Nytt hvitvaskingsregelverk trer i kraft 15. oktober 2018

Den nye loven med forskrift skjerper inn kravene til gjennomføring av kundetiltak og risikovurderinger med tiltak.

Del

Den nye hvitvaskingsloven ble sanksjonert i Stortinget 1. juni 2018. Nå foreligger også ny forskrift, og det er besluttet at det nye regelverket skal tre i kraft allerede 15. oktober 2018. Fra samme tidspunkt vil den gamle loven fra 2009 ikke lenger være aktuell for regnskapsførere og revisorer.

Forskriftsbestemmelsene

Når det gjelder forskriften er det for regnskapsførere og revisorers del verdt å merke seg at denne regulerer:

  • Tidspunktet for når et kundeforhold anses etablert (§ 4-1)
    • For regnskapsførere: Skriftlig oppdragsavtale er inngått
  • Hva som er gyldig legitimasjon for fysiske personer (§ 4-3)
  • Foretak som ennå ikke er registrert i offentlig register: Skriftlig erklæring og etterfølgende innhenting av firmaattest/utskrift som bekrefter foretakets eksistens (§ 4-4)
  • Forenklede kundetiltak når det er lav risiko. I hjemmelen er det inntatt momenter som kan gi indikasjon på at risikoen kan vurderes som lav. (§ 4-6)
  • Forenklede kundetiltak overfor personer som handler på vegne av kunden (§ 4-7)
  • Forsterkede kundetiltak når det er høy risiko. Her er blant annet risikomomenter tatt inn. (§ 4-9)
  • Særlige tiltak overfor kunder som er etablert i såkalte høyrisikoland (§ 4-10)
  • Hjemmel til å innhente opplysninger om midlenes opprinnelse (§ 4-11)
  • Hvem som er ansvarlig for oversendelse til Økokrim (hvitvaskingsansvarlig) (§ 5-1)
  • Behandling av personopplysninger og andre opplysninger (kapittel 6)

Det nye regelverket

Det nye hvitvaskingsregelverket er i stor grad videreføring av det gamle regelverket. Samtidig inneholder den nye loven innstramminger på sentrale punkter. I tillegg innføres overtredelsesgebyr som både kan ilegges foretak og ansvarlige personer.

De sentrale byggesteinene i anti-hvitvaskingsregimet videreføres, slik som regler om kundetiltak (tidligere «kundekontroll»), lagring av opplysninger og dokumenter, samt undersøkelses- og rapporteringsplikten. I tillegg er det en rekke tilliggende regler av betydning, slik som regler som stiller krav om utarbeidelse av rutiner, internkontroll og opplæring av ansatte.

Enkelte punkter er det grunn til å nevne særskilt:

  • Det må gjennomføres en form for kundetiltak i en del flere tilfeller enn i dag.
  • Reglene om politisk eksponerte personer (PEP-er) utvides til å omfatte vurdering av om andre relevante personer enn kunden er PEP, f.eks. reell rettighetshaver og personer med disposisjonsrett over en konto.
  • Videre utvides definisjonen av PEP til å omfatte personer som innehar høyerestående stillinger mv. i Norge. I dag omfattes bare slike stillinger i utlandet eller i internasjonale organisasjoner.
  • Kravet til identifisering av reelle rettighetshavere er forsøkt tydeliggjort, i håp om at det blir klarere for rapporteringspliktige hva de er forventet å skulle innhente av informasjon.
  • Plikten til å forstå ikke-fysiske kunders eierskaps- og kontrollstruktur tydeliggjøres.

Kravene til undersøkelse og rapportering utvides

Plikten til å gjennomføre undersøkelse og rapportering utvides. Det ikke lenger bare «transaksjoner» som skal utløse undersøkelsesplikt. Undersøkelser skal iverksettes så lenge det foreligger forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.

Den nye loven inneholder et eget kapittel om behandling av personopplysninger, andre opplysninger og dokumenter. Her samles reglene om registrering, lagring, sletting og utlevering av opplysninger og dokumenter.

Hvitvaskingsansvarlig og etterlevelsesansvarlig

Alle rapporteringspliktige skal ha oppdaterte rutiner som sikrer at virksomheten håndterer identifisert risiko og oppfyller pliktene. Som i den gamle loven skal det utpekes en person i ledelsen som skal ha et særskilt ansvar for å følge opp disse rutinene. Denne funksjonen kalles som kjent gjerne «hvitvaskingsansvarlig».

Den nye loven innfører i tillegg en ny funksjon; «etterlevelsesansvarlig». Dette er en funksjon som skal utnevnes dersom en risikovurdering av virksomhetens omfang og art tilsier det, og er direkte relatert til om internkontrollen i virksomheten fanger opp at loven overholdes. Vi legger til grunn at hvitvaskingsansvarlig i de fleste regnskapsforetak klarer å følge opp internkontrollen, men at etterlevelsesansvarlig kan være aktuelt hos større enheter.

Et moment i vurderingen av om utnevnelse av etterlevelsesansvarlig kan være nyttig eller nødvendig, er at etterlevelsesansvarlig – i motsetning til hvitvaskingsansvarlig – ikke behøver å være en person i virksomhetens ledelse. En etterlevelsesansvarlig kan således utfylle hvitvaskingsansvarlig i arbeidet med å oppfylle lovkravene.

I den nye loven er det også inntatt at det for noen rapporteringspliktige kan være nødvendig å opprette en uavhengig kontroll med at virksomhetens interne rutiner overholdes.

Skikkethetsvurderinger og opplæring

Som nevnt over skal det gjennomføres en risikovurdering av virksomhetens omfang og art. Dette kan både resultere i utnevnelse av etterlevelsesansvarlig og uavhengig kontroll. Et tredje resultat av vurderingen kan være at det må gjennomføres en skikkethetsvurdering av ansatte.

Alle rapporteringspliktige skal sikre at ansatte og andre som utfører oppdrag for foretaket, gis opplæring slik at de er kjent med virksomhetens forpliktelser etter loven og er i stand til å gjenkjenne forhold som kan indikere hvitvasking og terrorfinansiering.

Kurs om den nye hvitvaskingsloven

Vårt kurs Ny hvitvaskingslov er spesielt tilrettelagt for autoriserte regnskapsførere. Kurset går flere steder i landet, og vil også komme som nettkurs.

Klikk her for å lese mer om kurset.  

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs