Viktig å trene på fremtiden

Ett år etter den offisielle lanseringen av Regnskap Norges program for forretningsutvikling, var tiden kommet for å høre om resultatene. – Det har gitt oss en mer solid organisasjon, sier én av deltakerne.

Del
Cathrine Berget (Regnskap Norge), Laila Nortvedt (Vingman), Ketil Kjeøy (Kjeøy Regnskap), Jorunn Saghaug Seljeskog (TF Regnskap), Morten Nilsen og Jan-Ove Sjøholt (Not Yet). Foto: Steffen Walstad

Det var på Overskudd 2017 at Regnskap Norges forretningsutviklingsprogram ble «sluppet ut av beta-testing» og lansert for alvor.

Cathrine Berget, som jobber med kompetanseutvikling i Regnskap Norge, samlet derfor to av kursholderne og representanter fra tre av de deltakende selskapene på scenen under Overskudd 2018 for å dele erfaringene så langt med de tilstedeværende.

Få hjernen av autopilot

Gjennom det siste året har Morten Nilsen og Jan-Ove Sjøholt i Not Yet ledet 30 regnskapsbyråer gjennom 130 kursdager, og Berget ville høre hvordan de fikk de ansatte gjennom disse endringsprosessene.

– Jeg tror at frykt og engstelse for endringsprosesser er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Hjernen vår jobber jo egentlig på en energisparende måte, og trives derfor på autopilot. Det å gjøre noe nytt krever energi i store mengder, så det liker ikke hjernen så godt. Likevel er endring noe som må til – hvilke fellestrekk har dere sett hos bedriftene dere har jobbet med så langt, spurte Berget.

– Det kan vel oppsummeres sånn at jeg knapt noen gang har møtt så mange mennesker som har vært så flinke til å snakke seg selv ned, kommenterte Sjøholt.

Både han og Nilsen var veldig imponert over folkene de hadde jobbet med, og de har gjennom året brukt mye tid på å snakke med dem om den virkelige verdien i arbeidet regnskapsførerne gjør for sine kunder.

– Bransjen står oppe i endringer som for mange oppleves som så store at de utgjør et paradigmeskifte. Mange byråledere finner det utfordrende å få de ansatte med på de endringene som de ser er nødvendige for å kunne betjene kundene også fremover, men vi har sett mye hardt arbeid og gode resultater på denne fronten, sa Nilsen.

Nøytral tredjepart

Dermed kom de tre byrårepresentantene på scenen: Jorunn Saghaug Seljeskog i TF Regnskap AS, Ketil Kjeøy i Kjeøy Regnskap AS og Laila Nortvedt i Vingman AS. Saghaug var den første til å uttale seg om hvordan TF Regnskap hadde tenkt før de gikk inn i programmet:

– Vi hadde i en lengre periode jobbet i ledergruppen og styret for å finne ut hvordan vi skulle møte fremtiden. Vi hadde jo sett nettopp dette med at bransjen er i endring, og vi lurte på om vi hadde de systemene og rutinene som skulle til for å følge digitaliseringen og effektiviseringen. Inntrykket var at vi kunne ha godt av å få inn en nøytral tredjepart, sa hun.

– Hos oss i Vingman hadde vi forsøkt tilsvarende prosjekter tidligere uten å oppnå de helt store fremskrittene. Vi hadde implementert nye verktøy, men så at vi likevel jobbet på gamle måter. Vi likte derfor godt at dette programmet var spesielt innrettet mot regnskapsbedrifter, at det ikke var et generelt opplegg fra noen som ikke kjente vår bransje. Det fikk mye å si, sa Nortvedt.

– For oss i Kjeøy Regnskap hadde vi kommet til et punkt hvor noe måtte skje. Vi har vært opptatt av endring, men har ikke fått til å prioritere det på riktig måte tidligere. Nå merket vi imidlertid at digitaliseringstiltakene vi hadde gjennomført, gjorde at arbeidsmengden ble mindre. Derfor var tiden riktig til å ta grep, sa Kjeøy.

Fra skeptisk til heltent

Alle de tre bedriftene opplevde i større eller mindre grad en innledende skepsis til programmet blant noen av de ansatte.

– Dette handler om å møte folk der de er, bidra til å skape en vilje til å være med på prosessen og utviklingen. Vi tilpasser derfor programmet til den aktuelle virksomheten. I større bedrifter har vi kjørt programmet hovedsakelig mot lederne, med enkelte sesjoner for hele virksomheten, fortalte Sjøholt.

– Vi har kjørt programmet for enheter helt ned i seks ansatte. Og er man ikke så mange, går det an å ta kurset sammen med andre bedrifter i regionen. Da blir det mest naturlig at alle de ansatte er med. Uansett handler den metodikken vi jobber etter om å få de ansatte til å tenke annerledes rundt endring. Dette går ikke på å instruere dem om å tenke annerledes, men om å motivere dem til å endre vaner gjennom å fortelle historier, sa Nilsen.

De tre bedriftene som var representert på scenen kunne alle rapportere at den skepsisen de ansatte måtte ha hatt, ga vei for helhjertet deltagelse – allerede i løpet av første kursdag.

Praktisk trening gir resultater

Det er forresten ikke bare bedriftene og de ansatte som har lært noe – det har instruktørene også gjort:

– Jeg har for eksempel lært at jeg aldri skal kalle noe for rollespill igjen, det skaper bare uggen stemning hvor folk tror at de forventes å «leke» eller noe. Nei, nå kaller vi det for det det er: Praktisk trening, sa Sjøholt.

Uansett hva man kaller det, har det at medarbeiderne får prøve og bli trygge på vanskelige eller nye situasjoner gitt resultater.

– Vi har endret kulturen. Det er kanskje ikke alle som ennå er like trygge på ting som å presentere et regnskap og diskutere det sammen med kunden, men alle medarbeiderne øver nå sammen og gir hverandre tilbakemeldinger. Effekten for meg har blitt at jeg har bedre tid enn tidligere, nå er det flere som tar ansvar og eierskap, og de ansatte sparrer mer med hverandre, fortalte Kjeøy.

– Hos oss ser vi at de som har vært mest tilbakelent og usikre, i dag er blant dem som er mest frempå. Vi har fått prøvd oss, feilet, og fått bekreftet at det er lov å feile. Det har gitt oss en mer solid organisasjon, sa Saghaug.

– Vi ser det på hvordan medarbeiderne har det, de har en god utvikling og står sterke i fremtiden. De er jo vår viktigste ressurs, så det har hatt mye å si at de har fått bli vant med å jobbe med endring og tørre å ta utfordringer, sa Nortvedt.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs