Forslag om ny stiftelseslov

Det foreslås blant annet å oppheve skillet mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser, og at alle stiftelser bør være underlagt ekstern revisjon.

Del

I pressemeldingen om lovforslaget som fremmes i NOU 2016: 21 Stiftelseslov trekker Næringsdepartementet frem følgende sentrale punkter i forslaget:

  • Foreslår en ny lov om stiftelser.
  • I det nye lovforslaget ligger det forslag om betydelige forenklinger, blant annet i reglene om saksbehandling ved omdanning.
  • Foreslår å oppheve skillet mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser, med andre ord at næringsdrivende stiftelser ikke lenger skal være en egen kategori.
  • Utvalget foreslår at utdelingsstiftelser skal kunne delegere myndigheten til å beslutte visse utdelinger til daglig leder.
  • Det anbefales at alle stiftelser skal ha plan for både formålsrealisering og kapitalforvaltning.
  • Utvalget foreslår at enkle vedtektsendringer som gjelder administrative forhold kan registreres uten forutgående søknad til Stiftelsestilsynet. Samtidig vil formålsendringer og endringer som den som opprettet stiftelsen har lagt vesentlig vekt på, fremdeles måtte godkjennes av tilsynet. Dette vil bidra til at tilsynet kan bruke ressursene sine bedre.

Nærmere om lovutkastet

I det følgende oppsummeres hvordan den nye stiftelsesloven foreslås bygget opp, sammen med noen vesentlige punkter fra lovforslaget.

Ingen endringer i definisjonen av hva en stiftelse er

Kapittel 1 i lovutkastet fastsetter lovens virkeområde og inneholder også enkelte andre innledende bestemmelser. Lovutkastet gjelder i likhet med gjeldende lov for stiftelser, og det foreslås ingen endringer i definisjonen av hva en stiftelse er. 

Kapittel 2 gjelder Stiftelsestilsynet og Stiftelsesregisteret. Stiftelsestilsynets sentrale rolle som tilsynsorgan for alle stiftelser har bidratt sterkt til en økt tillit til stiftelsesinstituttet. Utvalget mener derfor at Stiftelsestilsynet bør videreføres i sin nåværende form, og foreslår av den grunn ingen endringer i reglene om tilsynets organisasjon og oppgaver. Utvalget mener også at Stiftelsesregisteret bør videreføres som et eget register som føres av Stiftelsestilsynet. Hovedgrunnen til dette er sammenhengen mellom Stiftelsesregisteret og Stiftelsestilsynets forvaltningsoppgaver og tilsynsvirksomhet. 

Forenklinger i fremgangsmåten ved opprettelse av stiftelse

Lovutkastets kapittel 3 fastsetter nærmere regler om framgangsmåten ved opprettelse av en stiftelse. Det er foreslått enkelte forenklinger i disse reglene, blant annet slik at det ikke lenger stilles krav om åpningsbalanse. Derved blir også prosedyren ved melding til Stiftelsesregisteret enklere.

Utvalget har lagt til rette for å bruke elektroniske løsninger, blant annet ved å åpne for at stiftelsesdokumentet kan opprettes elektronisk. Det er dermed også lagt til rette for elektronisk melding av stiftelsene, og samordning mellom opprettelsen av stiftelsesdokumentet og meldingen, slik vi i dag har for aksjeselskaper. I tillegg har utvalget gjort enkelte mindre endringer i resten av loven med sikte på å gjøre den teknologinøytral.

Grunnkapitalen på minimum 100.000 kroner skal kun kunne endres ved sammenslåing eller deling av stiftelsen, og handlingsplikten ved tap av egenkapitalen presiseres

Kapittel 4 i lovutkastet gjelder stiftelsenes kapital. Utvalget foreslår at minste grunnkapital fremdeles skal være på 100 000 kroner. Til forskjell fra gjeldende lov, skal det beløpet som ved opprettelsen av stiftelsen vedtektsfestes som stiftelsens grunnkapital stå fast. Dette betyr at det beløpet som i vedtektene er angitt som stiftelsens grunnkapital, ikke skal eller kan endres ved senere tilførsel av kapital. Grunnkapitalen blir således en historisk størrelse som skal gå fram av stiftelsenes vedtekter og i stiftelsenes regnskap. Unntak gjelder i forbindelse med sammenslåing eller deling av stiftelsen. 

Utvalget foreslår regler som presiserer styrets ansvar for kapitalforvaltningen. Dette må ses i sammenheng med den nevnte utviklingen i retning av større stiftelser med en betydelig egenkapital.

Det foreslås at styret skal utarbeide en plan for kapitalforvaltningen. Krav om en slik plan vil presisere styrets ansvar og være et nyttig styringsverktøy ved kapitalforvaltningen. Lovbestemmelsen er gjort gjeldende for alle stiftelser, men er utformet slik at planen kan tilpasses de enkelte stiftelsene, og vil derfor ikke påføre små stiftelser med en enkel kapitalforvaltning merarbeid av betydning.

Lovutkastet pålegger styret en særlig handleplikt ved tap av stiftelsens egenkapital. Dette vil bidra til å presisere styrets særlige ansvar i en slik situasjon, og eventuelt sette i verk tiltak for å rette opp situasjonen.

Styrets ansvar presiseres, og det kreves at to av styrets minimum tre styremedlemmer skal være uavhengige av oppretteren

Kapittel 5 inneholder regler om stiftelsens organisasjon, dvs. om stiftelsens styre, daglig leder og i tillegg andre organer som stiftelsen etter loven kan ha. Utvalget foreslår ikke omfattende endringer i disse reglene, men foreslår en noe mer detaljert regulering av spørsmålene enn i gjeldende lov.

De nye reglene som utvalget foreslår vil presisere styrets oppgaver og ansvar på områder som også i dag hører under styrets sentrale ansvarsområde, gjøre saksbehandlingsreglene lettere tilgjengelige og gi svar på spørsmål som erfaringsmessig oppstår i styrearbeidet. Loven vil på denne måten klarere få fram hva som forventes av styremedlemmene, og dermed gjøre styrearbeidet lettere.

Utvalget foreslår i organisasjonskapittelet enkelte nye regler som markerer stiftelsens selvstendighet, verner om stiftelsens formål og kapitalgrunnlag og stiftelsenes særpreg som organisasjonsform.

Det foreslås at stiftelser minst skal ha tre styremedlemmer og at minst to av styremedlemmene skal være uavhengige av oppretteren og den som har skutt inn grunnkapital i stiftelsen. I dag kan styret bestå av bare ett styremedlem, og det stilles kun krav om ett uavhengig styremedlem.

Utvalget foreslår også regler som presiserer styreansvaret, medregnet styrets tilsynsansvar overfor daglig leder. Utvalget foreslår at det lovfestes en generalklausul som rammer styrets, daglig leders og visse andre personers misbruk av sin posisjon i stiftelsen til skade for denne. Utvalget foreslår også en ny regel om avtaler mellom stiftelsen og styremedlemmer og andre nærstående. Den siste bestemmelsen har til formål å sikre at slike avtaler ikke inngås i strid med stiftelsens interesser og at avtalene blir dokumentert.

Reglene om gjennomføring av stiftelsens formål legges i eget kapittel

Lovutkastets kapittel 6 inneholder regler om gjennomføringen av stiftelsens formål, medregnet utdelinger og annen bruk av stiftelsens midler. Disse reglene er så sentrale at utvalget mener at de bør skilles ut i et eget kapittel, og dessuten bygges noe ut.

Utkastet slår fast styrets ansvar for å gjennomføre formålet. Dette understrekes ved at utkastet pålegger styret å fastsette en plan for gjennomføringen av formålet. Dette er et krav som presiserer det ansvaret styret allerede har for gjennomføringen av formålet på en forsvarlig måte. Planen gir et utgangspunkt for behandlingen av de enkelte utdelingssakene og andre disposisjoner som gjelder gjennomføring av formålet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utviklingen i retning av større stiftelser som årlig deler ut betydelige beløp. Det er presisert at planen også skal omfatte såkalte formålsinvesteringer. Bestemmelsen gjelder generelt, men er utformet slik at det konkrete planarbeidet kan tilpasses de enkelte stiftelsene.

For små stiftelser der utdelingene årlig består av et begrenset antall legatporsjoner, vil planen kunne være helt enkel og neppe medføre noe merarbeid av betydning. Planen for kapitalforvaltning som er omtalt over vil naturlig måtte ses i sammenheng med planen for formålsrealisering.

