Fradrag for sponsing og reklamekostnader

I denne artikkelen tar vi for oss hvilke vurderinger som må ligge til grunn for å kunne trekke grensen mellom fradragsberettigede reklamekostnader og ikke fradragsberettiget sponsing.

Del

Kostnader til reklame i inntektsgivende aktivitet er fradragsberettiget. Fradrag følger av skatteloven § 6-1 første ledd som hjemler fradragsrett for kostnader pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Som reklame regnes tiltak som går ut på å fremheve virksomheten og dens produkter eller tjenester med det formål å øke eller opprettholde omsetningen.

Reklamekostnader må imidlertid avgrenses mot ikke fradragsberettigede kostnader som i realiteten er gaver eller representasjon. I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan en trekker grensen mellom reklamekostnader og ikke fradragsberettiget sponsing. I yttertilfellene vil vurderingen normalt ikke være problematisk fordi sponsingen har et klart formål; enten reklameeffekt for virksomheten eller å støtte mottakeren uten å få noen motytelse tilbake.

-          Formålet er klart å oppnå reklameeffekt

Et eksempel her kan være Coop sin sponsing av Petter Northug. Det er liten tvil om at kostnadene Coop har knyttet til denne sponsingen har til formål å øke omsetningen til denne forretningskjeden. Formålet er «å erverve, vedlikeholde eller sikre» denne virksomhetens skattepliktige inntekter. Her er det rent forretningsmessige vurderinger som ligger til grunn, og ikke et ønske om å yte gave til Northug. I slike tilfeller vil det være full fradragsrett for kostnadene etter hovedregelen i sktl. § 6-1 første ledd.

-          Formålet er klart å yte støtte/gave

I den andre ytterkanten kan vi tenke oss en bedriftseier med en ung datter som er med i det lokale idrettslaget, og som drømmer om en dag å bli den nye Marit Bjørgen.  Han sørger for å sy på en firmalogo på treningsdressen hennes og mener dermed at bedriften kan sponse henne og kreve fradrag for kostnadene som reklamekostnad.

I et slikt tilfelle vil motivet om å yte støtte fremstå som formålet med kostnaden, og vilkåret om tilstrekkelig tilknytning mellom kostnaden og inntektservervet er ikke oppfylt. En annen sak er at en slik utbetaling kan bli å anse som skattepliktig lønn for eieren, slik at virksomheten får fradrag for dette som en lønnskostnad.

-          Kostnaden todelt: reklame og sponsing 

Mer utfordrende enn vurderingene i eksemplene over, er de tilfeller der formålet med sponsingen fremstår som mer uklart. For å avgjøre om hele eller en del av kostnaden kan være fradragsberettiget, må en avklare hva formålet med sponsingen er eller har vært. Der formålet har vært todelt, må en i så fall foreta en fordeling mellom fradragsberettiget reklamekostnad og ikke fradragsberettiget støtte. Denne fordelingen vil måtte bero på en konkret vurdering av de faktiske omstendigheter, herunder hvilke forpliktelser hver av partene har påtatt seg. Hva som fremkommer i avtalen mellom partene vil være med i grunnlaget for vurdering, men vil normalt ikke være avgjørende. Det er her som ellers realiteten i avtaleforholdet som vil være avgjørende i forhold til den skattemessige behandlingen.

Når formålet med sponsingen fremstår som todelt; både å få gjenytelse i form av reklame for virksomheten, men også med et formål å yte økonomisk støtte til mottakeren følger det av skattedirektoratets skattelovforskrift (FSSKD) § 6-21-5 annet ledd at fradragsretten begrenses til den reelle reklameverdien for virksomheten:

Ǥ 6-21-5. Reklame, gavegjenstand mv.

 (1) Er firmamerke og/eller firmanavn fast knyttet til en gavegjenstand, anses kostnadene som fradragsberettigede reklamekostnader dersom gavegjenstanden er utformet med reklame for øye i et større antall eksemplarer og ikke overstiger den beløpsgrensen som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler.

(2) Kontantbeløp, gjenstander mv. som gis til lotterier, er vanligvis å anse som gaver og er ikke fradragsberettiget. Tilsvarende gjelder kostnader til annonser i blader som utgis av foreninger, hvis det betales vesentlig mer enn en naturlig annonsepris skulle betinge. Det samme gjelder også andre former for reklame hvis vederlag ikke kan antas fastsatt på forretningsmessig grunnlag. I den grad det foreligger reklameverdi, begrenses fradragsretten til den reelle reklameverdien for virksomhetsutøveren.»

Det at en lokal bedrift f. eks annonserer i medlemsbladet til nærmiljøets idrettslag vil gjerne kunne ha reklameverdi som kan begrunne fradragsrett. Betaler de imidlertid mer for annonsen enn normal pris for en slik annonse, må imidlertid overskytende beløp føres som en ikke fradragsberettiget gave. Her må det foretas en konkret vurdering.

Tilsvarende vurderinger må en gjøre der det er snakk om sponsing av en enkelt utøver eller et lag, for å avgjøre om prisen på sponsingen er fastsatt på rent forretningsmessig grunnlag. Overstiger kostnaden hva en etter en konkret vurdering finner er reklameverdien for den aktuelle virksomheten, vil det overskytende ikke være fradragsberettiget for virksomheten. Dersom det er snakk om sponsing hvor mottakeren er nærstående til eier av virksomheten, vil en som utgangspunkt måtte legge til grunn at sponsingen har et annet formål enn inntektservervet. I slike tilfeller vil det normalt bli mer krevende å sannsynliggjøre at formålet er å oppnå reklameeffekt for virksomheten, og at avtalen er inngått på forretningsmessige vilkår.

Et annet eksempel kan være at virksomheten betaler en ansatt eller eieren for å kjøre med selskapets logo på sin private personbil. Normalt vil reklameverdien i slike tilfeller være liten, og en vil derfor normalt slite med å få aksept for fradragsrett som reklamekostnad for dette med mindre en kan påvise en konkret effekt. Det samme vil gjelde der virksomheten betaler for profilering av virksomheten på russebiler eller busser. Her som ellers må en vurdere formålet med ytelsen konkret, og eventuelt foreta en fordeling av kostnaden.  

Det er ikke uvanlig at bilforhandlere stiller biler til disposisjon for idrettsutøvere. Som hovedregel vil kostnadene her være fradragsberettigede fordi slike ordninger vanligvis er reklametiltak basert på forretningsmessig vilkår.

-          Sosiosponsing

Også ved sponsing av veldedige organisasjoner, vil eventuell fradragsrett i medhold av sktl § 6-1, bero på en konkret vurdering av reklameverdien for sponsor. I slike tilfeller kan det imidlertid være aktuelt med fradrag etter den særskilte regelen om gaver til visse veldedige organisasjoner, jf sktl. § 6-50. For slike gaver er fradragsberettiget beløp i 2016 begrenset til kr 25 000.      

Skattedirektoratet har i en uttalelse datert 25. september 2013 redegjort nærmere for skatte- og avgiftsmessige sider ved sponsing av veldedige organisasjoner. Denne uttalelsen finner du ved å klikke her.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 0,5
    Klokke Created with Sketch.
  • Skatte-/Avgiftsrett 0,5
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Finansregnskap 2
    Klokke Created with Sketch.
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

105242105258