomheter som nevnt sporadisk omsetter andre type varer/tjenester, for eksempel en tannleges salg av tannkrem.

Formål

Slik Skattedirektoratet forstår intensjonen og formålet med  unntaket, omfatter det ikke virksomheter som driver regulær detaljhandel/tjenesteyting og innretter seg med en løsning som krever registrering av personopplysninger ved kontantsalg. 

For enkelte bransjer mener Skattedirektoratet at konklusjonen støttes av de særskilte kravene i bokføringsforskriften delkapittel 8 til registreringer på kassasystemet / spesifikasjoner i Z-rapport. Det vises til delkapittel 8-3 for frisørvirksomhet og skjønnhetspleie og delkapittel 8-5 for serveringssteder. Virksomheter som driver delt virksomhet, for eksempel et hotell med en egen restaurant eller som har en bar i resepsjonsområdet, må etter dette benytte kassasystem for serveringsstedet. Tilsvarende gjelder ved kontantsalg ombord på et fly eller et annet transportmiddel.

Regnskap Norges kommentarer

Regnskap Norge mener at det er uheldig at Skattedirektoratet nå kommer med en innsnevrende fortolkning av unntaket som tillater bokføringspliktige å dokumentere kontantsalg med bruk av kontantfakturaer (kontantnotaer). Skattedirektoratets forståelse følger ikke direkte av bestemmelsens ordlyd, noe direktoratet selv også påpeker, og er i strid med tidligere signaler fra direktoratet. Videre skaper Skattedirektoratets forståelse til dels vanskelige avgrensningsspørsmål når det gjelder hvilke bokføringspliktige som kan benytte unntaket og for hvilke typer kontantsalg. Dette gir et uklart regelverk som er vanskelig tilgjengelig og lite praktisk.

Særlig uheldig er det også når Skattedirektoratet i sin uttalelse henviser til at urettmessig bruk av kontantfaktura etter dette uklare regelverket anses som manglende oppfyllelse av kravet til å bruke kassasystem, jf. bokføringsloven § 10a, og at det i slike tilfeller kan det ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med skatteforvaltningsloven § 14-7 første ledd bokstav d.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs