Slik vurderes de mest brukte regnskapssystemene i 2017

Her er resultatene fra årets undersøkelse om regnskapssystemer og teknologiutvikling. Du får også vite hvor stor andel av oppgavene regnskapsbransjen selv tror kan automatiseres, og når det tidligst vil skje.

Del

Årets undersøkelse var avgrenset til kun regnskapssystemene siden det er disse vi opplever størst interesse for. Den ble gjennomført i perioden 8. september til 29. september, og det ble sendt 1 påminnelse underveis. Undersøkelsen ble besvart av totalt 1 652 personmedlemmer og det tilsier en responsrate på 29 prosent. Antall faktiske besvarelser er nær doblet sammenlignet med i fjor. Dette skyldes primært at nedslagsfeltet ble utvidet fra å gjelde daglig leder til å omfatte alle personmedlemmer tilknyttet en regnskapsbedrift. Vi vurderer datagrunnlaget til å ha god statistisk utsagnskraft, men tar forbehold om at det kan være feilmarginer knyttet til resultatene.

Type regnskapssystem og teknologiske kapabiliteter

Hvorvidt et regnskapssystem skal kategoriseres som enten skybasert eller tradisjonelt er ikke nødvendigvis en enkel oppgave. I siste utgave (utg. 2 – 2017) av Finansavisens bilag «R - Regnskap, Revisjon, Rådgivning» kan vi lese at direktørene hos to veletablerte systemleverandører faktisk er uenig om hvem som egentlig leverer et fullverdig skybasert system. Når ikke engang de har en felles forståelse av hvem som er hva illustrerer det at vurderingen kan være både sammensatt og kompleks.

Vi dristet oss likevel til å spørre om hvilken type regnskapssystem(er) medlemsbedriftene benytter.  Det vi la til grunn var at i et skybasert system er selve programvaren og tilhørende data tilgjengelig via nettleser på en enhet (laptop/nettbrett) koblet til internett. Det er standardisert og krever ingen installasjon. Et tradisjonelt system kjennetegnes først og fremst ved at programvaren krever installasjon og må lagres enten lokalt på egen pc eller på server. Det vanligste er nok at programvare og tilhørende data oppbevares og blir gjort tilgjengelig av en ASP leverandør (Application Service Provider).

Det vi kan lese ut at resultatene, i tillegg til at klassifiseringen i seg selv kan være vanskelig, er at flere respondenter antagelig har telt med regnskaper som føres på kundens systemer. I utgangspunktet var det ment å kun omfatte regnskapsbedriftens egne systemer, men nå er ikke denne grensedragningen nødvendigvis bare enkel siden systemleverandørene, og spesielt de skybaserte, ofte tilbyr ulike forretnings- og partnerskapsmodeller til regnskapsbedriftene og deres kunder.

Type regnskapssystemDiagram 1, type regnskapssystem, svar fra daglig leder i regnskapsbedriften, N = 652

 

Sammenlignet med i fjor er andelen som benytter et skybasert system omtrent lik, men da hadde vi ikke med kategorien «både skybasert og tradisjonelt» og resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Vi registrerer likevel en utvikling som peker i retning av at regnskapsbedriftene stadig utvider repertoaret av systemer de kan føre regnskaper i.   

Videre har vi kartlagt hvilke teknologiske kapabiliteter regnskapsbedriftene kan tilby kundene sine. I diagram 2 nedenfor er resultatene brutt ned på bakgrunn av hvilken type system regnskapsbedriften benytter.

Teknologiske kapabiliteterDiagram 2 – teknologiske kapabiliteter – svar fra daglig leder i regnskapsbedriften, N = 652

 

Disse resultatene indikerer at andelen regnskapsbedrifter som henger godt med i timen på teknologiområdet faktisk er ganske høy.  I sum kan hele 7 av 10 regnskapsbedrifter tilby kundene alltid oppdaterte regnskaper, online tilgang til egne regnskapsdata, automatisert bilagsflyt og muligheten til å jobbe i et felles regnskapssystem.

Selv hos de som bruker tradisjonelle systemer er de moderne kapabilitetene relativt utbredt. Vi antar dette har sammenheng med at flere leverandører (av tradisjonelle systemer) har utviklet nettbaserte tilleggsapplikasjoner/-moduler som gjør at systemet oppleves som en slags hybrid mellom sky- og tradisjonell løsning. Hvis vi tenker at en hybridløsning minimum må omfatte automatisert bilagsflyt, betalingsløsninger og alltid oppdaterte regnskaper, vil 6 av 10 regnskapsbedrifter som bruker tradisjonelle systemer falle inn under hybridkategorien.

 

De mest brukte regnskapssystemene

I rangeringen over de mest brukte systemene er det viktig å ha i mente at prosentandelene er basert på antall regnskapsbedrifter som benytter systemene, og ikke antall brukere. Det betyr at hver regnskapsbedrift teller bare 1 gang, selv om de er 1 eller 500 ansatte.

Kriteriene for å komme med på listen er noe skjerpet i forhold til fjoråret. Kravet er at hvert system må brukes av minimum 5 regnskapsbedrifter og 15 personmedlemmer. Dette fordi systemets markedsandel og hvor fornøyd brukerne er med systemet skal få et likt utgangspunkt.

Konsekvensen ble at Matrix og Sumango falt ut av listen. Samme med Visma Avendo og Visma Scenario. Kategorien «Annet» er for øvrig heller ikke tatt med i diagrammet da systemene som ble nevnt enten har marginal brukerandel eller ikke er å anse som et regnskapssystem.

Vi sitter igjen med totalt 20 regnskapssystemer, og når de rangeres på bakgrunn av antall medlemsbedrifter som benytter de blir resultatet som følger: 

Markedsandel regnskapssystemerDiagram 3, markedsandeler og endring i målt markedsandel fra året før, svar fra daglig leder i regnskapsbedriften, N = 652

 

Visma Business troner fremdeles på toppen, men har en relativt markant tilbakegang i forhold til i fjor. Det kompenseres imidlertid av at Visma e-Accounting har stor fremgang, og samme med Tripletex som også eies av Visma. Ellers er det verdt å merke seg at det relativt nye regnskapssystemet PowerOffice GO på kort tid har rukket å kapre en god markedsandel.

 

Rangering av skybaserte systemer

Nedenfor følger en rangering av de skybaserte regnskapssystemene, basert på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd. Gjennomsnittlig score er angitt langs venstre akse i modellen. 

Rangering av skybaserte systemer
Diagram 4, mest fornøyde brukere, svar fra alle personmedlemmer, N = 1 329

 

Førsteplassen går også i år til PowerOffice GO, og denne gangen troner de alene på toppen. Xledger klatrer to plasser fra i fjor og kaprer andreplassen, mens Tripletex faller fra fjorårets delte førsteplass til tredjeplass i år. 

 

Rangering av tradisjonelle systemer

Nedenfor følger en rangering av de tradisjonelle regnskapssystemene, basert på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd. Gjennomsnittlig score er angitt langs venstre akse i modellen. 

Rangering av tradisjonelle regnskapssystemer
Diagram 5 mest fornøyde brukere, svar fra alle personmedlemmer, N = 1 598

 

I denne kategorien har vi også samme vinner som i fjor. Førsteplassen går til Agro Økonomi, og denne gangen står de alene igjen på toppen (delt førsteplass med InfoEasy i fjor). Andreplassen deles mellom Uni Micro og Duett, og det betyr at Uni Micro beholder fjorårets plassering mens Duett rykker opp et hakk på pallen (tredjeplass i fjor).  Tredjeplassen går til Visma Business, opp fra sjetteplass i fjor.

 

Fornøyd og brukernivå

Nytt av året er at vi spurte om medlemmenes ferdighetsnivå, og hvor lenge de har brukt systemet. Det vi ser er at det er en sterk korrelasjon mellom hvor fornøyd brukerne er med systemet og deres ferdighetsnivå. I snitt er avanserte brukere 0,8 poeng mer fornøyd enn brukere på grunnleggende nivå.

Tilsvarende mønster finner vi også når hvor lenge brukerne har anvendt systemet ses i sammenheng med hvor fornøyd de er. De som har brukt systemet lengst, det vil si 4 år eller mere, er i snitt 0,8 poeng mer fornøyd enn de som bare har brukt systemet i inntil 1 år.

Både ferdighetsnivå og varighet har derfor stor betydning for hvor fornøyd brukerne er. Dette gjelder både for skybaserte og tradisjonelle systemer.

 

Viktigste forhold for valg av skybasert system

Et klart fokusområde i årets undersøkelse var å kartlegge både motivasjonen og gevinsten av å ligge i forkant på teknologiområdet. Siden det ikke finnes noe universal definisjon på hva det faktisk innebærer å ligge i forkant, eller hvilke kriterier som bør ligge til grunn for å oppnå en slik status, har vi valgt å bruke de skybaserte systemene som indikator. Dette har også sammenheng med at teknologiutviklingen uansett går i retning av skybasert programvare, og det er rimelig å anta at de fleste systemleverandørene før eller senere ender opp der.

Vi spurte derfor brukerne av skybaserte systemer om hvilke fordeler de la størst vekt på da de valgte et skybasert regnskapssystem. Resultatene er gjengitt i trekartdiagrammet nedenfor. Diagrammet må tolkes slik at kvadratenes størrelse er proporsjonal med antall ganger forholdet er valgt. I tillegg benyttes ulike farger for å gruppere forhold som er valgt omtrent like mange ganger. Grupperingen blir derfor også en rangering fra 1 til 5, hvor 1 angir aller viktigste forhold og 5 angir de minst viktige forhold. 

Viktigste fordeler ved å velge skybasertDiagram 6, viktigst for valg av skybasert system, svar fra alle personmedlemmer, N = 1 125

 

Aller viktigste årsak til å velge skybasert er muligheten for at kunde og regnskapsfører kan jobbe i samme system. Dette forholdet er valgt hele 726 ganger. Vi ser også av flere fritekstsvar at kundene driver denne utviklingen. Enkelte forteller at kundene langt på vei krever at regnskapsbedriften fører regnskapet deres i et skybasert system, da gjerne et system som kunden allerede har bestemt seg for.

 

Viktigste gevinster av å ta i bruk et skybasert system

En ting er de viktigste salgsargumentene man la vekt på ved valg av system, men en annen ting er hvilke gevinster og synergier man opplever etter å ha tatt det i bruk. Dette har vi nå kartlagt og håper resultatene kan bidra til avskoging i en stadig tettere teknologijungel.

Logikken i trekartdiagrammet er som beskrevet ovenfor. Kvadratenes størrelse er proporsjonal med antall svar, og fargene grupperer forhold som er valgt omtrent like mange ganger. Gruppe 1 angir de  aller viktigste forholdene og 5 de minst viktige.

Viktigste gevinster av å velge skybasertDiagram 7, viktigste gevinster etter valg av skybasert system, svar fra alle personmedlemmer, N = 1 125

 

Diagrammet viser helt tydelig at det er tettere relasjoner og samarbeid med kundene - samt bedre arbeidsflyt - som er de viktigste gevinstene av å velge skybasert. De mer bedriftsøkonomiske forholdene synes imidlertid å være minst viktig. Dette har vi for øvrig sett nærmere på og vil presentere noen nøkkeltall om økonomi avslutningsvis i denne artikkelen.

 

Fremtidsscenario

I 2013 publiserte forskerne Osbourne og Frey resultatene av et studie der de hadde analysert hvordan forventede teknologiske endringer vil påvirke yrkesstrukturen i fremtiden. De kom frem til at nær 50 prosent av jobbene i USA kan bli fullstendig automatisert i løpet av et par tiår. Resultatene er senere anvendt på finske og norske yrkesdata, og for Norges del kom man da frem til at 33 prosent av jobbene står i fare. Dette høres unektelig dramatisk ut, men at jobber forsvinner på grunn av tekniske nyvinninger er samtidig ikke noe nytt.

I henhold til Osbourne og Frey sine analyser er det 98 prosent sannsynlighet for at yrket «Bookkeeping, Accounting og Auditing Clerks» vil bli automatisert. Nå er ikke verken oppgavene eller ansvarsområdene, som denne yrkestittelen bygger på, nødvendigvis overførbare til norske forhold og kjerneoppgavene til en autorisert regnskapsfører. Vi ville derfor få medlemmenes vurdering av hvor stor andel av arbeidsoppgavene de tror vil kunne utføres av avansert teknologi i løpet av de nærmeste årene. Resultatet ser du i bildet nedenfor.

Fremtidsscenario
Bilde 1, andel oppgaver som kan utføres av teknologi, svar fra alle personmedlemmer, N = 1 502

 

Prognosen er faktisk på hele 45 prosent og dette må nesten sies å være en spenstig spådom. Selv om det finnes eksempler på at yrker mer eller mindre forsvinner på grunn av teknologiske fremskritt så behøver det ikke å skje. For eksempel kan ny teknologi før til en mer effektiv produksjon, som igjen fører til færre arbeidstimer per produsert enhet. Bedriften kan da tilby lavere markedspriser og likevel opprette lønnsomheten og avkastningen til eierne. Lavere pris generer økt etterspørsel i nye og eksisterende markeder. Økt etterspørsel betyr økt produksjon, og denne vekstimpulsen kan være så sterk at den kan gi et samlet antall ansatte som er høyere enn før effektiviseringen fant sted. Dette omtales gjerne som «rebound»- effekter i litteraturen. Dersom regnskapsproduksjonen skulle bli betydelig effektivisert, og priser på regnskapstjenester faller som en konsekvens, vet vi at det fremdeles er mange store private og offentlige virksomheter i Norge som ikke har satt bort regnskapet. Slik sett kan teknologiutviklingen like gjerne bidra til at det åpnes nye dører for regnskapsbransjen.

Videre er det rimelig å anta at kun teknologiinvesteringer som er lønnsomme faktisk vil bli gjennomført. Hypotesen er likevel at på lang sikt vil lønnskostnader vokse mer enn kapitalkostnader, og at det er derfor mer snakk om når det vil skje – ikke om det vil skje.

Det bringer oss over på tidsaspektet som er veldig viktig for om det oppstår omfattende ledighetsproblematikk. Dersom 45 prosent av arbeidsoppgavene skulle forsvinne «over natten» ville det få alvorlige konsekvenser for regnskapsbransjen. Vi har imidlertid spurt medlemmene om hvor lang tid det tar før avansert teknologi kommer for fullt og resultatet er gjengitt i bildet nedenfor.

Tidsperspektiv
Bilde 2, antall år før teknologien kommer for fullt, svar fra alle personmedlemmer, N = 1 429

 

Det bør kanskje presiseres at teknologiene kommer tidligst om 4,2 år. Tidsestimatet er påvirket av at siste svaralternativ for spørsmålet var «6 år eller mer». Dette har imidlertid blitt vektet som nøyaktig 6 år i beregningen av det totale tidsestimatet. Vi tar altså ikke høyde for perioden etter år 6, selv om kategorien egentlig angir en tidsperiode av udefinert varighet.

Når fremtidsscenario og tidshorisont ses i sammenheng blir produktet at 45 prosent av arbeidsoppgavene, som regnskapsfører utfører i dag, kan erstattes av avansert teknologi allerede om drøyt 4 år. Nå bruker omstillinger og endringer i yrkesstrukturer heldigvis å ta noe lenger tid enn man kanskje tror. Vi velger derfor å tolke resultatene som en indikasjon på retningen for regnskapsyrket fremover i tid, men ikke en fasit på når dette faktisk vil skje og i hvilket omfang.

 

Omsetning og årsresultat før skatt etter type regnskapssystem

Avslutningsvis vil vi presentere noen tabeller for fordeling av omsetning og årsresultatet i forhold til type regnskapssystem. For å finne fordelingen stiller vi alle verdiene opp på rad, fra lavest til høyest.  Dernest presenterer vi terskelverdiene hvor en viss prosentandel er over og under. For eksempel angir 10% det resultatet som 10 prosent ligger under og 90 prosent over. 25% angir nivået hvor 25 prosent ligger under og 75 prosent over. Dette gjør vi for 50 prosent- (median), 75 prosent- og 90 prosent-nivåene. I tillegg rapporterer vi gjennomsnittsnivået.

Omsetning per sysselsatt. NOK

Type system
10%
25%
50% (median)
Snitt
75%
90%
Skybasert
286 390
545 924
750 750
756 185
990 714
1 230 921
Tradisjonelt
322 564
650 000
864 138
862 065
1 078 469
1 232 333
Både skybasert og tradisjonelt
499 333
675 543
859 277
890 567
1 023 964
1 250 000
Totalt
381 515
639 908
840 000
851 222
1 035 500
1 234 667

 

Omsetning per oppdrag. NOK

Type system
10%
25%
50% (median)
Snitt
75%
90%
Skybasert
13 500
19 541
30 152
42 728
51 074
80 595
Tradisjonelt
15 093
22 733
34 212
43 389
50 708
69 899
Både skybasert og tradisjonelt
15 551
24 282
36 651
43 388
51 080
72 000
Totalt
14 035
22 372
35 000
43 340
50 878
73 479

 

Årsresultat før skatt per sysselsatt. NOK

Type system
10%
25%
50% (median)
Snitt
75%
90%
Skybasert
-7 000
10 539
44 949
114 336
141 468
450 000
Tradisjonelt
40
31 019
73 115
148 781
192 111
416 454
Både skybasert og tradisjonelt
0
12 699
59 014
129 064
146 449
372 774
Totalt
0
14 818
63 600
132 981
160 000
389 446

 

Årsresultat før skatt per oppdrag. NOK

Type system
10%
25%
50% (median)
Snitt
75%
90%
Skybasert
-125
429
2 198
6 218
7 677
19 914
Tradisjonelt
2
1 289
3 370
7 001
8 446
18 458
Både skybasert og tradisjonelt
0
535
2 471
6 310
6 959
15 000
Totalt
0
736
2 800
6 535
7 500
15 401


Disse tabellene viser at både topplinje og bunnlinje varierer en del, men hvis vi tar utgangspunkt i medianverdiene ser det ut til at regnskapsbedrifter som bruker tradisjonelle systemer leverer de beste økonomiske resultatene.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs