Regnskap Norge i høring om skatteforslagene i Statsbudsjettet 2019

Mandag var Regnskap Norge i Finanskomiteens høringsmøte om Statsbudsjettet. Der snakket vi for forenklinger og rettssikkerheten for skattytere.

Del
Adm. dir. i Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen, adm. dir. i Regnskap Norge, Christine Lundberg Larsen og næringspolitisk fagsjef i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal.

I dette Statsbudsjettet har Regnskap Norge vært særlig opptatt av nye regler som har stor praktisk betydning for næringslivet, og rettssikkerheten for skattytere. Begge er viktige bjelker i foreningens politiske arbeid. På den bakgrunn valgte vi å kommentere på følgende tre saker:

  • Personalrabatter fra tredjepart
  • Innberetningsplikt og arbeidsgiveravgift på tips til ansatte
  • Ny ransakingshjemmel for skattemyndighetene
     

Personalrabatter fra tredjepart

Før sommeren ble det vedtatt at arbeidsgivere fra 1.1.2019 skal innrapportere fordeler som ansatte har oppnådd hos arbeidsgivers forretningsforbindelser, herunder personalrabatter fra tredjepart. Regnskap Norge har vært sterkt kritisk til ordningen på grunn av de betydelige merbyrder som påføres arbeidsgiver. I stedet mener vi at rapporteringsplikten bør legges på den som gir ytelsen.

I budsjettet foreslås en skattefri beløpsgrense for personalrabatter på 7.000 kroner. Her påpekte vi overfor komiteen at beløpsgrensen ikke på noen måte vil redusere de administrative byrdene. Arbeidsgiver må uansett følge opp de ansatte fortløpende om hvilke ytelser og rabatter som er mottatt, og hva som eventuelt kvalifiserer til innberetning.

Regjeringen har som mål å forenkle med 10 mrd. før 2022. De nye reglene for naturalytelser er forenkling i revers. Det er i alles interesse at kost / nytte ved nye regler er belyst fullt ut. Slik konsekvensvurdering har manglet i denne saken. Vår anbefaling til Finanskomiteen var derfor å utsette ikrafttredelsen av reglene, og i stedet be om en vurdering av de administrative konsekvensene for næringslivet. Først da har man en godt nok grunnlag å ta beslutning på.

 

Innberetningsplikt og arbeidsgiveravgift på tips

Regjeringen foreslår å innføre plikt for arbeidsgivere å rapportere tips som de ansatte mottar. Arbeidsgiver blir i tillegg pålagt å betale arbeidsgiveravgift på beløpet. Det samme gjelder for personalrabattene i forrige punkt.

Felles for de to tilfellene er at de ansatte får en ytelse fra arbeidsgivers forretningsforbindelse. Når det innføres arbeidsgiveravgift på dette medfører det at arbeidsgiver vil få en kostnad som han ikke har kontroll over. Vi mener dette er prinsipielt betenkelig, i tillegg til å skape urimelig uforutsigbarhet for arbeidsgiver.

Også den nye tipsordningen vil påføre arbeidsgivere nye administrative byrder. I stedet mener vi at den gjeldende ordningen kan fortsette som før, og at det heller ses på tiltak for å sikre den ansattes egen innberetning i skattemeldingen – som blant annet veiledning og kontroll. Til det siste er det relevant å trekke frem at det fra nyttår uansett blir pliktig å registrere tips i kassasystemet, noe som kan brukes for kontroll mot de ansatte som er registrert i NAVs aa-register.

 

Skattemyndighetenes bevissikring

I Statsbudsjettet foreslås det nye regler for skattemyndighetenes bevissikring som innebærer at de ved tvang kan kreve adgang til lokaler mv. for å sikre bevis til bruk i skattesaker. Bevissikring ligner på de straffeprosessuelle tvangsmidlene ransaking og beslag.

Vi stiller oss bak at skattemyndighetene skal ha forsvarlige virkemidler for å utføre sitt samfunnsoppdrag. Like fullt må det balanseres mot borgernes rettssikkerhet. I det forslaget som foreligger mener vi ransakingshjemmelen er alt for vid, så langt at den utfordrer et av våre viktigste rettssikkerhetsprinsipper i Grunnloven – privatlivets fred.

Politiet som etterforsker alvorlig kriminalitet må forholde seg til den etablerte terskelen «skjellig grunn til mistanke», og kan først ransake i saker som er så alvorlige at de kan gi seks måneders fengsel. Det er kritisk å spørre hvorfor skattemyndighetenes terskel skal være lavere. Som vi ser det kan lovforslaget med enkle grep justeres uten videre utredning, og med det ivareta Grunnlovens prinsipper og det norske folks rettssikkerhet. Vår anbefaling til finanskomiteen er å endre fra «rimelig» til «skjellig» grunn til mistanke, og knytte henvisningen til forhøyet tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-6 fremfor § 14-3. Hjemmelen blir med det:

Skatteforvaltningsloven § 10-15

(1) Når det er skjellig grunn til å anta at det foreligger overtredelse av § 14-6, kan skattemyndighetene kreve…

Man får da en sannsynlighetsterskel som er en trygg og innarbeidet juridisk standard og en reell alvorlighetsterskel som tilsier at det kan ilegges forhøyet tilleggsskatt.

 

Finanskomiteens videre arbeid

Finanskomiteen hadde i alt to dager med høringsmøter, der Regnskap Norge stilte på dag en i gruppe sammen med blant annet NHO Reiseliv, Abelia og Bedriftsforbundet.  

Finanskomiteen skal avgi innstilling på lovsaken innen 30. november. Det blir spennende å se om noen av innspillene våre blir tatt til følge.

 

Vedlegg

Tidligere høringssvar fra Regnskap Norge:

  1. Brev 23. mars 2017 til Skattedirektoratet om nye regler for naturalytelser
  2. Brev 30. april 2018 til Skattedirektoratet om arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips
  3. Brev 25. juni 2018 til Finansdepartementet om informasjonshåndtering i Skatteetaten (forslag om bevissikring mv.)
     

 

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 7
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 7
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

123904123913