Vurdering av om arbeidsantrekk er ”uniform” – spørsmål om arbeidsgiveravgift

I BFU 35/07 vurderer Skattedirektoratet om en bank ved å stille arbeidsantrekk til disposisjon for de ansatte ville yte en fordel som inngår i bankens grunnlag for å betale arbeidsgiveravgift.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Arbeidsantrekket var godt synlig merket med logo og navn som ikke kunne fjernes. Samtlige ansatte bortsett fra vaktmester og kantinemedarbeidere, ville få antrekket, som ikke skulle brukes utenfor jobbsammenheng. Skattedirektoratet kom etter en konkret vurdering til at antrekket som skulle brukes i det daglige arbeid i og ved representasjon av banken, var å anse som ”uniform” i forhold til FSFIN § 5-15-6 tredje ledd. Bankens hold av arbeidsantrekket gikk derfor ikke inn i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.

Innsenders fremstilling av faktum og jus På bakgrunn av de opplysninger som er gitt, legges det til grunn at Banken vil holde sine ansatte med arbeidsantrekk som omtales som uniform. Spørsmålet som ønskes vurdert er om dette innebærer en økonomisk fordel som skal hensyntas ved Bankens beregning av arbeidsgiveravgift.

Antrekket skal brukes til daglig arbeid i Banken og ved representasjon utenfor Banken. Bakgrunnen for bruk av antrekket er et ønske om å profilere Banken, synliggjøre hvem som er ansatte i Banken og for at kunder skal få et enhetlig inntrykk av de ansatte. Samtlige ansatte unntatt vaktmester og kantinemedarbeidere, vil få slikt antrekk. Arbeidsantrekket skal ikke brukes utenfor jobbsammenheng, og innsender mener at det heller ikke er egnet til det på grunn av påtrykt eller brodert logo og navn.

Det er opplyst at Banken også tidligere har holdt arbeidsantrekk for de ansatte, men at logo og navn da bare har vært påsydd jakken. Logo- og navnemerke vil på det arbeidsantrekket som her skal vurderes, bli plassert godt synlig på det enkelte plagg slik at det for alle er tydelig at plagget er en del av et arbeidsantrekk og at vedkommende som bruker antrekket er ansatt i Banken - selv om plaggene skulle bli brukt enkeltvis.

Det er opplyst at Banken hvert annet år vil skifte ut arbeidsantrekket som består av:

  • jakke
  • skjørt/bukse (2 stk)
  • bluse/skjorte (2 stk)
  • skjerf/slips.

Det er videre opplyst at logo/navnemerke skal være i størrelse ca. 2 cm høyt og ca. 6 cm. bredt. Merket skal broderes eller trykkes på og vil ikke kunne fjernes. Merket skal plasseres slik:

  • på jakke, foran i høyde med brystlommen
  • på bluse/skjorte, foran over brystlommen
  • på bukse/skjørt, bak og under linning, slik at det ikke blir skjult av et eventuelt belte.

Det er innsenders vurdering at antrekket kommer inn under bestemmelsene om uniform, og at verdien av antrekket derfor ikke skal inngå i Bankens grunnlag for betaling av arbeidsgiveravgift.

Skattedirektoratets vurderinger Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om Banken ved å stille arbeidsantrekk til disposisjon for de ansatte, vil yte en fordel som skal inngå i Bankens grunnlag for å betale arbeidsgiveravgift.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ut over det spørsmål som er drøftet i det følgende.

Plikten til å betale arbeidsgiveravgift av naturalytelser er gjort avhengig av at det foreligger plikt til å foreta forskuddstrekk etter skattebetalingsloven, jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd. Det følger av forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser m.m., gitt med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 nr. 2, at skattepliktige naturalytelser er gjenstand for forskuddstrekk, jf. forskriften § 1-1. Arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift er således avhengig av den skattemessige bedømmelsen av om fordelen er skattepliktig på arbeidstakernes hånd, jf. skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-10 og § 5-12.

Med hjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd kan Finansdepartementet bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie. Departementet har i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (FSFIN) § 5-15-6 tredje ledd fastsatt følgende:

”Fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne og vareklær) stillet til disposisjon av arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt”.

Det skal bemerkes at bestemmelsen (som tidligere var inntatt i fjerde ledd) til og med inntektsåret 2005, hadde en tilføyelse om at ”Arbeidstøy til bruk i bank, kontor eller forretningsvirksomhet, regnes som skattepliktig fordel med den verdi som tilsvarer 60 prosent av kostpris”.

Om bakgrunnen for opphevelse av den tidligere bestemmelsen i fjerde ledd fremgår det i St. prp. 1 Tillegg (2005-06), se pkt. 2.3.5:

”Dagens gunstige ordning kan benyttes for klær som er egnet til bruk både på jobb og i privat sammenheng. Utgifter til slike klær er i utgangspunktet en privat utgift. Reglene kan også medføre at det er mer lønnsomt å gi avlønning i form av naturalytelser fremfor kontant lønn. Regjeringen foreslår at denne gunstige ordningen avvikles fra og med 2006 slik at fordelen verdsettes til full omsetningsverdi. Skattefritaket for fri uniform og annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) foreslås videreført.”

Det følger av ovenstående at vi tidligere har hatt en regel som har gitt et visst fritak for skatt og arbeidsgiveravgift, men med opphevelse av særbestemmelsen i FSFIN § 5-15-6 (dagjeldende fjerde ledd annet punktum) har man ønsket å stramme inn arbeidsgivers adgang til å holde arbeidsantrekk utenfor beskatning og avgiftsberegning, og begrenset den til å gjelde antrekk som kan defineres som ”uniform og annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær)”.

I denne saken er det begrepet ”uniform” som det er aktuelt å vurdere faktum opp mot. 

Det fremgår i Lignings-ABC 2006 side 118, pkt. 2.2, at spørsmålet om et antrekk skal anses som uniform må vurderes konkret. Ved vurderingen skal det bl.a. legges vekt på utforming, farge og hvor mange som bruker antrekket. Det fremgår videre at Posten har pålagt skrankepersonellet å bruke et spesielt arbeidstøy i arbeidstiden, og det sies at det arbeidstøyet som er pålagt brukt, er godtatt som uniform.

Slik saken er opplyst legges det til grunn at arbeidsantrekket vi her skal vurdere vil ha Bankens logo og navn (omtalt som merket) påsydd eller eventuelt trykket på slik at det ikke kan fjernes. Merket vil videre være slik plassert på de enkelte hoveddeler av antrekket (jakke, bukse, skjørt, bluse og skjorte) at det vil være lett synlig. Det legges videre til grunn at samtlige ansatte bortsett fra vaktmester og kantinemedarbeidere, vil få slikt antrekk. 

Innsender omtaler arbeidsantrekket som uniform, og oppgir at formålet med arbeidsantrekket er å profilere Banken, synliggjøre hvem som er ansatt i Banken og gi et enhetlig inntrykk av de ansatte. Det legges til grunn som opplyst at antrekket ikke skal brukes utenfor jobbsammenheng.

På bakgrunn av den beskrivelse som er gitt av antrekket som skal brukes i det daglige arbeid i Banken - og ved representasjon av Banken, er Skattedirektoratet kommet til at antrekket går inn under skattefritaket i FSFIN § 5-15-6 tredje ledd. Fordelen ved at arbeidsgiver stiller arbeidsantrekket til disposisjon skal derved ikke gå inn i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift.

Konklusjon Banken plikter ikke å svare arbeidsgiveravgift ved hold av slikt arbeidsantrekk som beskrevet, jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd, jf. forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser m.m., gitt med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 nr. 2, og skatteloven § 5-1, første ledd, jf. § 5-10, § 5-12 og § 5-15, jf. FSFIN § 5-15-6 tredje ledd.

Kilde: Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 35/07. Avgitt 06.09.2007