Fortsatt drift i årsregnskapet for 2020
Koronapandemien medfører at flere regnskapspliktige må vurdere om forutsetningen om fortsatt drift fortsatt er til stede.
Brukerne av finansiell informasjon forventer at regnskapene er pålitelige og gir tilstrekkelig informasjon for å kunne vurdere blant annet forutsetningen om fortsatt drift. Dette vil alltid være viktig, men etter ett år med pandemi og diverse tiltak knyttet til denne vil dette være aktuelt for flere foretak enn i en normalsituasjon.
Vi anbefaler derfor at regnskapsførerne i denne situasjonen tar en enda mer aktiv rolle og veileder sine kunder om vurderinger som må gjøres før avleggelsen av årsregnskapet, samt hvilke opplysninger det er krav om at gis i årsregnskapet for 2020.
Følgende kan være eksempler på temaer som kan være aktuelle:
- Vurderingen og informasjonen knyttet til forutsetningen om fortsatt drift
- Informasjon og resultatføring av ulike offentlige tilskudd knyttet til pandemien
- Vurderingen knyttet til tap på fordringer
- Balanseføring av utsatt skattefordel
- Verdsettelse av andre eiendeler
Eksempler som indikerer usikkerhet
Ved vurderingen om det er usikkerhet om fortsatt drift skal all informasjon helt frem til styret avlegger årsregnskapet hensyntas.
Eksempler på forhold som kan indikere usikkerhet er:
- Negativ egenkapital eller negativ arbeidskapital
- Negativ utvikling i økonomiske nøkkeltall
- Betydelige driftsunderskudd
- Manglende evne til å betale kreditorer ved forfall
- Problemer med å oppfylle lånevilkår
- Problemer med å finansiere nødvendig produktutvikling eller andre påkrevde investeringer
- Tap av vesentlig marked, franchise, lisens eller hovedleverandør
- Problemer med arbeidskraft eller mangel på viktige leveranser
Regnskapet for 2021 anbefales å være ajourført før avleggelse av årsregnskapet for 2020, slik at alle forhold kan hensyntas.
Forutsetning om fortsatt drift
Det er et grunnleggende prinsipp for alle foretak som avlegger regnskap etter god regnskapsskikk at årsregnskapet avlegges under forutsetning om fortsatt drift. Dette gjelder så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten blir avviklet. Reglene gjelder for foretak av alle størrelser. Mange av vurderingene er skjønnsmessige og skal være basert på all tilgjengelig informasjon ved avleggelsen av årsregnskapet. Dette kan være krevende i en usikker situasjon og spesielt krevende hvis det er stor usikkerhet.
Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift skal små foretak redegjøre for usikkerheten i noter, mens de som ikke er små har ytterligere krav i regnskapslovens bestemmelser om årsberetning og NRS 16 Årsberetning.
Vi har tre ulike situasjoner knyttet til vurderingen om fortsatt drift:
- Utvilsom fortsatt drift
- Usikker fortsatt drift
- Avvikling
1. Utvilsom fortsatt drift
Dersom det er utvilsomt at driften vil fortsette skal det, for foretak som ikke er små, gis en positiv bekreftelse på at fortsatt drift er lagt til grunn i årsregnskapet. For små foretak er det ikke et tilsvarende krav om slik positiv bekreftelse.
Da situasjonen er spesiell på grunn av pandemien anbefaler vi at det gis informasjon om hvordan foretaket påvirkes av pandemien og mulig usikkerhet knyttet til dette.
2. Usikker fortsatt drift
For en god del bransjer har det vært og er fortsatt mye usikkerhet knyttet til hvordan pandemien og tiltakene knyttet til denne påvirker evnen til fortsatt drift. Noen har vært helt eller delvis nedstengt i perioder og de ulike kompensasjonsordningene er ikke like treffsikre for alle bransjer. Ofte vil ordningene alene ikke være tilstrekkelige for å sikre fortsatt drift. Styret og ledelsen må i tillegg planlegge og sette i verk andre tiltak.
Alle foretak vil ha plikt til å redegjøre for usikkerheten når det foreligger konkrete forhold som kan sette foretakets drift i fare. Dette kan for eksempel være fall i omsetningen som vil påvirke foretakets evne til å dekke sine forpliktelser løpende. Det kan også medføre at foretaket kommer i brudd med lånevilkår fra banken som igjen kan gi banken rett til å kreve lånet innfridd i sin helhet. Virkningen av disse og andre faktorer kan være kritiske i forhold til fortsatt drift.
Vurderingene gjøres frem til avleggelsen av årsregnskapet og tidshorisonten for vurderingen vil normalt være frem til neste balansedag. Hvis usikkerhet er stor både på kort og mellomlang sikt bør foretaket vurdere å utvide tidshorisonten. I den situasjonen vi er i nå anbefaler vi å utvide tidshorisonten.
Det er viktig at informasjonen og vurderingene som er gjort knyttet til usikkerheten er foretaksspesifikk og presenteres slik at brukerne av regnskapet får en forståelse av foretakets situasjon og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Dersom foretaket for eksempel har lagt til grunn at de får utsatt nedbetaling av lån må dette fremkomme og eventuelt hvor lang tid utsettelsen gjelder.
For små foretak skal usikkerheten redegjøres for i noteopplysningene. For foretak som ikke er små skal det redegjøres både i note og årsberetning. Det skal da opplyses om hvilke virkninger pandemien har hatt og vurderes å ha fremover for foretaket. Det skal redegjøres for hvilke tiltak som er satt i verk og hvilke tiltak som eventuelt planlegges for å sikre fortsatt drift fremover. Virkningene av myndighetenes vedtatte tiltak for det enkelte foretak vil være relevant å opplyse om i denne forbindelse. Det samme gjelder garantier fra eiere, ettergivelse av gjeld mv.
Omfanget av opplysningene skal stå i forhold til den faktiske usikkerheten som foreligger. Ved stor usikkerhet og tvil om berettigelsen av forutsetningen om fortsatt drift, skal det for eksempel opplyses om større poster i årsregnskapet som vil påvirkes dersom forutsetningen om fortsatt drift ikke legges til grunn for vurderingene. Virkningene skal om mulig kvantifiseres.
Dersom det eneste realistiske alternativet er å avvikle foretaket, se neste punkt.
3. Avvikling
Et foretak skal ikke basere regnskapet på forutsetningen om fortsatt drift hvis det, innen tidspunktet for avleggelsen av regnskapet, blir vedtatt en intensjon om å likvidere foretaket eller innstille driften, eller fortsatt drift ikke er noe realistisk alternativ. I så fall skal det utarbeides et avviklingsregnskap.
Dersom eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling, jf. regnskapsloven § 4-5, skal det opplyses om dette i note, jf. regnskapsloven § 7-35. Ledelsen bør vurdere om det er nødvendig å gi noteopplysning hvor det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet, jf. regnskapsloven § 7-1 annet ledd.
Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling (regnskapsloven § 4-5 andre punktum)
Det vil si at dersom det etter balansedagen vedtas en intensjon om å likvidere foretaket eller innstille driften, eller fortsatt drift ikke er et realistisk alternativ, kan foretaket ikke basere regnskapet på forutsetningen om fortsatt drift.
Regnskapet er da ikke utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift og det skal opplyses om dette i note (regnskapsloven § 7-2 og § 7-35). Det bør redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet.
Regnskapsloven stiller ingen spesifikke krav til tilleggsopplysninger ved avvikling. I lovens § 7-1 andre ledd sier blant annet at det skal gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat som ikke kommer frem av årsregnskapet ellers. Dette gjelder alle regnskapspliktige.
Aktuelle linker: