Risikovurdering for å forebygge hvitvasking

Finanstilsynet legger til grunn at økt automatisering i regnskapsførselen øker faren for at mistenkelige transaksjoner ikke blir avdekket.

Del

I rundskriv av 25. januar 2018 kommer Finanstilsynet med føringer på hva de forventer at tilsynsenheter vurderer som ledd i sin risikovurdering knyttet til avdekking av mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven.

For både regnskapsførere og revisorer blir det pekt på at det under oppdragsutførelsen vil være risiko for at mistenkelige transaksjoner ikke avdekkes eller følges opp. Viktigheten av å etterkomme plikten til å følge opp mistenkelige transaksjoner presiseres derfor. Dette er og vil være et prioritert kontrollområde for Finanstilsynet i tilsynsarbeidet.

Foruten viktigheten av å ha og følge opp gode rutiner på området, trekker Finanstilsynet frem flere risikoområder regnskapsførere må være spesielt oppmerksomme på. Det konkrete som trekkes frem er kunder som disponerer klientkontoer, bruk og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer, stor andel av kunder innenfor samme bransje og automatisert bokføring.

Klientkontoer

Finanstilsynet skriver om både regnskapsførere og revisorer at ingen av disse har betalingsstrømmer gående gjennom sine selskaper, som gjør at disse direkte kan misbrukes til hvitvasking.

Begge bransjer må likevel være oppmerksomme på oppdragsgivere som benytter klientkontoer i sin virksomhet. Etter Finanstilsynets oppfatning foreligger det en særlig risiko for hvitvasking i tilknytning til bruk av klientkontoer. Det vises til internasjonale erfaringer, som viser at hvitvasking kan skje ved at fiktive lån settes opp mellom to parter for å skape finansielle transaksjoner til/fra klientkontoer, noe som legitimerer overføringer av midler med ulovlig opprinnelse.

Klientkontoer kan videre misbrukes ved at utbetalinger fra klientkontoen foretas til personer eller foretak som ikke er part i handelen.

Kryptovaluta

Om risiko knyttet til kryptovaluta skriver Finanstilsynet følgende:

«Fremvekst av kryptovalutaer og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer kan øke risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i samfunnet generelt.

EU-regelverket på dette området er utilstrekkelig, men noen medlemsland har bestemt at virtuelle valutaer skal reguleres i nasjonal lovgivning. I Norge er vekslingstjenester for kryptovalutaer ikke rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, og foretakene har ikke krav om systemer for å identifisere mistenkelige transaksjoner.

Virtuelle valutaer benyttes også av kriminelle i ulike sammenhenger, herunder tilknyttet hvitvasking og terrorfinansiering. Foretak under tilsyn med kunder som driver vekslingstjeneste, må vurdere å si opp slike kundeforhold ved antatt tilknytning til hvitvasking og terrorfinansiering eller annen kriminell virksomhet. Det kan være vanskelig å avdekke hvorvidt vekslingstjenestene benyttes i kriminell virksomhet eller ikke, siden de som benytter vekslingstjenestene, kan være anonyme. Dette er en generell problemstilling som gjelder alle rapporteringspliktige.»

Mange oppdrag innenfor én bransje

Når regnskapsfører har en stor andel av sin oppdragsportefølje innenfor én bransje og dette er en bransje hvor hvitvasking erfaringsmessig forkommer hyppigere enn i andre bransjer, stilles det økte krav til aktsomhet.

Samme utfordring trekkes frem for revisorer.

Automatisert bokføring

Som nevnt innledningsvis trekker Finanstilsynet frem at overgangen fra manuell bokføring av bilag til maskinell behandling kan svekke kontrollen av om en transaksjon er mistenkelig.

Vi minner om at God regnskapsføringsskikk (GRFS) punkt 5.8.2.1 er en nøkkelbestemmelse på hva bokføringen skal ivareta, men se også punktene 5.4 (generelt om mistenkelige transaksjoner), 5.5.2 (faktureringsoppdrag), 5.6.2 (lønnsoppdrag) og 5.7.3 (betalingsoppdrag). Når Finanstilsynet trekker frem at automatiseringen kan trekke med seg kontrollmessige utfordringer, må vi forstå dette som en påminnelse om at regnskapsfører må finne risikobaserte kontrolltiltak som imøtekommer kravene i regelverket.

Nedenfor gjengis hva Finanstilsynet skriver om henholdsvis revisorer og regnskapsførere. Først gjengis hva som er sagt konkret til hver av bransjene, og deretter det som gjelder for alle foretak som er under tilsyn av Finanstilsynet.

2.10 Revisorer og revisjonsforetak

Det går ingen betalingsstrømmer gjennom revisjonsselskaper som gjør at disse direkte kan misbrukes til hvitvasking. I utførelsen av et revisjonsoppdrag er risikoen knyttet til at revisor ikke hindrer eller avdekker hvitvasking som oppdragsgiver er involvert i. Det er derfor viktig at revisorene følger opp sine plikter til å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim.

Enkelte revisorer har en stor andel av sin oppdragsportefølje innenfor en bransje. Hvis dette er en bransje der risikoen for hvitvasking vurderes som særlig høy, bør det stilles økte krav til revisors aktsomhet når det gjelder vurderingen av mistenkelige transaksjoner.

Erfaringer fra tilsyn viser at kvaliteten på retningslinjer og rutiner som skal bidra til å sikre etterlevelsen av hvitvaskingslovgivningen, er varierende. Store selskaper er normalt mer profesjonelt ledet og har bedre kapasitet og kompetanse også på hvitvaskingsområdet.

Se pkt 2.1 for mer informasjon om ulike forhold som kan påvirke rapporteringspliktiges iboende risiko.

2.11 Regnskapsførere og regnskapsførerforetak

Heller ikke regnskapsførere og regnskapsførerforetak håndterer betalingsstrømmer som gjør at disse direkte kan misbrukes til hvitvasking. I utførelsen av et regnskapsføringsoppdrag er risikoen, på samme måte som for revisorer, knyttet til at regnskapsfører ikke hindrer eller avdekker hvitvasking som oppdragsgiver er involvert i. Det er derfor viktig at regnskapsførere følger opp sine plikter til å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim.

På samme måte som for revisorer kan det forekomme at regnskapsførerselskaper har en stor andel av sin oppdragsportefølje innenfor én bransje eller klientkategori. Dersom dette er en bransje der hvitvasking erfaringsmessig forekommer oftere enn i andre bransjer, bør det stilles økte krav til regnskapsførers aktsomhet når det gjelder vurderingen av mistenkelige transaksjoner.

Et utviklingstrekk som påvirker regnskapsføreres mulighet til å avdekke hvitvasking er økt bruk av informasjonsteknologi. Manuell bokføring av bilag overtas av maskinell behandling. Dette innebærer at grunnlaget for regnskapsførers konkrete vurdering av om en transaksjon er mistenkelig, blir svakere.

Se pkt 2.1 for mer informasjon om ulike forhold som kan påvirke rapporteringspliktiges iboende risiko.

2.1 Generelt

Risikoen for hvitvasking varierer betydelig mellom tilsynsområdene, men anses som særlig høy i banker og betalingsforetak.

Kundekontroll og løpende oppfølging av kundeforholdet skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger, der risikoen vurderes ut fra type kunde, kundeforholdet, produkt eller transaksjon.

Foretak under tilsyn kan basere seg på kundekontroll foretatt av andre rapporteringspliktige. Dette gjelder også rapporteringspliktige som ikke er etablert i Norge. Det kan ikke utelukkes at kundekontroll foretatt av foretak etablert i utlandet, har en annen kvalitet enn den norske foretak baserer seg på. Kjenn din kunde-prinsippet er vanskeligere å praktisere der kundekontrollen er foretatt av et annet foretak, uavhengig av om dette er norsk eller utenlandsk. Dette er en generell problemstilling som gjelder for alle rapporteringspliktige og som er vanskelig å vurdere konsekvensen av i en risikovurdering av enkeltområder.

Manglende eller mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsregelverket vil også kunne medføre at et foretaks iboende risiko øker, til tross for at virksomheten som drives i utgangspunktet har moderat eller lav risiko.

Mange av foretakene under tilsyn har en lovbestemt plikt til å oppbevare midler fra sine kunder på klientkontoer. Dette gjelder betalingsforetak, eiendomsmeglingsforetak, advokater som driver eiendomsmegling samt forsikringsformidlingsforetak, men er også relevant for banker som tilbyr klientkontoer, samt regnskapsførere og revisorer med oppdragsgivere som benytter klientkontoer i sin virksomhet. Etter Finanstilsynets oppfatning foreligger det en særlig risiko for hvitvasking i tilknytning til bruk av klientkontoer. Internasjonale erfaringer viser at hvitvasking kan skje ved at fiktive lån settes opp mellom to parter for å skape finansielle transaksjoner til/fra klientkontoer, noe som legitimerer overføringer av midler med ulovlig opprinnelse. Klientkontoer kan videre misbrukes ved at utbetalinger fra klientkontoen foretas til personer eller foretak som ikke er part i handelen.

Fremvekst av kryptovalutaer og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer kan øke risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering i samfunnet generelt. EU-regelverket på dette området er utilstrekkelig, men noen medlemsland har bestemt at virtuelle valutaer skal reguleres i nasjonal lovgivning. I Norge er vekslingstjenester for kryptovalutaer ikke rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, og foretakene har ikke krav om systemer for å identifisere mistenkelige transaksjoner. Virtuelle valutaer benyttes også av kriminelle i ulike sammenhenger, herunder tilknyttet hvitvasking og terrorfinansiering. Foretak under tilsyn med kunder som driver vekslingstjeneste, må vurdere å si opp slike kundeforhold ved antatt tilknytning til hvitvasking og terrorfinansiering eller annen kriminell virksomhet. Det kan være vanskelig å avdekke hvorvidt vekslingstjenestene benyttes i kriminell virksomhet eller ikke, siden de som benytter vekslingstjenestene, kan være anonyme. Dette er en generell problemstilling som gjelder alle rapporteringspliktige.

Risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering kan øke som følge av nye produkter, tjenester og aktører, som følge av innføringen av PSD2. Dette vil stille økte krav til kundekontroll og oppfølging av kundeforhold for å sikre at foretakene kjenner sine kunder.

Les hele rundskrivet her.

Les også rundskriv 4/2017 "Veiledning om regnskapsførers og regnskapsførerselskaps etterlevelse av hvitvaskingsregelverket". Det nye rundskrivet utfyller denne veiledningen.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs