Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2018

Det mest spennende i statsbudsjettet er kanskje at Skattedirektoratet får en halv milliard for å forenkle innrapportering av skattemeldinger.

Del

I forslaget til statsbudsjett 2018 foreslår regjeringen skatte- og avgiftslettelser på tilsammen om lag 3 milliarder kroner. Det viktigste for næringslivet er formodentlig reduksjonen som antagelig kommer i selskapsskattesats og endringene innenfor eiendomsskatt.

Redusert skatt på inntekt 

Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 24 prosent i 2017. Regjeringen foreslår videre reduksjon til 23 prosent i 2018. Dette er i tråd med enigheten om skattereform på Stortinget. Petroleumsskatten og grunnrenteskatten for vannkraft justeres innenfor en provenynøytral ramme.

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte mv. i alminnelig inntekt økes fra 1,24 til 1,33. Økningen i faktorstørrelsen skyldes reduksjonen i selskapsskatten. Den samlede marginalskatten på utbytte skal opprettholdes omtrent på dagens nivå.  

Skattesatsen på overskudd i finansnæringen holdes på 25 prosent.

Marginalskattesatsen på lønn foreslås redusert for de aller fleste, og mest for dem med de laveste inntektene. Dette skjer ved at satsene i trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Satsene i trinnskatten økes med mellom 0,47 og 0,89 prosentenheter, og minst for lavere inntekter. Regjeringen foreslår videre å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd fra 44 til 45 prosent.

Lettelser i formuesskatten og eiendomsskatten 

I 2017 ble det innført en verdsettelsesrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten til 20 prosent i 2018, i tråd med enigheten om skattereform. For å unngå at næringseiendom eid gjennom ikke-børsnoterte selskap både får rabatt i aksjeverdien og i formuesverdien av selve eiendommen, avvikles den særskilte verdsettingsrabatten på 11 prosent for slik eiendom.

Bunnfradraget i formuesskatten på 1,48 millioner kroner videreføres nominelt.

Regjeringen foreslår flere endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet endres reglene for «verk og bruk» slik at maskiner og tilbehør som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt.

Endringer på avgiftsområdet 

Den lave satsen i merverdiavgiften som gjelder enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement, foreslås økt fra 10 til 12 prosent.

Regjeringen foreslår at flere av forslagene fra Grønn skattekommisjon følges opp. Regjeringen foreslår blant annet at fritak og lave satser i CO2-avgiften fjernes.

Det fremmes forslag om at vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler differensieres etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018. Fritaket for elbiler i engangsavgiften foreslås opphevet, men elbiler gis samme vektfradrag som hybridbiler. Dette medfører at bare de aller tyngste elbilene får engangsavgift. Regjeringen foreslår samtidig at elbiler fritas fra omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift. Trafikkforsikringsavgiften erstatter årsavgiften fra 2018.

Ny digital skattemelding

Skattedirektoratet vil få 512 millioner for å utvikle en ny digital skattemelding, som blant annet skal gi næringslivet besparelser. Midlene fordeler seg over en utviklingsperiode på tre år, altså fra 2018 til 2021. 

Restanser hos skatteklagenemnda

I fjor ble den landsdekkende skatteklagenemnda etablert. Det er allerede store restanser og lang saksbehandlingstid. Skattedirektoratet blir bedt om komme med tiltak.

Andre forslag 

Regjeringen foreslår også en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsreglene:

  • Ny opsjonsbeskatning for små, nyetablerte selskap innføres. Etter den nye ordningen skal skattepliktig fordel ved slike opsjoner, inntil en grense på 30 000 kroner, som hovedregel først skattlegges når aksjene realiseres.
  • Fradragsreglene for kost og losji endres. Det ene forslaget går ut på at pendlere som har mulighet til å tilberede mat i pendlerboligen, mister retten til fradrag for merutgiftene til kost. I tillegg reduseres de øvrige fradragssatsene for kost med 100 kroner. Regjeringen foreslår også at fradraget for merutgifter til kost og losji i utgangspunktet tidsbegrenses til 24 måneder. Regjeringen mener at to år bør være tilstrekkelig tid til å tilpasse seg.
  • Skatteklasse 2 avvikles
  • Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen avvikles
  • Skattefritaket for inntekter fra korttidsutleie av egen bolig avvikles. Inntekter fra leieforhold under 30 dager blir dermed skattepliktige.
  • Differensierte satser i arbeidsgiveravgiften for transport og energi gjeninnføres
  • Maksimal eiendomsskattesats i innføringsåret reduseres fra 2 til 1 promille. Tilsvarende kan eiendomsskatten heretter økes med maksimalt 1 promille i året, ikke 2.
  • Personfradraget foreslås lønnsjustert.
  • Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, jordbruksfradraget, fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årlig sparing med BSU-ordningen
  • Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk økes fra 2,2 til 2,3 prosent
  • Bergings- og redningsfartøy under 15 meter fritas for merverdiavgift
  • Unntaket i merverdiavgiften for omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner utvides
  • Fritaket for merverdiavgift for elektrisk kraft til Nord-Norge utvides
  • Kjøp av driftsmidler i reindriften gis avgiftsfritak

Nærmere omtale av forslagene finner du i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2017.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 0,5
    Klokke Created with Sketch.
  • Skatte-/Avgiftsrett 0,5
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 2
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

105262105273