En frontkjemper i den emosjonelle revolusjon

Slutt å tenke på at robotene vil overta jobbene våre, og tenk heller på hvordan vi kan gjøre mest mulig ut av vår «menneskelige kjernemuskulatur». Det er dette som vil hjelpe oss gjennom den fjerde industrielle revolusjonen, mener Kathrine Aspaas.

Del
– Relasjoner er fremdeles menneskenes domene, og det er det vi må dyrke, sier Kathrine Aspaas.

Om du ikke umiddelbart kjenner igjen navnet hennes, har du helt sikkert lest noe hun har skrevet – og sannsynligvis nikket anerkjennende, ettertenksomt eller en blanding av begge deler.

Det er nemlig den evnen journalist, forfatter og økonom Kathrine Aspaas har. Hun tar for seg problemstillinger vi kjenner igjen, setter dem inn i en sammenheng som vi ikke nødvendigvis visste at de hørte hjemme i, og bruker denne kombinasjonen til å gi oss ny innsikt i forhold vi egentlig trodde vi kunne. Den samme evnen gjør henne også til en ettertraktet foredragsholder (hvis du for eksempel skal på Overskudd 2018 kan du med andre ord begynne å glede deg allerede).

I vinter gjorde hun det igjen. Hun lanserte sin tredje bok, «Den emosjonelle revolusjon», hvor hun blant annet tar for seg hvordan vi mennesker skal komme oss gjennom den pågående revolusjonen hvor roboter, kunstig intelligens, maskinlæring og digitalisering etter sigende skal gjøre vår arbeidsinnsats overflødig. Hvordan skal vi mennesker respondere på det: Bli flinkere til å tenke som maskiner, eller satse på å videreutvikle det som gjør oss menneskelige?

Tillit mellom mennesker

– Vi kan like det eller ikke, men det er en kjensgjerning at teknologi avlaster oss stadig mer. Siden vi mennesker er belemret med en reptilhjerne, utviklet for en helt annen virkelighet enn den vi nå lever i, er vi ikke uten videre utrustet til å respondere på denne hjelpen på et fornuftig, velresonnert vis. Da kan vi lett gå glipp av at dette gir oss flere muligheter enn utfordringer, mener Aspaas.

Med det sikter hun til det vi mennesker gjør bedre enn maskinene: Vi kan dette med å være menneske og medmenneske, og vi har evnen til å kommunisere, skape kontakt og utøve omsorg. Det kan vi først gjøre godt når vi opparbeider oss en solid, emosjonell kjernemuskulatur. Og om du tror at det ikke har noe med næringslivet å gjøre, vil Aspaas ærbødigst invitere deg til å tro om igjen.

– Hele næringslivet, politikken, akademia og samfunnet generelt sett, er nå på full fart gjennom den fjerde industrielle revolusjon. I denne prosessen går vi fra revisjon til relasjon og fra kontroll til tillit; fra en trang til å passe på hverandre til et behov for å ta vare på hverandre – det er bokens grunntanke.

– Relasjonene til medarbeiderne, til kundene, til partnere og underleverandører. Det er fremdeles menneskenes domene, og det er det vi må dyrke. Jeg husker at enkelte av mine medstudenter på NHH sa at de hadde valgt økonomifaget fordi de følte seg mer komfortable med tall enn med mennesker. Men økonomifaget er noe helt annet nå enn på 80- og 90-tallet, og en sånn innstilling funker ikke lenger.

Personlig emosjonell trener

Aspaas lener seg tilbake i stolen på Laundromat på Bislett i Oslo. Hun har tenkt mye på dette, helt siden hun for noen år siden leste en omfattende artikkel i The Economist om den fjerde industrielle revolusjonen. Hun så klare forbindelser til idéer og tankegods hun hadde satt ord på i sin første bok, «Raushetens tid», og denne nye boken er på en måte en videreføring av denne første.

– Alle de tre, forutgående revolusjonene har etter hvert skapt flere arbeidsplasser enn de «ødela». Men det gjør det ikke mindre vondt for mange av dem som vil miste jobben sin, for vår tids veversker. Jeg begynte å tenke på hvilke kvaliteter vi bør fremdyrke som gjør oss best mulig i stand til å takle de omveltningene som kommer.

The Economist ga en del av svaret: Uansett digitale fremskritt, vil mennesker trolig ha naturlige fortrinn i jobber hvor empati og sosial interaksjon er kjernekompetanse, som hos doktorer, terapeuter, frisører – og personlige trenere.

Da innså Aspaas to ting: Det ene var at hun hadde et ønske om å bli en emosjonell personlig trener som utvikler mennesker. Det andre var at ballasten til å gjøre en slik oppgave, hadde hun jobbet med å tilegne seg helt siden hun sa opp som journalist i 2008.

Slutt å finne feil

– Én av de sentrale oppgavene man har som journalist, er å lete etter og finne feil. Ulovligheter, rutinebrudd, misligheter, forglemmelser – journalister graver dem frem, ut i lyset og opp i dagen. Da jeg sluttet som journalist og kunne slutte å lete etter feil, fant jeg et hav av modige, flinke og dyktige folk! Folk som genuint ønsker å gjøre verden til et bedre sted for mennesker og dyr. Jeg kaller dem «Gåsehudbedrifter» eller «Gåsehudmennesker», og nå er det flere slike jeg leter etter, sier Aspaas.

Det første produktet av denne jakten, var boken «Raushetens tid». Den handlet om åpenhet, det som man på engelsk gjerne kaller transparency.

– Jeg opplever raushet, åpenhet, som en vilje til å vedkjenne egne feil heller enn å hamre på andres – holde sin egen sti noenlunde ren, og lære seg å tillate andre å feile, sier hun.

Som for å understreke poenget, bestemmer intervjueren seg her for å ta en stor slurk fra sitt glass med eplemost. I farten glemmer han imidlertid at glasset er utstyrt med et sugerør, og klarer nesten å stikke hull på den ene nesevingen sin i iveren etter å slukke tørsten. Han vedkjenner sin egen feil ved å oppsummere smerten i et selvkritisk fnys, og Aspaas tillater feilen ved å åpne for at «slike gjennomsiktige sugerør kan være vanskelige å få øye på». Plutselig virker det likevel ikke så utfordrende, dette med «feil og la feile»!

Ny programvare

Men dette er bare ett element vi moderne mennesker bør trene på. Arne Selvik er styreekspert og kommunikasjonsdirektør hos AFF ved NHH, hvor Aspaas selv har studert. Hun har tatt til seg hans budskap om en «ny programvare» som han gjerne skulle fått installert hos tidligere generasjoners siviløkonomer. Denne programvaren er langt på vei mental og emosjonell, og består av blant annet disse punktene:

  • Trygghet
  • Evne til å tåle motgang
  • Evne til å lytte
  • Selvinnsikt
  • Utholdenhet
  • Evne til å bygge tillit
  • Evne til å romme ubehag
  • Evne til ærlig og god feedback
  • Mot til å feile, og tillate andre å feile

– Det handler om å bygge personlig trygghet og mot. Jeg kaller det emosjonell kompetanse. Ha tro på egne verdier, våge å skifte mening eller gå ut av flokken. Det er helt nødvendig for å kunne bedrive nyskaping og for å evne å skape tillit.

– For mange av oss kommer dette først som resultat av systematisk, emosjonell styrketrening over tid. Dette handler ikke om intelligens, for det hjelper ikke nødvendigvis på relasjoner å være intelligent. Emosjonell styrketrening betyr å hacke «fight or flight»-instinktet vårt, om å rydde av veien vår frykt for å gjøre feil og ikke være god nok, sier hun.

Genuint endringsønske

Og når folk trener på dette, vil det skape produktive resultater for organisasjoner og næringsliv: Sluttproduktet vil bli folk som gir plass til hverandre og våger å jobbe sammen for et felles mål. Det løser et reelt problem både i dagliglivet og næringslivet, mener Aspaas:

– Tenk litt på hvordan folk stikker kjeppene i hjulene på hverandre, og hva misunnelse egentlig koster Norge. Men det er ikke bare «Bygdedyret» som lusker rundt, det kan like gjerne være «Bedriftsdyret». Ledere eller maktpersoner som har klatret til topps i det gamle systemet er gjerne fornøyd med sine egne posisjoner – hvorfor skulle de ønske endring?

– Like fullt er det er nettopp ledere som ønsker endring vi behøver – ledere som setter det store hele foran seg selv, som er forberedt på å gå av om nødvendig. Det er de som bringer verden videre, sier Aspaas.

Hun er veldig begeistret for meldinger om at livsmestring er på vei inn som fag i skolen – dette er en viktig egenskap for fremtiden, mener hun.

– Det handler om hvordan vi skal snakke til oss selv, hva vi forteller oss selv oppi hodet vårt. Om vi lar «styggen på ryggen» vokse frem. En øvelse i emosjonell sirkeltrening er å hacke de bekymringshistoriene vi lager oss. Bekymring er visualisering av uønsket resultat (flight-responsen vår som slår inn) – vi må flippe over til ØNSKET resultat. Dette er vanskelige ting som ikke tar én måned eller et år, men årevis! Det kan ta fra folk både håp og mot, men det går fremover så lenge man holder på. Det gjør godt å høre at man ikke er alene om å være skuffet og ensom og bekymret. Dette må vi trene på, sånn at ikke skammen sender oss inn bak gardinene alene.

Audition for regnskapsfører

Det er altså dette Aspaas kaller den emosjonelle revolusjon, og det er dette tankegodset vi bør ha i bagasjen når vi konfronterer den fjerde industrielle revolusjonen. Hun mener dette vil gjøre det mye lettere for oss både å skifte jobber og å tilegne oss ny, relevant kunnskap i de jobbene vi har. Og god, emosjonell kjernemuskulatur vil dessuten gjøre det enklere for oss å stå i det ubehaget det medfølger å endre oss.

– Der har du målet: Gjøre oss emosjonelt og relasjonelt tryggere, oppsummerer hun.

Det kan hun naturligvis ikke oppnå med en bok alene. Derfor bistår hun folk og organisasjoner direkte, skriver kronikker og holder foredrag. Sistnevnte skal hun blant annet gjøre under Regnskap Norges stor-arrangement Overskudd 2018, som går av stabelen 19.-20. september. Det gleder hun seg veldig til, for regnskapsbransjen er på mange måter et kjernepublikum for budskapet hennes:

– De utøver jo akkurat et sånt fag hvor de kan fremdyrke det mellommenneskelige og bruke kompetansen sin til å hjelpe kundene sine med å utvikle virksomheten, og så heller overføre enkelte rutineoppgaver til datamaskiner.

– Forresten: Kan du ikke få med at jeg er på jakt etter en offensiv regnskapsfører som vil være med på reisen? Ja, skriv at jeg kjører audition etter seminaret! Det hadde vært supert å få med en ivrig, dyktig regnskapsfører som vil være med og bidra på denne reisen, smiler Aspaas.

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 2/2018.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs