Ekspertutvalg anbefaler at formueskatten avvikles

Regjeringen har mottatt kapitaltilgangsutvalgets forslag for å forbedre næringslivets tilgang til økonomiske midler.

Del

Det såkalte kapitaltilgangsutvalget overleverte 1. mars 2018 sine forslag, i form av NOU 2018:5 – Kapital i omstillingens tid.

I sin utredning ser utvalget nærmere på egenkapitalmarkedet, fremmedkapitalmarkedet, informasjonsasymmetri og digitalisering, venturekapitaltilgangen, offentlige tilskudd og støtteordninger, samt forhold ved skattesystemet.

Når det gjelder det sistnevnte anbefaler utvalget at det gjøres endringer for å i større grad likebehandle gjeld og egenkapital i selskapsskatten. Dette var også tema ved siste skattereform. I tillegg sier utvalget at det ser flere problematiske sider ved formuesskatten fra et kapitaltilgangsperspektiv. Utvalget anbefaler derfor at formueskatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på næringslivets kapitaltilgang.

Nedenfor gjengir vi sammendragets omtale av de temaene som utvalget tar for seg i sin utredning.

"Framstillingen gir et kompakt overblikk. For utvalgets fullstendige resonnementer, vurderinger og anbefalinger henvises til behandlingen av de enkelte tema i selve utredningen.

Egenkapitalmarkedet

Utvalget vurderer det norske egenkapitalmarkedet som i hovedsak å være velfungerende. Petroleumssektoren og relaterte næringers betydning, samt skattemessig favorisering av investeringer i fast eiendom, har imidlertid svekket kapitaltilgangen til andre sektorer. Tiltak som kan bidra til mindre skattefavorisering av fast eiendom vil kunne gi økt tilgang på kapital innen andre bransjer. Tilfanget av nye større vekstselskaper har i de senere år vært begrenset. Behovet for å få utviklet slike vekstselskaper er samtidig blitt forsterket. Egenkapitaltilgangen for mindre bedrifter med et kapitalbehov i størrelsesorden opp til 20 millioner vurderes som spesielt utfordrende.

Utvalget vurderer at en betydelig del av pensjonskapitalen ikke plasseres optimalt ut ifra et formål om å maksimere langsiktig forventet risikojustert avkastning av pensjonssparernes midler. Utvalget anbefaler derfor tiltak for at større deler av pensjonskapitalen, både i ytelses- og innskuddspensjonsordninger, kan investeres mer langsiktig og i større grad også i ikke-likvide investeringer. Dette kan både gi bedre forventet avkastning og styrke kapitaltilgangen til næringslivet, samtidig som pensjonssparernes garantier og øvrige rettigheter ivaretas.

Utvalget er opptatt av at det private direkte eierskapet i børsnoterte selskaper er lavt, og at staten og utenlandske eiere har dominerende posisjoner. Myndighetene må fullt ut ta hensyn til de betydelige kapitalmarkedsmessige kostnadene det har å spre usikkerhet rundt delvis statseide selskapers forutsetninger for å skape aksjonærverdier. Staten bør også tilstrebe en mer dynamisk eierpolitikk.

Utvalget mener også at kommunalt eierskap bør systematiseres bedre ut ifra sine formål, særlig i selskaper kommunene eier sammen med, eller som konkurrerer med, private investorer.

Fremmedkapitalmarkedet

Utvalget mener at det er viktig at effekter av bankregulering konsekvensutredes med hensyn til både gevinster og kostnader, både for bankene og for finansieringen av norsk næringsliv. Man må også ta hensyn til norske bankers konkurranseevne i lokale markeder. Avvik i reguleringer fra praksis i EØS-området bør begrunnes særskilt.

Utvalget mener at det norske obligasjons- og sertifikatmarkedet fungerer godt. Utvalget mener likevel at bortfallet av skyggerating er negativt, særlig for mindre låntakere.

Utvalget mener at den norske ordningen med obligasjoner med fortrinnsrett bør vurderes endret, slik at den blir mer på linje med det som praktiseres i blant annet Sverige og Danmark.

Utvalget mener at Norge bør følge regelverksutviklingen i EU og sikre rask og effektiv innføring av regler om verdipapirisering i Norge.

Utvalget anbefaler videre at konsekvensene av offentlig innsyn i obligasjonseierskap utredes nærmere, og at Finansdepartementet bør vurdere å utstede norske statsobligasjoner med løpetid over 10 år.

