Pliktig regnskapsrapportering styrende for bokføringsplikten

Skattedirektoratet legger til grunn at ordlyden «for den virksomhet som drives» innebærer en viss begrensning i hva som er bokføringspliktig.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Dette kommer frem i en prinsipputtalelse om bokføringsloven § 2 annet ledd, datert 19. februar 2020.

Hvordan bokføringsplikt «for den virksomhet som drives» skal forstås er ikke nærmere behandlet i forarbeidene til bokføringsloven. I prinsipputtalelsen konkluderer Skattedirektoratet med at begrensingen må gjelde aktiviteter/virksomhetsområder som ikke er av betydning for den pliktige regnskapsrapporteringen.

Hva som regnes som pliktig regnskapsrapportering er nærmere avgrenset i bokføringsforskriften § 2-1, og omfatter regnskapsrapporter fastsatt med hjemmel i regnskapsloven, skattebetalingsloven og skatteforvaltningsloven, med visse unntak. 

Kontrollbehovet påvirker også

Det er likevel viktig å merke seg at bokføringsplikten og kontrollbehov knyttet til pliktig regnskapsrapportering ikke er begrenset til de opplysningene som rent faktisk har foranlediget bokføringsplikten (f.eks. den avgiftspliktige omsetningen).

Skattedirektoratet skriver i uttalelsen at for mange virksomheter, som f.eks. en liten forening som har bokføringsplikt på grunn av plikt til registrering i Merverdiavgiftsregisteret, er det neppe hensiktsmessig å skille på hvorvidt en transaksjon mv. er omfattet av en pliktig regnskapsrapportering i forhold til bokføring eller ikke. Bokføringen vil omfatte all økonomisk aktivitet som er tilknyttet den registrerte virksomheten. Etter Skattedirektoratets syn er det heller ikke hensiktsmessig å tolke bokføringsloven slik at det er et ubetinget krav til å etablere særskilt bokføring (regnskap) for den delen av den økonomiske aktiviteten som er av betydning for pliktig regnskapsrapportering. Det legges imidlertid til grunn at dersom det ikke føres særskilt regnskap, så skal all bokføring skje iht. bokføringsregelverket. Det forutsettes da at bokføringen innrettes slik at kravene til sporbarhet, jf. bokføringsloven § 6 er oppfylt. Kravet til sporbarhet medfører at bokførte opplysninger lett kan følges fra dokumentasjonen via spesifikasjoner frem til pliktig regnskapsrapportering og den omvendte veien.

Du finner prinsipputtalelsen her