En enkel vei til bedre likviditet

Det er ingen hemmelighet, men likevel ikke allmennkunnskap: Du kan styrke selskapets likviditet og samtidig sikre dere mot kunder som ikke betaler – med statens hjelp. Ikke er det dyrt heller.

Del
HJELPER MED KREDITT: Gjennom kredittforsikring ønsker Erica Blakstad (i sort) og Mona Johansen å hjelpe flere norske bedrifter med likviditeten – selv de som ikke eksporterer. Foto: E. Kvalheim

Erica Blakstad er adm. direktør i GIEK Kredittforsikring, en organisasjon som veldig gjerne kunne tenkt seg å hjelpe enda flere norske virksomheter – også de som ikke eksporterer noen verdens ting – til en litt tryggere og kanskje mer romslig økonomi.

– For veldig mange norske virksomheter utgjør kundefordringer til enhver tid mellom en tredjedel og halvparten av balansen, mens industribygg, kontorer og maskiner ofte ikke er mer enn 5-10 prosent. Men hva tror du det er vanligst å forsikre?

Hun titter på oss over brilleglassene, og veien er kort til å gjette – korrekt nok – at det ikke er kundefordringene.

– Samtidig har det seg sånn at både sannsynligheten og de potensielle skadevirkningene gjerne er større dersom en kunde ikke gjør opp for seg, sier hun.

Blakstad kjenner ikke til statistikk over hvor stor andel av norske kundefordringer som faktisk er forsikret, men tror neppe det kan være snakk om veldig mye mer enn 3-5 prosent.

Bedrer kassakreditten

Hennes kollega Mona Johansen er Senior Porteføljeforvalter i GIEK Kredittforsikring. Hun trekker frem en graf som synliggjør konsekvensene av tapte kundefordringer, ved å vise hvor mye en bedrift må selge for å tjene inn igjen et tap gitt ulikeinntjeningsmarginer.

– Si at en bedrift som har marginer på 10 prosent plutselig får en kunde som ikke kan, eller kanskje ikke vil, betale en regning på 2 millioner kroner. Da tjener bedriften, forenklet sagt, ingenting på de neste 20 millioner kronene de omsetter for. Mange virksomheter kan få problemer av mindre enn det, sier Johansen.

Men selv virksomheter som har en god magefølelse på sine kunders betalingsevne og -vilje, kan ha utbytte av kredittforsikring. Bankene har nemlig tydelige regelverk for kredittgrenser, og der vil en kredittforsikring veie mye tyngre enn magefølelsen – uansett hvor god den måtte være.

– Bedrifter som sikrer sine utestående fordringer mot tap, får gjerne bedre betingelser hos bankene. Dette er blitt veldig mye viktigere nå etter at bankenes kredittregler ble strammet inn for noen år tilbake, slår hun fast.

Ikke bare kreditt

Men ikke alle selskaper har en verdikjede som gjør at den største risikoen er handel i åpen regning uten garantier. Noen har lange produksjonssykluser, gjerne med skreddersydde eller spesialproduserte varer, og kan ha større behov for å sikre seg mot at kunden går konkurs under produksjonstiden.

Begrepet som GIEK bruker for å omtale ordningen de tilbyr i slike situasjoner er så langt at dersom dette ikke gjelder deg, skal du få lov til å slippe å si ordet høyt: «Førleveringsrisikoavdekning».

– Ja, det er ikke for hvem som helst, medgir Blakstad med et smil.

– Konkurrentene våre har en masse fancy navn som de bruker på produktene sine. Vi prøver å kalle en spade for en spade, men det er ikke alltid så lett. Det viktigste er at vi har et mandat fra vår eier, staten, om å «fremme et godt og forsvarlig tilbud av kredittforsikring til små og mellomstore bedrifter». Da er det viktig for oss å følge med på hvordan bedrifter opererer, hvilke behov de har og se hva vi kan lage av løsninger. Så får det heller være at vi av og til må bruke litt tid på å forklare disse løsningene, sier hun.

Men hva koster det?

Kravet om eksport falt forresten bort 1. januar 2015, så selv om veldig mye av virksomheten til GIEK Kredittforsikring fortsatt skjer mot salg utenfor Norges grenser, er det ikke noe krav. Hva koster det så å forsikre fordringene sine? Det kommer – som man kanskje kan forestille seg – an på.

– Vi vil jo helst forsikre alle fordringene virksomheten har, da blir risikoen mindre og kostnaden lavere. Prisene på slike avtaler kan gjerne ligge på rundt 0,3-0,5 promille av fordringens pålydende, ofte lavere, sier Blakstad.

– Alternativt kan virksomhetene velge å sikre bare de fordringene de er mer bekymret for, men da blir prisen gjerne en del høyere, for å kompensere for den økte risikoen, forklarer Johansen.

Dette er GIEK Kredittforsikring:

GIEK Kredittforsikring forsikrer kundefordringer både på utenlandske og norske kjøpere, med kredittider på inntil 2 år. De er eiet av den norske stat (underlagt Nærings- og fiskeridepartementet), har et primærmandat mot små og mellomstore bedrifter, men betjener også store konsern.

Mange forbinder GIEK-begrepet med eksport, og GIEK Kredittforsikring har da også utstedt kredittforsikringer for kundefordringer til over 150 forskjellige land (aller mest innen EU), men fra 2015 er det ikke noe krav om at handelen som kredittforsikres skal krysse noen landegrense.

Det hele begynte som en statlig støtteordning for eksport av sild, salt fisk og aluminium til Sovjetunionen på 1920-tallet, og utvidet til et eksportgarantifond på 1940-tallet. GIEK-navnet kom i 1960, og i 1994 ble GIEK etablert som en egen forvaltningsbedrift. Etter påtrykk fra ESA ble den markedsutsatte delen av forvaltningsbedriften skilt ut i en ny enhet, som begynte driften 1. januar 2001. Fra 1. januar 2015 er GIEK Kredittforsikring heller ikke underlagt GIEK, men sorterer direkte under Nærings- og fiskeridepartementet.

GIEK Kredittforsikring opererer i konkurranse med tre andre kredittforsikrere som har virksomhet i Norge: Franske Coface, spansk-eide Atradius og Euler Hermes, som eies av den tyske forsikringsgiganten Allianz.

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 2/2018.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs