Det haster med levering av mva-meldinger for 1. termin 2020

Vi har fått bekreftet fra Skattedirektoratet at skatteetaten starter skjønnsfastsettelse rundt 20. mai. Det er også risiko for ileggelse av tilleggsskatt.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

På grunn av korona-situasjonen gikk Finansdepartementet tidlig ut med at betalingsforfall for 1. termin 2020 skulle utsettes til 10. juni.

Skattedirektoratet gikk kort tid etter ut med beskjed om at det ikke ville bli ilagt tvangsmulkt for å fremtvinge levering av mva-meldinger i en periode. Dette inkluderte levering av mva-melding for 1. termin 2020, med leveringsfrist 14. april.

Varsel om skjønnsfastsettelse

Selv om det ikke ble kommunisert at leveringsfristen for 1. termin ble utsatt, oppfattet mange at det i realiteten var slik. I slutten av april begynte det imidlertid å tikke inn varsel om skjønnsfastsettelse, tilleggsskatt og renter i altinn hos mange avgiftspliktige.

Regnskap Norge tok umiddelbart kontakt med Skattedirektoratet for få sjekket om dette var tilsiktet. Vi argumenterte for at dette var uheldig i dagens situasjon, og at det i hvert fall ikke kunne ilegges renter siden forfall var utsatt. Vi har fått bekreftet fra Skattedirektoratet at skattekontoret vil starte skjønnsfastsettelser som varslet i slutten av mai. Tilleggsskatt vil også kunne bli ilagt. Siden betalingsforfall er utsatt vil det imidlertid ikke bli beregnet renter før etter 10. juni.

Etter Regnskap Norges oppfatning er det svært uklokt av Skatteetaten å sette i gang med skjønnsfastsettelser før oppgaven er forfalt til betaling. Etter hva vi har forstått er det flere titusener av næringsdrivende som vanligvis leverer mva-meldingen innen fristen, som ikke hadde levert pr 14. april. Disse risikerer nå altså skjønnsfastsettelse og tilleggsskatt om oppgaven ikke blir levert innen fristen i varselet.

Vedtak og klage

Dersom mva-meldingen leveres etter det er fattet vedtak om skjønnsfastsettelse og tilleggsskatt vil oppgaven normalt bli lagt til grunn. Tilleggsskatten vil imidlertid kunne bli fastholdt, men justert i forhold til betalbar mva i den leverte mva-meldingen. For mange vil korona-situasjonen utgjøre unnskyldelige grunner for å ha levert for sent, og skatteetaten vil dermed risikere en hel rekke klager. En annen sak er at Skatteetaten så vidt vi har sett ikke har opplyst tydelig at det vil bli foretatt skjønnsfastsettelser og ilagt tilleggsskatt, selv før betalingsforfall for oppgaven. Etter Regnskap Norges oppfatning bør det i seg selv være nok til at tilleggsskatt ikke benyttes i disse tilfellene.

Tvangsmulkt er et virkemiddel som brukes for å få de næringsdrivende til å levere oppgaven, mens tilleggsskatt er en straff for opplysningssvikt som også kan benyttes når oppgaven ikke er levert. Vi finner det svært lite fornuftig at Skatteetaten tydelig kommuniserer at de dropper virkemiddelet for å de næringsdrivende til å levere oppgaven, mens de kjører på med en streng straffesanksjon om man ikke leverer, uten at dette er tydelig kommunisert.

Hva nå?

Dersom du har noen kunder som ikke har levert 1. termin enda anbefaler vi at dere forsøker å få levert så fort som mulig. Vi vil imidlertid fortsette å jobbe med denne saken, og forsøke å påvirke Skattedirektoratet til å snu.

Hvis noen av dere mottar skjønnsfastsettelser for kunder hvor det er ilagt tilleggsskatt anbefaler vi at mva-melding leveres så fort som mulig, og at tilleggsskatten påklages med henvisning til både unnskyldelige forhold og manglende og tvetydig kommunikasjon fra Skattedirektoratet. Tips oss gjerne på fagsupport@regnskapnorge.no om du har kunder som i god tro har ventet med å levere oppgaven og ender med å få skjønnsfastsettelse. Hvis der skulle vært behov for det vil vi vurdere å legge ut noen standardformuleringer om korona-situasjonen som kan brukes i en klage.