Utvikling i lønnsulikhet for autoriserte regnskapsførere

Vi har sett på utviklingen i lønnsforskjeller hos autoriserte regnskapsførere, og om trendene følger samme mønster som vi ser ellers i samfunnet.

Del

Lik lønn for likt arbeid har lenge vært et bærende prinsipp i Norge, og vi er nok generelt et folkeslag som er opptatt av likhet. En undersøkelse gjennomført av Norsk Medborgerpanel i 2017 stadfester for eksempel at flertallet mener at vi faktisk burde ha enda mindre lønnsforskjeller, og at staten bør bidra til å redusere inntektsforskjeller i befolkningen. Inntektsforskjellene i Norge har ifølge SSB økt siden 1986, men de er likevel lave i en internasjonal målestokk.

Hvordan måles lønnsulikhet?

Det er hovedsakelig to statistiske mål som brukes for å måle formues- eller lønnsforskjeller. Det første er Gini-koeffisienten som er et summarisk ulikhetsmål. Koeffisienten presenteres som en tallverdi mellom 0 og 1, hvor 0 indikerer at alle har lik inntekt (minst ulikhet) og 1 indikerer at en person stikker av med all inntekten (mest ulikhet). Inntektsforskjeller mellom husholdninger i Norge, målt ved Gini-koeffisienten, har ifølge SSB ligget på omlag 0,25 i senere år. Til sammenligning var den i 2015 på hele 0,39 i USA, 0,40 i Tyrkia, og 0,46 i Mexico som topper listen blant OECD landene.

Det andre målet på inntektsulikhet er P90/P10-forholdet. Dette tallet viser forholdet mellom inntekten til den personen i fordelingen som har høyere inntekt enn 90 prosent av alle (P90) og inntekten til den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P10). Det er altså ment å måle avstanden mellom de laveste og høyeste inntektene. I Norge har dette forholdstallet ligget på mellom 2,6 og 2,9 i senere år. Inntektsnivået til personen som har høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen har altså vært omtrent 2,6 til 2,9 ganger høyere enn inntektsnivået til personen som hadde lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Dette er også meget lavt i internasjonal sammenheng. For eksempel var P90/P10-forholdet i 2015 på 4,1 i Storbritannia, 5,3 i Spania og 6,1 i USA.

Vi har anvendt begge disse målene på lønnsnivået for autoriserte regnskapsførere i perioden fra 2011 til 2017.  Utgangspunktet for vår analyse er lønnsstatistikken som Regnskap Norge utgir hver høst. Målet på sentraltendens er gjennomsnittlig basis årslønn før skatt. Eventuelle tilleggsytelser som bonus, overtidsbetaling, frynsegoder eller eventuelle andre uregelmessige ytelser er da ikke medregnet. Videre omfatter statistikken kun lønnsmottagere som jobber i 100 prosent stilling.

Merk at resultatene fra vår statistikk vil ikke være direkte sammenlignbare med SSB sine funn siden vi leter etter lønnsulikhet innad i en definert yrkesgruppe. Det er rimelig å anta at ulikheten mellom husholdninger og yrkesaktive, som representerer alle profesjoner og bransjer i Norge, vil være høyere enn det vi finner hos en og samme yrkesgruppe hvor alle i tillegg har samme konsesjon.

Mindre lønnsulikhet blant autoriserte enn i befolkningen generelt

 

Figur 1: Gini-koeffisient og P90/P10 for autoriserte regnskapsførere

Diagram Gini-koeffisient og P90/P10

                                                                                                            Kilde: Regnskap Norges lønnsstatistikk

 

Figur 1 viser at ulikheten målt ved Gini-koeffisienten har ligget stabilt på rundt 0,12 gjennom hele perioden. Dette betyr generelt lav inntektsulikhet blant de autoriserte, og ingen gryende tendens til at noen få stikker av med en stadig større andel av lønningsposen.  

Den andre indikatoren – P90/P10 – har også endret seg svært lite i senere år. I 2017 var lønnsnivået til den personen som tjener mer enn 90 prosent av alle omtrent 1,7 ganger høyere enn lønnsnivået til den personen som tjener mindre enn 90 prosent av alle.

Antagelsen om at lønnsulikheten blant de autoriserte er mindre enn i befolkningen generelt viser seg altså å stemme bra. Hvor store inntektsforskjeller vi faktisk kan forvente å finne innad i en profesjon eller bransje er det ikke så enkelt å svare på. En analyse fra Economic Policy Institute i 2014 viste at lønningene til toppsjefene i USAs 350 største bedrifter var 303 ganger høyere enn gjennomsnittsnivået til arbeiderne i deres industrier. Dette er selvfølgelig ekstremt, og på ingen måte sammenlignbart med norske forhold.

Vår lønnsstatistikk for 2017 viser at lederlønningene er omtrent 1,3 ganger høyere enn gjennomsnittsnivået til en medarbeider.

Fordeling av lønnsinntekter

En generell utfordring med lønnsforskjeller er at de har en tendens til å forsterkes dersom alle lønnsmottagere får det samme prosentuelle tillegget. Dette henger selvfølgelig sammen med at prosentsatsen vil gi ulik uttelling avhengig av hvor mye man allerede tjener. For eksempel vil 3 prosent lønnsøkning for en person som tjener 300 000 utgjøre totalt 9 000 kr. For en som tjener 600 000 kr vil det samme tillegget utgjøre det dobbelte, altså 18 000 kroner. Hva skjer så rundt neste sving? Jo, forskjellen vil vokse ytterligere på grunn av rentes rente-effekter. Nå har vi et progressivt skattesystem i Norge som er ment å utligne disse forskjellene, ved at skattesatsen øker på høyere inntekter, men det vil likevel ikke tette gapet helt.

For å vurdere eventuell skjevhet i lønnsutvikling kan individene rangeres, fra det laveste lønnsnivået til det høyeste, og grupperes i like store grupper. En vanlig type gruppering er å dele antallet individer i 10 like store grupper. Disse gruppene kalles ofte for desiler, hvor de 10 prosentene med lavest lønnsinntekt kalles desil 1, de neste 10 prosentene for desil 2 osv. til de 10 prosent med høyest lønnsinntekt, som kalles desil 10.

I tabellen nedenfor vises sammensetningen av gjennomsnittlig basis årslønn for autoriserte regnskapsførere per desil, og desilenes prosentvise andel av de totale lønnsinntektene. Lønnsnivå i 2017-kroner. 2011 og 2017.

Figur 2: Utvikling i gjennomsnittslønn per desil for alle autoriserte

 

2011
2017
Vekstrate fra 2011 til 2017
Desil
Gj. snitt årslønn (kr)
Andel av totale lønnsinntekter (%)
Gj. snitt årslønn (kr)
Andel av totale lønnsinntekter (%)
Vekst snittlønn (%)
Vekst snittlønn (kr)
1
417 715
7,2 %
448 744
7,1 %
7 %
31 029
2
465 552
8,0 %
507 293
8,1 %
9 %
41 741
3
491 347
8,4 %
535 724
8,5 %
9 %
44 377
4
514 880
8,8 %
558 256
8,8 %
8 %
43 376
5
537 000
9,2 %
589 246
9,3 %
10 %
52 246
6
563 467
9,7 %
611 405
9,7 %
9 %
47 938
7
601 734
10,3 %
651 791
10,3 %
8 %
50 056
8
645 660
11,0 %
701 248
11,1 %
9 %
55 588
9
711 462
12,2 %
765 726
12,1 %
8 %
54 264
10
890 573
15,2 %
936 844
14,9 %
5 %
46 271
                                                                                  Kilde: Regnskap Norge lønnsstatistikk og SSBs inflasjonskalkulator

 

Resultatene skal altså tolkes slik at desil 1 viser gjennomsnittslønnen for de 10 prosentene med lavest lønn. I 2011 var lønnsnivået til denne gruppen 417 715 kr (målt i 2017-kroner), og det hadde steget til 448 744 kroner i 2017, det vil si 7 prosent økning, som utgjør 31 029 kr. I tillegg ser vi at desil 1 hadde 7,2 prosent av den samlede lønnsinntekten i 2011 og 7,1 prosent i 2017.

Desil 10 viser snittlønnen for de 10 prosentene med høyest lønn. I 2011 hadde denne gruppen 890 573 kr i 2011 i snittlønn (målt i 2017-kroner), og nivået hadde steget til 936 844 kroner i 2017. De har hatt en lønnsvekst på 5 prosent, som utgjør 46 271 kroner. Desil 10 hadde 15,2 prosent av den samlede lønnsinntekten i 2011 og 14,9 prosent i 2017.

Det er i grunn desil 1 og 10 som er gruppene med de største utslagene. Alle andre desiler har hatt mellom 8 og 10 prosent lønnsvekst i perioden, og lønnsfordelingen synes å være relativt stabil.

Antatt i regnskapsbedrift vs ansatt i annen virksomhet

Fra lønnsstatistikken vet vi at autoriserte som jobber i eksterne virksomheter kan ha et annet lønnsnivå enn de som er ansatt i en regnskapsbedrift. Det er derfor interessant å se om fordelingen også har utviklet seg forskjellig i perioden fra 2011 til 2017.

Ved å gjenta øvelsen med å kalkulere desiler som beskrevet ovenfor, men i tillegg trekke et skille mellom de som er tilknyttet en regnskapsbedrift og de som er ansatt i andre bransjer, tegner det seg et interessant bilde.

Figur 3: Prosentvis lønnsvekst i desiler for autoriserte i regnskapsbedrifter vs annen virksomhet

  Desiler

                                                                                                                              Kilde: Regnskap Norges lønnsstatistikk

 

Av figur 3 ser vi at det er noe forskjell i lønnsutvikling avhengig av bransje. Tendensen er at i desil 1 til 6 har de som er tilknyttet en regnskapsbedrift hatt en noe høyere lønnsvekst enn de som er ansatt i annen virksomhet. Selve lønnsnivået er ikke nødvendigvis likt, men avstanden kan krympe hvis denne utviklingen fortsetter.

I de høytlønnede gruppene, det vil si fra desil 7 til 10, har imidlertid ansatte i annen virksomhet en noe høyere lønnsvekst. De som tjener aller mest (desil 10) hadde faktisk en lønnsvekst på hele 11 prosent i perioden, noe som utgjør 98 142 kroner. Til sammenligning hadde desil 10 hos ansatte i regnskapsbedrifter en lønnsvekst på bare 2 prosent, som utgjør 18 027 kroner.

Det virker altså som lønnsulikheter reduseres i regnskapsbedrifter, mens forskjellene tiltar i styrke for autoriserte i andre virksomheter. Dette resultatet bør likevel tolkes med forsiktighet fordi kapitalinntekter, og da spesielt utbytte, ikke er medregnet i lønnsnivået til de som er tilknyttet regnskapsbedrifter. I 2017 viste rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret (NOU 2017: 10) at lønnsinntekt utgjør omtrent 65 prosent av den totale inntekten til de yrkesaktive som tjener aller mest (desil 10). Det er rimelig å anta at gruppen med høyest lønn i regnskapsbransjen har både nærings- og kapitalinntekter, i tillegg til lønnsinntekt, og at bildet ville sette annerledes ut hvis disse inntektene var omfattet av målingen.

Lønnsnivå i 300 yrker målt av SSB

1. februar 2018 presenterte Statistisk Sentralbyrå gjennomsnittslønnen i 2017 for de fleste yrker i Norge. Vi benytter muligheten til å se på om lønnsnivået SSB finner for regnskapsførere er noenlunde i samsvar med resultatene vi kommer frem til i vår lønnsstatistikk.

For å unngå at sammenligningen foregår på feil grunnlag må vi gjøre noen presiseringer. I SSB sin statistikk benytter de månedslønn som mål på sentraltendens. Begrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelse er ikke medregnet. For å komme frem til årslønn kan man ifølge SSB multiplisere månedslønn med 12. De presiserer at naturalytelser, feriepengetillegg og sluttvederlag da ikke er inkludert i årslønnsbegrepet (i tillegg til lønn for overtid).

En vesentlig forskjell mellom Regnskap Norge og SSB sin statistikk er at SSB har tatt utgangspunkt i alle regnskapsførere. De tar altså ikke høyde for autorisasjon, men bygger sin yrkesklassifisering på en standard som kalles STRYK-08. Regnskapsførere har fått yrkeskode 3313 og sokner til yrkesfelt 3 – høyskoleyrker -  hvor vi finner yrker som normalt krever 1-3 års utdanning utover videregående skole. I fjerde kvartal 2016 var 18 330 personer registrert med denne yrkeskoden. På samme tidspunkt innehar 11 189 personer autorisasjon som regnskapsfører ifølge Finanstilsynet, men av disse hadde 2 245 også konsesjon som registrert eller statsautorisert revisor. Antall personer med kun konsesjon som autorisert regnskapsfører var 8 948.   

Hvis vi ser på Regnskap Norge sin lønnsstatistikk for 2017 viser den at gjennomsnittlig basis årslønn for autoriserte regnskapsførere var 630 930 kroner. SSB oppgir at gjennomsnittlig månedslønn for alle regnskapsførere var 47 540 kroner i 2017. Dette tilsier en årslønn på 570 480 kroner. Differansen mellom gjennomsnittsnivået i statistikkene er altså på drøyt 60 000 kroner.

Siden SSB på mange måter sitter med fasiten vil sikkert mange lure på om Regnskap Norge sin lønnsstatistikk viser et kunstig høyt nivå. For å kunne si noe mer eller mindre sikkert om det må vi vite hvor store lønnsforskjeller det er mellom regnskapsførere med og uten autorisasjon. I 2013 gjennomførte Regnskap Norge en lønnsundersøkelse blant regnskapsførere uten autorisasjon, og fikk da indikasjoner på at lønnsforskjellen, målt ved mediannivået, var omtrent 120 000 kroner. Hvis denne avstanden har vedvart frem til 2017 kan det bety at lønnstatstikken til Regnskap Norge står seg bra i forhold til det SSB har kommet frem til.

Dette fordi hvis 8 948 av de totalt 18 330 regnskapsførerne innehar autorisasjon (når revisorer med doble konsesjoner og høyere lønn holdes utenfor), tilsier det at 9 382 ikke er autorisert. Hvis vi kalkulerer med at snittlønnen for de 8 948 autoriserte faktisk er 630 930 kroner og snittlønnen for de 9 382 uten autorisasjon er 510 930 kroner (altså 120 000 kr lavere), så blir gjennomsnittsnivået totalt for alle regnskapsførere 569 059 kroner.

Regnestykket blir altså ((630 930 x 8 948) + (510 930 x 9 382) / 18 330) = 569 059 kroner.

Beløpet er temmelig nøyaktig det SSB har kommet frem til, men vi vil følge nøye med på hvordan differansen mellom resultatene i vår og SSB sin statistikk utvikler seg i årene fremover. Målet er at medlemmene skal få en statistikk som gir et riktig bilde av lønnsnivået og hva som påvirker det. 

 

Kilder:

NOU 2017:10 Grunnlaget for inntektsoppgjøret https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-10/id2551919/sec2?q=Grunnlaget%20for%20inntektsoppgj%C3%B8rene%202016#KAP1-9

Utvikling i inntektsulikhet: http://www.ssb.no/natur-og-miljo/barekraft/utvikling-i-inntektsulikhet

Norsk medborgerpanel: https://scholar.uib.no/sites/default/files/medborgerpanel/files/medborgernotat_-_forklaring_av_meningsfelle-testen.pdf

OECD og Gini-indekser: http://www.oecd.org/els/soc/income-distribution-database.htm

Economic Policy institute: http://www.epi.org/blog/top-ceo-compensation-soars-and-why-we-do-not-look-at-average-ceos/

SSB - Lønnsnivå 300 yrker: https://www.ssb.no/statbank/table/11418/tableViewLayout1/?rxid=830267c2-918c-4511-9dba-6e87f7ec3a20&loadedQueryId=10001482&timeType=from&timeValue=2015

Antall sysselsatte SSB: https://www.ssb.no/statbank/table/11411/tableViewLayout1/?rxid=3253d1a3-8639-4a33-834f-2665ca422a16

Yrkeskoder STRYK-08 https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_201117/notat_201117.pdf

Finanstilsynets årsberetning 2016: https://www.finanstilsynet.no/contentassets/ff33953201344556879eb1f2613e7a43/arsmelding_2016.pdf

 

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs