Forslag om kontantforbud i hvitvaskingsloven

Finansdepartementet foreslår innføring av en beløpsgrense på 40.000 kroner for kontantbetaling til forhandlere av gjenstander, og etablering av en ny autorisasjons- og tilsynsordning for tilbydere av virksomhetstjenester.

Del

Proposisjonen som nå er fremmet for Stortinget er en oppfølging av hvitvaskingslovutvalgets forslag i deres første delutredning, NOU 2015: 12. Delutredningen har vært på høring, der Regnskap Norge var tydelig på:

  • At det bør innføres en beløpsgrense for kontantbetaling til forhandlere av gjenstander, i stedet for å underlegge dem rapporteringsplikt slik utvalgsflertallet gikk inn for.
  • At en eventuell autorisasjonsordning for tilbydere av virksomhetstjenester må unnta rapporteringspliktige som er underlagt konsesjonsplikt fra før (regnskapsførere m.fl.).

Vi er godt fornøyd med at begge disse to punktene er tatt til følge av departementet. Regnskap Norges høringssvar kan leses her.

Nedenfor følger en nærmere omtale av departementets forslag, fremmet i Prop. 76. L (2016-2017)

Kontantgrense for forhandlere av gjenstander

Forhandlere av gjenstander trer ut av kretsen over rapporteringspliktige. I stedet innføres det en beløpsmessig begrensning på muligheten til å betale med kontanter til forhandlere av gjenstander. Det presiseres at grensen gjelder én og samme transaksjon. Dette innebærer at beløpsgrensen ikke kan omgås ved å gjøre opp i flere delbetalinger, for eksempel ved avbetalingskjøp. Beløpsgrensen foreslås satt til 40 000 kroner og innebærer at forhandlere av gjenstander ikke lenger vil være underlagt hvitvaskingsloven.

Beløpsgrensen vil ikke gjelde for betalinger mellom privatpersoner.

Det er Skatteetaten som etter forslaget skal kontrollere at beløpsgrensen blir overholdt.

I lovteksten er forslaget formulert i ny § 4 a Beløpsgrense for kontantvederlag. Kontroll:

"Forhandlere av gjenstander kan ikke motta vederlag i kontanter på 40 000 kroner eller mer. Dette gjelder også der oppgjøret gjennomføres i flere operasjoner.

Skattekontoret fører kontroll med at første ledd blir overholdt. Ved kontrollen gjelder skatteforvaltningsloven §§ 10-1, 10-2, 10-4, 10-10, 10-11, 10-12, 10-13 og 10-14 tilsvarende så langt de passer."

Departementet utelukker ikke at det kan være særskilte grupper forhandlere av gjenstander som kan bli underlagt hvitvaskingsloven uavhengig av oppgjørsform og beløpsgrense. Det vil i så fall ikke skje uten forutgående høring.

For nærmere omtale, se Prop. 76 L (2016-2017) kapittel 4.

Autorisasjonsordning for tilbydere av virksomhetstjenester

Tilbydere av virksomhetstjenester er allerede i dag underlagt hvitvaskingsloven. Det nye er at det foreslås krav om autorisasjon for å tilby slike tjenester. Forslaget er en oppfølging av EU-direktivets krav om at tilbydere av virksomhetstjenester må være registrert eller autorisert.

Som tilbydere av virksomhetstjenester inngår bl.a. personer eller foretak som tilbyr å opprette selskaper o.l. for andre. Dette kan for eksempel gjelde autoriserte regnskapsførere. I den forbindelse er det imidlertid presisert at tilbydere av virksomhetstjenester som allerede har bevilling/autorisasjon/godkjenning som advokat, regnskapsfører eller revisor, ikke skal måtte ha ytterligere en tillatelse. Det samme skal gjelde for autoriserte regnskapsførerselskap og godkjente revisjonsselskap. Forholdet er etter forslaget presisert i lovteksten.

Autorisasjon som tilbyder av virksomhetstjenester forutsetter en forutgående søknad. Som vilkår for autorisasjon stilles det krav til egnethet. For foretak som søker om autorisasjon, skal egnethetskravene gjelde for sentrale personer i virksomheten. 

Departementet foreslår at tilbydere av virksomhetstjenester må være egnet for å kunne få autorisasjon. For foretak som søker om autorisasjon, skal egnethetskravene gjelde for sentrale personer i virksomheten. Sentrale personer er definert til styremedlemmer, daglig leder, andre personer i den faktiske ledelsen og reelle rettighetshavere. Forslaget legger til grunn at man er uegnet dersom personen

  • er dømt for straffbart forhold, og det straffbare forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eller
  • i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte.

Autorisasjonen kan tilbakekalles dersom vilkårene for å inneha den ikke lenger er til stede, i praksis dersom en relevant person ikke lenger er egnet.

Det er Finanstilsynet som foreslås som autorisasjons- og tilsynsmyndighet for ordningen.

For nærmere omtale, se Prop. 76 L (2016-2017) kapittel 3.

Etablering av tilsyn med land-for-land-rapportering

Proposisjonen inneholder forslag om etablering av tilsyn med overholdelse av land-for-land-rapportering etter verdipapirhandelloven slik Stortinget tidligere har anmodet om. Departementet foreslår at Finanstilsynet skal føre tilsyn med rapporteringen, og at tilsynet skal følge reglene om kontroll med utstederforetakets finansielle rapportering så langt det passer. Finanstilsynet kan etter forslaget ilegge overtredelsesgebyr dersom rapporteringen ikke er i samsvar med lov eller forskrift når overtredelsen har skjedd forsettlig eller uaktsomt. 

For nærmere omtale, se Prop. 76 L (2016-2017) kapittel 5. 

Delutredning 2

Det nevnte er forslag som følger opp hvitvaskingslovutvalgets delutredning 1. Resten av mandatet er utredet i delutredning 2 (NOU 2016: 27), med høringsfrist 1. april. Vi kommer tilbake med egen informasjon om dette senere. 

Vedlegg

Prop. 76 L (2016-2017) Endringer i hvitvaskingsloven og verdipapirhandelloven (beløpsgrense for kontantvederlag mv.)

Pressemelding Finansdepartementet, 31.3.2017

NOU 2015: 12 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering - delutredning 1

Høringssvar Regnskap Norge til NOU 2015: 12

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs