Hvorfor merker de næringsdrivende lite til forenklingene og hva kreves for å lykkes?

Forenklingskonferansen 2018 gikk av stabelen 11. september, og her er vår oppsummering.

Del
Statssekretær Magnus Thue stilte fra Næringsdepartementet

Fungerende administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, innledet konferansen med å oppsummere noen av utfordringene som rammer næringslivet fremover, som økte kostnader i offentlig sektor og mindre oljeinntekter. Hans svar på utfordringene er at det må skapes 1 million nye jobber innen 2050.

Kriterier, forenklinger og forutsigbarhet

Det må være enkelt å skape arbeidsplassene. Forenklinger bør skape nye arbeidsplasser. For å klare å gjennomføre det må vi se på enkeltregler, digitaliseringen og være kritisk til innføring av nye regler.

Det ligger i politikeres natur å endre, med noen ganger bør man fjerne noe i stedet for å komme med noe nytt. Alt må gjøres i rammen av å skape nye arbeidsplasser, og forutsigbarhet er et nøkkelord, sa Almlid.

Konferansier, administrerende direktør i Regnskap Norge, Christine Lundberg Larsen hevdet at det nok er noen forenklinger igjen å vedta før næringslivet opplever betydelige endringer. Nye regelverk står i veien for dette.

Forenklingsarbeid er et av Regjeringens største prioriteringsområder

Statssekretær for Næringsdepartementet, Magnus Thue, fastslo at: – Forenklinger er et av våre største prioriteringsområder. Det skal bli lettere å drive bedrift i Norge. Næringslivet skal bruke minst mulig tid på å dokumentere etterlevelse av regelverket og mer tid på å faktisk etterleve det. Vi følger godt med på regelverk som gir merarbeid, og jobber med balansen mellom kontrollsystem som luker ut kjeltringer og hensynet til alle de andre.

Myndighetene har forenklet for 15 milliarder i perioden 2011–2017, herunder forenklinger i regelverk, løsninger for rapporteringer og digital flyt. For de neste fire årene skal de forenkle for ytterligere ti milliarder.

Det offentlige skal bare innhente opplysninger én gang. Når vi får til dette enda bedre vil innhenting skje raskt og kostnadseffektivt. Målet er å redusere belastningen som påføres næringslivet.

Krav om involvering av berørte før beslutninger fattes

Direktør i Direktoratet for økonomistyring (DFØ), Hilde Singsaas, forklarte hvordan gode utredninger bidrar til at det ikke alltid er de som roper høyest som får gjennomslag og bidrar til bedre samordning på tvers i staten. Utredningsinstruksen har gitt enklere og mer konkrete bestemmelser, og stiller et tydeligere krav om involvering av berørte parter.

Det er viktig å spørre seg hva problemet er, og hva vi vil oppnå. Videre må man se på hvilke tiltak som er relevante, og hvilke spørsmål disse reiser. Hva er virkningen av tiltakene, varigheten av dem og hvem blir berørt? Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

Manglende problembeskrivelse og utydelige mål

Mange utredninger mangler problembeskrivelse og har utydelige mål. Størst er mangelen på alternative tiltak. Nytten overselges, mens kostnaden ofte undervurderes. Departementene scorer best på det å gi anbefalinger. Men når virkningene ikke er nøye utredet har ikke en anbefaling all verden av verdi.

Hvorfor er det så vanskelig? Hva synes departementene? Mange peker på tidspress og manglende ressurser. Mange synes kravene oppleves som høye. Å vurdere (nytte-)virkningene er det vanskeligste.

Hva kan vi gjøre?

Myndighetene bør tilpasse ressursbruken til sakens omfang. Det er tross alt bedre å gjøre litt enn ikke noe. De bør også trekke inn fagfolk fra ulike sektorer. Vi er nødt til å leve med at det alltid er noe usikkerhet. Staten må kunne ta risiko. Med en god utredning minimeres denne og vi får en bevisst holdning til risikoen vi nødvendigvis må ta.

DFØ forvalter utredningsinstruksen for å bedre beslutningene, og samarbeider med andre virksomheter som også skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag, som Regelrådet og Digitaliseringsrådet.

Gode utredninger er avgjørende for at vi skal lykkes med å nå de målene som er satt – og få mest mulig velferd for fellesskapets ressurser. Det er utfordrende for statlige virksomheter å lage gode utredninger, og det er fortsatt forbedringspotensial. Vi har likevel grunn til å være optimistiske, avsluttet Hilde Singsaas sitt innlegg med.

Bare 1 % av næringslivet mener de har merket effekten av forenklingstiltak i stor grad

Administrerende direktør i Revisorforeningen, Per Hanstad, tok oss gjennom Forenklingsundersøkelsen fra august i år.

Undersøkelsen gir en indikasjon på hvordan næringslivet opplever forenklingstiltakene i praksis, hvor utvalget representerer et tverrsnitt av smb-bedriftene i Norge.

Kun 1 % av bedriftene mener at de i svært stor grad har merket effekten av tiltak for forenklinger i næringslivet. Ytterligere 7 % har merket effekten i stor grad.

43 % svarer at de i svært liten grad har merket effekten, mens 28 prosent mener de i liten grad har merket det.

77 % synes ikke det er så vanskelig å drive virksomhet i Norge, men 23 % synes det er vanskelig eller svært vanskelig – og det er for mye.

Verst for de minste bedriftene

Det er de minste virksomhetene som synes det er vanskeligst. Det er ganske naturlig med tanke på at større virksomheter har flere kompetansepersoner. Men det bør gjøres enklere for mange oppstartsbedrifter som skal bidra til å skape nye arbeidsplasser. Her er det store muligheter på mange regelområder for å differensiere i større grad, mente Hanstad.

Ingen bedrifter føler det er verdiskapende å sende rapporter til myndighetene. Det ligger i sakens natur.

Politikerne bør vite om konsekvensene av vedtakene de fatter

Sandra Riise, leder av Regelrådet, ønsker å bidra til at det i minst mulig grad opprettes nye regler som ikke er hensiktsmessige eller gir unødvendige kostnader for næringslivet. 

Det handler om kvaliteten på regelverksutviklingen. Det er en selvfølge at politikerne bør vite om konsekvensene av vedtakene de fatter. Regelrådet kartlegger alle høringer som berører næringslivet og ser på konsekvensene for næringslivet.

Regelrådet stiller spørsmål ved om de har tilstrekkelig autoritet

Forslagene de mottar til vurdering mangler ofte forenklinger, konsekvensvurdering for næringslivet og tallfesting av kost-nytte. Det er generelt for dårlige vurderinger av alternativer og regulering.

Regelrådet er usikre på i hvor stor grad forvaltningen hensyntar vurderingene deres. De har gjort få funn hvor vurderingene er vektlagt. Kun halvparten av alle høringer blir sendt til Regelrådet. Det er en del stykkvise og oppdelte regelprosesser, og det er ikke bra. Et eksempel på dette er reguleringer av finansbransjen. Gjennomgående har det ikke vært vurderinger av konsekvenser for næringslivet. Sandra Riise mener at samarbeidet på tvers i forvaltningen bør bli bedre.

Lang saksbehandlingstid

Saker har overraskende lang behandlingstid, og Regelrådet etterlyser at det bør sees mer på hvordan saksbehandlingssakene kan effektiviseres. Hva skjer med høringsuttalelsene til en forskrift? – Der vi klarer å spore noe er det få henvisninger til høringsrunder. Det er lite inspirerende.

Regelrådet hevder de i dag ikke har tilstrekkelig politisk oppmerksomhet, og ønsker at nye lovforslag bør inneholde Regelrådets konklusjon. – Vi ønsker oss litt mer bevisste politikere som stiller krav, med fokus på effektivisering og digitalising – og hensynet til SMB-markedet, sa Riise i sitt innlegg.

Vi må vi gjøre det enkelt for privat næringsliv!

Christine Lundberg Larsen avrundet konferansen. – Når svaret på utfordringene er 1 million nye arbeidsplasser, og disse må komme i privat næringsliv, må vi gjøre det enkelt for det private næringslivet. Det er derfor oppløftende å høre Magnus Thue si at det fortsatt skal bli enklere, som å få gjennomført at det offentlige skal innhente opplysninger kun én gang. 

Regnskap Norge for fortsatt forenkling!

Det er gjennomført mange gode forenklingstiltak de siste årene, men det er fortsatt veldig mye å ta tak i. Vi vil stille oss til rådighet for å diskutere hvert enkelt forenklingsforslag nærmere, og bidra til gode prioriteringer og løsninger i arbeidet fremover.

Forenklingskonferansen er et arrangement i regi av Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs