Utredning om ny revisorlov er levert

Lovutvalget som utreder ny regnskapsfører- og revisorlovgivning leverte delutredningen om revisorloven 29. juni. Utredningen om regnskapsførerloven forventes i løpet av første halvår 2018.

Del
Statssekretær Tore Vamraak og utvalgsleder Johan Giertsen.

Regnskap Norge har tidligere informert om at Finansdepartementet 2. oktober 2015 oppnevnte et utvalg som skal utrede ny regnskapsfører- og revisorlovgivning.

Utvalget har valgt å dele arbeidet i to, og leverte 29. juni delutredningen om revisorloven til statssekretær Tore Vamraak (H) i Finansdepartementet. I september 2017 starter utvalget arbeidet med å utrede regnskapsførerloven, med forventet levering i løpet av første halvår 2018.

Forholdet mellom revisor- og regnskapsførerprofesjonen

Selv om regnskapsførerloven først blir utredet til høsten, har utvalget allerede nå lagt noen viktige prinsipper for forholdet mellom revisor- og regnskapsførerprofesjonen.

På et overordnet nivå skal både revisorloven og regnskapsførerloven bidra til å sikre god kvalitet på foretakenes finansielle rapportering. Utvalget peker imidlertid på at revisorer og regnskapsførere utfører ulike funksjoner og har ulike roller. Revisor skal gjennom revisjonen utføre en ekstern og uavhengig kontroll av regnskapet. Uavhengighet fra det reviderte foretaket er en sentral forutsetning for regnskapsbrukernes tillit til det reviderte regnskapet, og setter blant annet grenser for revisors adgang til å føre regnskap mv. for en revisjonskunde. En regnskapsfører bistår med hele eller deler av oppdragsgivers regnskapsføring, herunder nødvendig internkontroll. Regnskapsføreren kan derfor ikke utføre en uavhengig kontroll av regnskapet.

Mens reguleringen av revisorer og revisjon skal beskytte den offentlige interessen i at revisors kontrollfunksjon fungerer etter hensikten, skal reguleringen av regnskapsførere og regnskapsføring i hovedsak sikre brukerne av regnskapstjenester kompetent bistand. Gjennom krav til regnskapsførers yrkesutøvelse, gis kunden og regnskapsinteressentene trygghet for kvaliteten i de regnskapene som utarbeides.

Utvalget har lagt vekt på at de ulike rollene og funksjonene, herunder ulike formål med regulering av profesjonene, må reflekteres i lovgivningen på en tydelig måte. Utvalget går derfor inn for å opprettholde dagens løsning med egne lover for henholdsvis regnskapsførere og revisorer, men vil i utredningen av regnskapsførerloven vurdere om – og eventuelt i hvilken grad – det er hensiktsmessig med samordning av regelverkene for revisorer og regnskapsførere på enkelte områder.

Rasjonell utnytting av ressursene i begge bransjene, god tilgang for næringslivet til denne kompetansen og høyest mulig samlet verdiskaping, tilsier etter utvalgets oppfatning at det ikke innføres lovbestemte hindre mot å drive virksomhet innenfor begge profesjonene.

Ny revisorlov

Utvalget har hatt et omfattende mandat for utredning av revisorloven, blant annet på grunn av krav om gjennomføring av endringer i EUs revisjonsdirektiv. Det er også forpliktelsen til å implementere endringene i norsk rett som har medført at revisorloven er utredet først.

Utvalget foreslår en helt ny revisorlov med både strukturelle og materielle endringer. Den nye lovstrukturen bygger på EU-direktivets systematikk, blant annet for å enkelt kunne se sammenhengen mellom direktivet og revisorloven. EU-reglene danner også rammen for brorparten av de materielle endringene.

Helt overordnet sier utvalget at lovforslaget skal bidra til å oppfylle formålet om tillit til at regnskapet oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Lovforslaget inneholder bestemmelser om kompetanse og skikkethet, kvalitet og gjennomsiktighet i revisjonsforetakene, uavhengighet, revisors oppgaver og plikter, revisors kommunikasjon, plikter for de reviderte foretakene, offentlig tilsyn og reaksjoner på overtredelser.

Følgende oppsummerer enkelte av utvalgets forslag:

Revisjonsplikten

Det foreslås at revisorer som driver i enkeltpersonforetak skal behandles likt med revisjonsselskaper, og dermed skal ha revisjonsplikt.  For øvrig foreslås ingen store endringer ut over justeringer som samordner grensene for revisjonsplikt for andre foretaksformer med grensene for aksjeselskaper.

Ikke lenger skille på registrert og statsautorisert revisor

Det skal være bare én type revisor i fremtiden – statsautorisert revisor. Utdanningskravet foreslås til en mastergrad innen regnskap og revisjon eller økonomi og administrasjon, med minimum 60 studiepoeng innenfor nærmere angitte kjernefag. Revisorer som er registrerte revisorer på tidspunktet for lovens ikrafttredelse får automatisk tittelen statsautorisert revisor. For personer som er i et utdanningsløp foreslås det en begrenset overgangsregel.

Etterutdanning

Kravet til etterutdanning økes fra 105 til 120 timer over tre år, men med større fleksibilitet i innholdet i etterutdanningen. Det vil fortsatt være krav om at gitte emner dekkes, men minimumskravet til timer per emne bortfaller. Dette åpner for større grad av behovsstyrt etterutdanning, herunder mulighet for økt spesialisering. Det åpnes også for at andre former for etterutdanning enn tradisjonell kursdeltakelse kan aksepteres i større grad. Alle statsautoriserte revisorer må, på samme måte som autoriserte regnskapsførere, oppfylle etterutdanningskravene for å beholde sin godkjenning. I dag er dette kun nødvendig for oppdragsansvarlige revisorer.

Deponering av godkjenning

Det åpnes for at statsautoriserte revisorer kan deponere godkjenningen sin for en periode, i stedet for å måtte si den fra seg. Dette innebærer at personen ikke behøver å oppfylle kravene til etterutdanning, men vedkommende kan heller ikke benytte tittelen «statsautorisert revisor», være oppdragsansvarlig revisor i et revisjonsselskap eller ta på seg oppdrag om lovfestet revisjon i eget navn.

Slutt på krav om sikkerhetsstillelse

Krav om ansvarlig revisors sikkerhetsstillelse for erstatningsansvar videreføres ikke. Det stilles heller ikke krav om profesjonsansvarsforsikring. Revisorregisteret vil dermed heller ikke skille mellom ansvarlige revisorer og andre godkjente revisorer uten oppdragsansvar.

Krav til revisjonsforetakene

Endringene i revisjonsdirektivet stiller en rekke krav til administrative rutiner og systemer for kvalitetsstyring, som må gjennomføres i den nye revisorloven. I tillegg foreslår utvalget at revisjonsforetak, på linje med andre foretak under tilsyn, skal følge risikostyringsforskriften.

Revisorloven vil stille overordnede krav om at revisjonsforetakene skal ha forsvarlige rutiner for administrasjon, regnskap og informasjonssikring, samt kvalitetsstyring som sikrer at retningslinjer, rutiner og beslutninger blir fulgt.

Revisjonsvirksomhet kan fortsatt drives i enkeltpersonforetak. Nytt er krav om at foretaket må registreres i Foretaksregisteret. Foretaket blir også en egen registreringsenhet i Finanstilsynets konsesjonsregister.

Uavhengighet

Det innføres nye uavhengighetsregler i samsvar med revisjonsdirektivet, uten særnorske tillegg. Mens gjeldende revisorlov i større grad konkretiserer tillatte og ikke tillatte tjenester, er tilnærmingen i forslaget mer prinsippbasert. Fanebestemmelsen setter et revisjonsforbud «hvis det foreligger en tilknytning mellom revisor og den reviderte som utgjør en risiko for egenkontroll, egeninteresse, partiskhet, fortrolighet eller press som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet. Revisor skal heller ikke utføre en lovfestet revisjon hvis et foretak i revisors nettverk eller noen som deltar i eller kan påvirke utfallet av revisjonen har en slik tilknytning til den reviderte.»

Forslaget utfyller og konkretiserer dette utgangspunktet på enkelte områder, blant annet med regler om finansielle forbindelser, gaver, interessekonflikter, honorar og forbud mot at revisor kan delta i den revidertes beslutningstaking.

Regnskap Norges vurdering av den nye tilnærmingen er at den i de fleste tilfeller ikke vil medføre andre konklusjoner enn etter gjeldende rett hva gjelder hvilke tjenester revisor kan og ikke kan yte. Det samme er lagt til grunn i utredningen.