I praksis har det vist seg å være et behov for å kunne delegere styrets utdelingsmyndighet til daglig leder. Utvalget har i lovforslaget foreslått en slik delegasjonsadgang samtidig som det er fastsatt nærmere rammer for delegasjonen.

Regnskaps- og revisjonsplikt for alle stiftelser

Utvalget drøfter stiftelsers regnskaps- og revisjonsplikt. Utvalget er av den klare oppfatning at alle stiftelser, også de små stiftelsene, bør ha regnskapsplikt. Utvalget mener likevel at regnskapsreglene bør tilpasses stiftelser som ikke driver næringsvirksomhet, og støtter således Regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2015: 10 Om lov om regnskapsplikt der det foreslås at regnskapsreglene differensierer mellom stiftelser som driver næringsvirksomhet og andre stiftelser. Dette utvalget foreslår ikke egne særregler for små ideelle stiftelser, men påpeker likevel at stiftelsene bør involveres i et eventuelt arbeid med å identifisere de utfordringer dagens regnskapsregler kan skape for små stiftelser.

Lovutkastets kapittel 7 gjelder stiftelsenes revisjon. Utvalget drøfter om små stiftelser bør unntas fra revisjonsplikten. Utvalgets standpunkt er at alle stiftelser, også de små, fortsatt bør være underlagt revisjon etter revisorloven. Utvalget legger vekt på revisors viktige rolle som en uavhengig og informert instans som kan føre kontroll med stiftelsens styre. Videre legger utvalget vekt på den sammenhengen det er mellom revisjonsplikten og Stiftelsestilsynets behov for ressurser til tilsyn. Utvalget mener at det å fjerne revisjonsplikten kan få uønskede konsekvenser for troverdigheten for stiftelsessektoren, noe som på sikt vil bidra til færre og ikke flere nye etableringer av stiftelser.

Omdanning av stiftelser foreslås forenklet

Lovutkastets kapittel 8 inneholder regler om omdanning av stiftelser. Disse reglene omfatter blant annet vedtektsendringer og vedtak om sammenslåing, deling og oppheving av stiftelser.

Omdanningsreglene har sammenheng med selvstendighetskravet i stiftelsesretten og respekten for videreføring av det formålet oppretteren har fastsatt for stiftelsen. Samtidig må lovreglene åpne for at utviklingen kan medføre et behov for å endre det oppretteren har fastsatt, og tilpasse stiftelsen til nye forhold.

Utvalget foreslår stort sett å videreføre de materielle vilkårene for omdanning, men foreslår en betydelig omlegging og forenkling av saksbehandlingsreglene.

Myndigheten til å endre stiftelsens vedtekter mv. skal etter forslaget ligge hos styret, likevel slik at Stiftelsestilsynet skal godkjenne styrets vedtak om formålsendringer og endringer av andre bestemmelser som det må antas at oppretteren ved opprettelsen av stiftelsen la vesentlig vekt på. Det samme gjelder oppheving, sammenslåing og deling av stiftelsen. Øvrige vedtektsendringer trenger ikke lenger godkjenning av Stiftelsestilsynet for å være gyldige.

Utvalget mener at disse forslagene vil være en betydelig forenkling både for stiftelsene selv som slipper å sende en rekke mindre vedtektsendringer til Stiftelsestilsynet for godkjenning, og ikke minst også for Stiftelsestilsynet som får frigjort ressurser til andre og viktigere formål enn å behandle kurante vedtektsendringer.

Gransking av stiftelser foreslås flyttet til tingretten

Kapittel 9 i lovutkastet gjelder gransking av stiftelser. Utvalget foreslår her en betydelig omlegging av granskingsinstituttet. Det foreslås at myndigheten til å beslutte gransking og oppnevne granskerne flyttes fra Stiftelsestilsynet til tingretten. Etter forslaget er det et vilkår for å åpne gransking at retten finner at det er saklig grunn for granskingskravet.

Gransking er et ekstraordinært og inngripende tiltak, og utvalget mener at det er av betydning at en avgjørelse om å iverksette gransking treffes av en uavhengig domstol der grunnleggende krav til rettssikkerhet og kontradiksjon blir ivaretatt.

Regler om erstatningsansvar og straffeansvar videreføres

Kapittel 10 gjelder erstatningsansvar og straffeansvar. På dette punktet foreslår utvalget ingen nye regler.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs