Endring i reglene for arbeidsgiveravgift ved ambulerende virksomhet

Arbeidsgiver skal fra 2021 benytte satsen i sonen der arbeidet utføres.

Del

Endringen gjelder både når arbeidstaker ambulerer til en sone med høyere sats og til en sone med lavere sats enn der virksomheten er registrert.

Frem til 2020 kunne foretak benytte satsen i sonen der hoveddelen av arbeidet utføres kun i de tilfeller der arbeidet ble utført i en sone med høyere avgiftssats enn der foretaket var registrert.

For 2021 gjelder bestemmelsen om bruk av avgiftssatsen der hoveddelen av arbeidet utføres også i de tilfellene hvor denne satsen er lavere, se avgiftsvedtaket for 2021 § 1 fjerde ledd første punktum. 

Sonetilhørighet ved ambulerende virksomhet

Dersom det utføres arbeid utenfor registrert virksomhetsadresse og det ikke foreligger krav til registrering av underenhet, vil dette ofte regnes som ambulerende virksomhet. I slike tilfeller gjelder ikke hovedregelen om å anvende satsen i sonen der virksomheten er registrert. Dersom «hoveddelen av arbeidstakerens arbeid» utføres i en annen sone enn registreringssonen, skal arbeidsgiver benytte satsen i sonen der arbeidet utføres.

Virksomhet som etter sin art utføres på andre steder enn der foretaket er registrert, for eksempel transportvirksomhet, bygg- og anleggsvirksomhet, konsulentvirksomhet og arbeidsutleie, omfattes av reglene for ambulerende virksomhet. Det samme gjelder virksomhet som utføres på hjemmekontor som ligger i en annen sone enn der foretaket er registrert.

Med hoveddelen av arbeidet menes mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Etter innføring av a-meldingen skal denne vurderingen foretas for hver kalendermåned. Arbeidsgiver har etter bokføringsloven plikt til å dokumentere om, og eventuelt i hvilken utstrekning, arbeidstakere har utført arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert.

ESA har godkjent særregelen for ambulerende virksomhet

Tidligere har EFTA-domstolen konkludert med at særregelen for ambulerende virksomhet til sone med lavere sats var utilstrekkelig. Etter å ha gjennomført påkrevde undersøkelser er konklusjonen nå at ordningen ikke er i strid med EØS-avtalen.