Personkretsen revisor må vurdere i forhold til sin uavhengighet, blir imidlertid noe innskrenket.

Oppgaver og ansvar

Utvalget foreslår ingen store endringer i revisors oppgaver og ansvar ved gjennomføring av en lovfestet revisjon. Utgangspunktet er fortsatt at revisor skal vurdere om regnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende lovkrav. Revisjonen utføres i samsvar med god revisjonsskikk, i praksis etter de internasjonale revisjonsstandardene (ISA). Resultatet av revisjonen skal rapporteres i revisjonsberetningen som før. Revisor skal videre rapportere til styret hos den reviderte om vesentlige forhold som har fremkommet gjennom revisjonen (erstatter dagens krav om å påpeke nærmere angitte forhold i nummererte brev).

Taushetsplikt

Reglene om taushetsplikt videreføres noen lunde som i dag. Regnskap Norges representant har fremmet et mindretallsforslag om at revisor, uten hinder av taushetsplikten, skal kunne gi opplysninger til den revidertes eksterne regnskapsfører, når opplysningene må kunne antas å være relevante for regnskapsførers utførelse av sitt oppdrag. Formålet med mindretallsforslaget er å legge til rette for en effektiv kommunikasjon mellom partene. 

Oppbevaringstid for oppdragsdokumentasjon

Oppbevaringstiden for revisors oppdragsdokumentasjon reduseres fra ti til fem år, slik det allerede er gjort for bokføringspliktiges regnskapsmateriale og regnskapsføreres oppdragsdokumentasjon.

Nye sanksjoner

Revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen pålegger landene å innføre reaksjonsformer som gjeldende revisorlov ikke åpner for. Overtredelsesgebyr skal etter forslaget bare kunne ilegges et revisjonsforetak, ikke revisor personlig. Ledelseskarantene og forbud mot å kunne undertegne revisjonsberetninger vil rette seg mot en revisor personlig.

Erstatningsansvar

Dagens regler om revisors erstatningsansvar videreføres, men det tilføyes en egen lempningsbestemmelse. Bestemmelsen er i utgangspunktet i samsvar med de ordinære lempningsreglene i skadeerstatningsloven, med tillegg av at det i vurderingen skal tas hensyn til ansvarsfordelingen mellom revisor og den revidertes organer. Dette gir økt oppmerksomhet rundt det ansvaret for regnskapet som ligger på den revidertes styre og ledelse.

Utvidete krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse

En EU-forordning med særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse blir norsk lov. Følgene av dette innebærer de største endringene i ny revisorlov.

Høring

Utredningen forventes å komme på høring i august. Regnskap Norge vil behandle saken i sitt fagutvalg.

Regnskapsførerloven

Lovutvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av regnskapsførerloven, basert på utviklingen og de erfaringer som er gjort siden den kom i 1993. For Regnskap Norge er det et mål å få en modernisert og robust lov i takt med tiden, som fortsatt bidrar til å oppfylle formålene om kvalitet i regnskapene, trygghet for kunden og verdi for samfunnet. Regnskapsføreren skal også i fremtiden være kundens betrodde hjelper og rådgiver.

Selv om arbeidet med regnskapsførerloven ikke starter før etter sommeren, har Regnskap Norge i arbeidet med ny revisorlov gått inn for flere viktige prinsipper som kan overføres til regnskapsførerloven. Eksempler på dette er økt fleksibilitet i etterutdanningskravene og større fokus på foretaket som autorisasjons- og tilsynssubjekt. Dette er prinsipper vi tar med oss inn i det kommende arbeidet med regnskapsførerloven, også i lys av mandatets bestilling om å se på mulig samordning mellom reglene for revisorer og regnskapsførere.

Regnskap Norge er representert i lovutvalget med leder fag, Hanne Opsahl, mens fagansvarlig regnskap, Jan Terje Kaaby, er en av sekretærene. Som et ledd i lovarbeidet bruker vi våre medlemsfora aktivt for å innhente, drøfte og forankre de synspunkter som bringes inn i utvalget. Dersom du har meninger om eller innspill til fremtidens regnskapsførerlov, vil vi svært gjerne at du bringer det til oss på e-post til hanne.opsahl@regnskapnorge.no.

NOU 2017: 15 Revisorloven – Forslag til ny lov om revisjon og revisorer

Pressemelding fra lovutvalget, 29.6.2017

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Bokføring 3
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Bokføring 4
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

105253105256