Yrkesbil til besvær – elektronisk kjørebok eller sjablongmetode?

Endringer i regelverket for bilbeskatning fører til økt privat bruk av yrkesbiler blant ansatte i privat næringsliv og offentlige etater. Manglende kunnskap og veiledning får store økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver.

Del

Skattemyndighetene har nylig lagt til rette for langt enklere og økonomisk gunstige skattemodeller for arbeidstakere som ønsker å bruke arbeidsgivers yrkesbiler til private formål. Skattemodellene er så gunstige for arbeidstakere at mange heller vil bruke arbeidsgivers bil enn sin egen private. 

Stor kostnadspost – betydelig informasjonsbehov

Yrkesbilen representerer imidlertid en av de største kostnadspostene i arbeidsgivers budsjett, og bare en marginal økning i privat bruk kan innebære en solid kostnadsøkning for arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere mangler kunnskap om de nye skattemodellene, og har ikke forutsetninger for å kunne etterfølge og administrere de nye reglene. Informasjonsbehovet er betydelig. 

Nytt regelverk – en skattepakke

Fra og med 1. januar 2016 fikk vi et nytt regelverk for bilbeskatning – et kinderegg av en skattepakke som har store konsekvenser for alle som gjør privat bruk av yrkesbilen.

En svært velkommen endring i regelverket er tydeligere definisjoner av regler som tidligere var basert på skjønn.  Dette gjør regelverket enklere å forstå og langt mer forutsigbart. De to andre viktige bidragene handler om metoder for utregning av den skattemessige fordelen av den private bruken av yrkesbilen. 

Enkelhet koster

Regelendringene har fått mye oppmerksomhet i flere fagmiljøer, og enhver regelendring som bidrar til forenkling ønskes stort sett velkommen. Når det gjelder anbefaling av metode for beskatning ved privat bruk av yrkesbilen er det imidlertid overraskende mange rådgivere som konsekvent anbefaler sjablongmetoden med bunnfradrag.

Intuitivt så kan en også forstå hvorfor så mange omfavner denne metoden. Kanskje først og fremst fordi den tilbyr, igjen, en forenkling: Den er enkel å forklare til arbeidsgivere og arbeidstakere, enkel å administrere og ikke minst enkel å forsvare økonomisk med det høye bunnfradraget.

Skattedirektoratet la heller ikke skjul på hvilken av modellene som er å foretrekke i høringsbrevet som ble sendt ut i forkant av regelendringene: «Sjablongmodellen vil være den klare hovedregel, og enklest å administrere, både for arbeidsgiver og skattemyndighetene.»

Konsekvens av privat bruk ved sjablongmodellen og individuell verdsettelse

La oss se nærmere på de faktiske konsekvensene av å velge sjablongmodellen ved privat bruk av yrkesbilen. Den mest solgte minste varebil klasse 2 har en listepris på kr. 290 000, og den mest solgte større varebil klasse 2 har listepris kr. 415 000. La oss gå ut i fra at varebilen som skal beskattes er nyere enn 3 år og har en listepris på kr. 350 000 i dette regnestykket. Trekker en ifra bunnfradraget på inntil kr. 150 000 står en igjen med kr 200 000, hvorav en blir skattlagt for 30 %. Inntektstillegget for denne yrkesbilen er altså kr. 60 000.

Med individuell verdsettelse som skattemodell er bilens pris uinteressant, da kilometersats kr. 3,40 er den samme uansett listepris. Forutsetningen for metoden er at bilen har en elektronisk kjørebok som dokumenterer alle turer, slik at arbeidsgiver kan hente ut innrapporteringsgrunnlaget direkte fra kjøreboken. Kjører arbeidstakeren for eksempel 2 000 private kilometer et år så betyr det et inntektspåslag på kr. 6 800 for arbeidstakeren.

Sammenligner en metodene i eksemplene over så ser en altså at arbeidstaker skal kjøre 17 647 private kilometer før det lønner seg å benytte sjablongmetoden fremfor individuell verdsettelse.

Fordobling av bilkostnader for arbeidsgiver

Privat bruk av yrkesbilen beregnet med sjablongmodellen kan altså innebære en fordobling av kjørt distanse per år med yrkesbilen, og følgelig en fordobling av variable kostnader som drivstoff, service, verdireduksjon, forsikringer, skader etc. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift på inntektstillegget og eventuelle merkostnader som bompenger, parkering og fergeutgifter hvis dette også dekkes av arbeidsgiver. 

Behov for skattefaglig opplæring og veiledning

Beskatningsreglene og det totale kostnadsbildet gjør at arbeidsgivere med yrkesbiler ikke bare trenger kvalifisert veiledning for valg av beskatningsmodell. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et stort behov for skattefaglig opplæring slik at de er i stand til å gjøre riktige vurderinger når de skal ta stilling til hvorvidt kjøring med yrkesbilen er privat eller ikke. 

Videre bør arbeidsgiver få på plass gode avtaler med sine ansatte hva gjelder bruk av yrkesbilen, og etablere gode rutiner for innrapportering av privat kjøring med kjøreboken. Mange bør vurdere sterkt å ta i bruk elektronisk kjørebok. Med over 200 000 yrkesbiler på veiene, så er informasjonsbehovet i markedet betydelig. 

Trenger du kunnskap om dokumentasjon og beskatning av yrkesbil, personvern og personopplysningsloven? Se kurset Yrkesbiler – skatt og elektronisk kjørebok.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Finansregnskap 2
    Klokke Created with Sketch.
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
  • RF-Regelv./GRFS 1
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

121129123903