Retningslinjer for bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Skattedirektoratet har offentliggjort retningslinjene som Skatteetaten skal bruke ved ileggelse av sanksjoner.

Del

Du finner retningslinjene her.

Skatteetaten har hatt retningslinjer på dette området også tidligere, men disse var ikke allment tilgjengelige.

Retningslinjene ble endret med virkning fra 1. august 2018. Endringene skyldes dels at Skattedirektoratet fra nevnte dato har blitt klageinstans også for klage på tvangsmulkt etter A-opplysningsloven. I tillegg er retningslinjene myket noe opp, noe som særlig kommer opplysningspliktige har god historikk og nystiftede virksomheter til gode. Vi har fått opplyst at oppmykingen kommer som følge av Regnskap Norges arbeid på området.

Nærmere om innholdet

Retningslinjene tar for seg sanksjonsformene relativt detaljert, fra det helt grunnleggende til enkeltelementer som spiller inn i vurderingen ved ileggelse. Hva de respektive sanksjonene er og forskjellen mellom dem, hvem som kan ilegge sanksjonene, unntak, gebyrenes størrelse, saksbehandlingsregler, klagerett med saksbehandling og dekning av sakskostnader blir gjennomgått.

For de opplysningspliktige er retningslinjene viktige å sette seg inn i, når det vurderes å klage på påløpt gebyr. Vi vil særlig trekke frem kapitlene 5.3 og 5.5, som tar for når tvangsmulkt kan ilegges, frafall av tvangsmulkt i «særlige tilfeller» og unntak der oppfyllelse er umulig. Tilsvarende omtale for overtredelsesgebyr finner du i kapitlene 6.3 og 6.4.

Frafall av tvangsmulkt

Det store diskusjonstemaet i klagesaker handler gjerne om hvorvidt det foreligger særlige årsaker som tilsier at tvangsmulkt bør settes ned eller frafalles. I retningslinjene er det inntatt at skatteetaten i særlige tilfeller kan redusere eller frafalle påløpt mulkt, og at dette først og fremst vil gjelde tilfeller hvor tvangsmulkten slår urimelig ut eller hvor fastholdelse ikke fremmer formålet om oppfyllelse. Dette er noe å fokusere på i en klage.

Skattedirektoratet har kommet til at tvangsmulkten som hovedregel skal frafalles hvis

  • det viser seg senere at subjektet ikke var opplysningspliktig
  • opplysningsplikten ikke ble overholdt pga. uforutsette og akutte forhold hos den opplysningspliktige selv eller medhjelper/fullmektig, for eksempel alvorlig sykdom, skade eller død
  • selskapet har krysset av på skattemeldingen at de har revisjonsplikt, men rent faktisk ikke har slik plikt. Meldingen vil da ikke overføres fra Altinn til Skatteetatens systemer.
  • opplysninger er levert, og opplysningspliktige tidligere har opptrådt aktsomt og lojalt (har levert rettidig)

Vi har i en tidligere artikkel, som tok for seg sommerens debatt om rettssikkerhet under Arendalsuka, sitert Skattedirektøren på at det siste strekpunktet er en «gult kort»-ordning. Her er det viktig å være oppmerksom på at det må forventes maskinell ileggelse, så det må påregnes at mulkt blir ilagt uten at unnskyldelige forhold blir tatt hensyn til. I slike tilfeller må det derfor påregnes at det må sendes inn klage på ilagt tvangsmulkt. Det å peke på at omstendigheter som nevnt er realiteter, er derfor noe som må frem i klagen. Vi anbefaler å henvise til retningslinjenes kapittel om dette. «Gult kort»-ordningen er derfor snarere å anse som «Rødt kort»-ordning med ankemulighet.

For øvrig inneholder retningslinjene en tabell med oversikt over hvordan vanlige momenter og spørsmål kan vurderes i forhold til tvangsmulkt. 

Hvis skattemyndighetene allerede på vedtakstidspunktet er kjent med at slike forhold foreligger, skal det ikke ilegges tvangsmulkt.

Du finner retningslinjene her.

Hvordan vinne skattesaken?

Regnskap Norge arrangerer kurs i hvordan du bør gå frem for å sikre at kundens interesser ivaretas i skattesaker. Les mer om kurset «Hvordan vinne skattesaken» her.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 2
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

123896123905