Informasjonsasymmetri og digitalisering

Utvalget mener at det er viktig at norsk regelverksutforming legger til rette for at norske aktører kan ta del i utviklingen av FinTech-løsninger, både som tilbydere og etterspørrere av kapital, samtidig som stabilitets- og sikkerhetshensyn ivaretas.

Utvalget ser det som ønskelig at regelverket for folkefinansiering klargjøres ytterligere. Generelt bør utilsiktede hindringer for etablering og drift av folkefinansieringsplattformer, både for egenkapital og lån, fjernes.

Utvalget mener at ulike typer møteplasser kan spille en viktig rolle i å koble kapitalsøkere og -tilbydere for unoterte selskaper. Møteplassene bidrar også til kompetanseutveksling og opplæring, særlig komplementær kompetanse innen kommersialisering og finansiering.

Utvalget mener at det er positivt at det settes ned en arbeidsgruppe som skal utrede etablering av et sentralt kredittregister i Norge, også for lån til bedrifter.

Utvalget mener det er positivt at opplysninger om eiere, både i aksje- og allmennaksjeselskaper, i utgangspunktet er tilgjengelige for alle. Fra et kapitaltilgangsperspektiv, vil dette bidra til å sikre potensielle investorer tilgang til informasjon. Dette vil i mange tilfeller vil være helt nødvendig for investeringsbeslutninger.

Utvalget støtter de endringsforslagene som fremgår av utredningen om gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven. Det vil også være positivt å åpne for rekonstruksjonsforhandlinger på et tidligere tidspunkt enn i dag.

Venturekapitaltilgangen

Utvalget vurderer at det er særlig krevende å ivareta finansiering i den tidlige utviklingsfasen for potensielle vekstbedrifter. Utfordringene gjelder spesielt virksomheter som forventer mange år med kapitalkrevende utvikling før det kan ventes kommersielle inntekter, eksempelvis ved kommersialisering av forskningsresultater. Dette er samtidig virksomheter som kan ha potensial for stor og verdiskapende vekst etter et vellykket utviklingsforløp, men som kan oppleve finansieringsutfordringer i det norske kapitalmarkedet.

Utvalget vurderer at det har vært en reduksjon i omfanget av investeringskapital som har anledning til, og ønsker, å satse på ventureinvesteringer i Norge. Det har vært reist mye kapital til private equity i et 10-års perspektiv, nest mest i Europa i andel av bruttonasjonalprodukt, men tidligfase-ventureinvesteringer i norske bedrifter har vært lave. Noe av forklaringen kan være norsk næringsstruktur, lav prosjektkvalitet og lav forventet avkastning.

Utvalget ser gode begrunnelser for statlig tilrettelegging av tidligfaseinvesteringer for å sikre tilgangen på langsiktig kompetent kapital og kompetente eiermiljøer. Begrunnelsene for dette kan være at det kan være særlig usikker risiko, at nettverkseffekter mellom investorene er viktig, investeringene har lang tidshorisont, og det er spesielle krav til leder og eierkompetanse.

Basert på analyser og innspill er det utvalgets vurdering at kanaliseringen av egenkapital til lovende tidligfaseselskaper er mangelfull. Dette er selskaper som både trenger risikokapital og i særlig grad relevant kompetanse fra eierne. Utvalget anbefaler derfor en statlig satsing gjennom allokering til et nytt, fleksibelt fond-i-fond-venturekapitalmandat med en kapital på 1 milliarder kroner som skal investeres over en treårsperiode.

Utvalget anbefaler videre at såkornfondene gis nasjonale og fleksible mandat, at det legges til rette for jevnere kapitaltilgang til aktuelle porteføljeselskaper, og at oppfølgingsansvaret flyttes fra Innovasjon Norge til et profesjonelt forvaltningsmiljø.

Utvalget anerkjenner at Argentum har vært og er viktig for utviklingen av private equity-markedet i Norge, og at den oppnådde investeringsavkastningen har vært stabilt god. Etter utvalgets oppfatning er det behov for flere kompetente forvaltermiljø innen venture og tidlig fase. Argentum har bidratt til dette innenfor sitt mandat, men det anses likevel å være behov for ytterligere satsing og flere miljøer.

Utvalget mener at Investinor fremover bør prioritere investeringer indirekte gjennom andre forvaltere, og at de får ansvaret for å forvalte det statlige fond-i-fond-venturemandatet. Investinor bør også overta forvaltningen av såkornordningene i Innovasjon Norge.

Utvalget vil anbefale at man baserer oppbyggingen av Fornybar AS sin organisasjon og organisering på de beste erfaringene fra etablerte miljøer, samt at det legges opp til gode evalueringsmuligheter både av avkastning og oppnåelse av klimaeffekter.

Utvalget anbefaler at insentivene for ansatte i universitets- og høyskolesystemet til å kommersialisere ideer, bør styrkes, for eksempel ved å la ansatte beholde en høyere eierandel i nye selskap.

Om offentlige tilskudd og støtteordninger

Utvalget anbefaler at antall offentlige aktører som forvalter offentlige tilskudd, lån eller egenkapital bør være begrenset. Man bør være tilbakeholden med å etablere overlappende ordninger for de samme formål. Tiltak bør evalueres jevnlig og systematisk, og midler bør aktivt flyttes fra ordninger med lav måloppnåelse til bedre ordninger.

Utvalget anbefaler at arbeidet med å spisse Innovasjon Norges rolle og mandat bør videreføres. Det bør særlig fokuseres på bedrifter som kan skape arbeidsplasser og fremtidig vekst.

Utvalget anbefaler at det foretas en evaluering av Enovas betydning for kapitaltilgang, og for mobilisering av privat kapital for å realisere de oppgaver foretaket er pålagt.

Utvalget vurderer at eksportfinansieringsordningene i større grad bør framstå helhetlig og samordnet for kundene, samt at man vurderer å gjøre dem mer tilgjengelige og relevante for SMB-segmentet.

Samlevurdering av offentlige virkemidler

Statlige virkemidler bør være effektive, målrettede og målbare. Utvalget anbefaler at det gjøres en overordnet gjennomgang på området, der man ser alle virkemidlene i sammenheng. Det bør i den forbindelse undersøkes om det kan gjennomføres forenklinger som kan gjøre virkemidlene og virkemiddelapparatet mer oversiktlig og forbedre effektiviteten og den totale måloppnåelsen.

Skattesystemet

En effektiv og nøytral beskatning er på overordnet nivå det viktigste også for næringslivets kapitaltilgang.

En lavere formell skattesats vil redusere kapitalkostnadene for investeringsprosjekter i Norge. Utvalget anbefaler at det vurderes endringer for i større grad å likebehandle gjeld og egenkapital i selskapsskatten.

Utvalget ser flere problematiske sider ved formuesskatten fra et kapitaltilgangsperspektiv. Utvalget anbefaler derfor at formueskatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på næringslivets kapitaltilgang og samtidig ivaretar hensynet til utjevning og en rimelig fordeling av skattebyrden, for eksempel eiendomsskatt.

Dersom man likevel velger å beholde formuesskatten, mener utvalget subsidiært at verdsetting av formuesobjekter må gjøres langt mer ensartet, slik at den relative ulempen i beskatningen av andre formuesobjekter enn primærbolig fjernes.

Utvalget slutter seg til tidligere vurderinger av at fast eiendom er et godt skattegrunnlag, og mener det er gode grunner til å trappe ned skattefavoriseringen av bolig og fritidseiendom. Utvalget anbefaler en reform av eiendomsbeskatningen for å sikre en mer helhetlig utforming, større forutsigbarhet og å forhindre uheldig vridning i den regionale kapitaltilgangen.

Utvalget anbefaler at det utredes en likere skattemessig behandling av stiftelsene, herunder hvordan stiftelsenes allmennyttige bidrag kan ivaretas, uavhengig av hvordan kapitalen forvaltes. Ut fra et kapitaltilgangsperspektiv, mener utvalget at det ikke bør gis særlige skattemessige fordeler eller ulemper ved å velge stiftelse som selskapsform, og utredningen bør også se på dette. Det er samtidig behov for å klargjøre rammene for den skattemessige behandlingen av stiftelsers kapitalforvaltning.

Utvalget anbefaler at ordningen for utsatt beskatning av opsjonsfordeler i arbeidsforhold bør gjøres vesentlig mer attraktiv for å fremme omstilling og vekst i norsk næringsliv, og for å sikre den kompetansen som trengs for å utvikle norske vekstbedrifter.

Utvalget er positive til at det er innført en ordning med aksjesparekonto, men anbefaler at det bør utredes om aksjesparekonto også kan inkludere unoterte aksjer.»

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs