Vurdering av behov for utvidet oppbevaringstid

Skattedirektoratet har avgitt sin vurdering av behovet for lenger oppbevaringstid enn fem år for deler av regnskapsmaterialet eller enkelte bransjer.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Før jul ble det vedtatt at oppbevaringstiden for regnskapsmateriale skal være fem år, men med hjemmel til å kunne fastsette lenger oppbevaringstid for utvalgte deler eller bransjer. Samtidig ble det også gitt overgangsregler som utsatte ikrafttredelsen. Skattedirektoratet har nylig avlagt sin vurdering av behovet for differensiert oppbevaringstid. I tillegg er det sett på tilpasninger i bokføringsforskriften som følge av fem års oppbevaringstid som hovedregel. Vurderingene er samlet i en rapport som nå er sendt på høring fra Finansdepartementet.

Unntak fra redusert oppbevaringstid

Oppsummert foreslås det forlenget oppbevaringstid for følgende regnskapsmateriale, dvs. 10 år:  

  • Dokumentasjon av balansen
  • Kontospesifikasjoner og kunde- og leverandørspesifikasjoner
  • Kjøpsdokumentasjon som gjelder inngående mva som er påløpt i forbindelse med byggetiltaket i mva-loven § 9-1 (2) b; for at justeringsreglene for fast eiendom skal virke etter hensikten. 
        Særskilt dokumentasjon knyttet til justeringsreglene for kapitalvaren fast eiendom (jf. mva-forskriften § 9-1-2 tredje ledd, § 9-1-3 tredje ledd, § 9-3-3 femte ledd og § 9-3-5 tredje ledd) skal imidlertid oppbevares i fem år etter siste år i justeringsperioden (mot tidligere 10).

Videre foreslås det særlige oppbevaringskrav begrenset til enkelte bransjer: 

  • Bygge- og anleggsbransjen og verftsindustri skal oppbevare prosjektregnskap eller bokførte opplysninger som inngår i prosjektregnskap i fem år etter at prosjektet er ferdigstilt. Dette gjelder også dokumentasjon av bokførte opplysninger som inngår i prosjektregnskapet, samt byggekontrakter med anbud/kalkyler, tegninger, kontrakter med underentreprenører, timelister og ordrelister – dog ikke hvis den bokføringspliktige har revisjonsplikt med revisjonsberetning uten forbehold og det ikke er gitt bokføringspålegg (differensiering knyttet til nevnte faktorer er i forskriften allerede).  
  • Banker og finansieringsforetak pålegges 10 års oppbevaring på kontoopplysninger, dvs. kunde- og leverandørspesifikasjoner inklusive dokumentasjon av bokførte opplysninger som inngår i slike spesifikasjoner. Begrunnelsen er denne informasjonens avgjørende betydning for skatte- og avgiftsmyndighetenes mulighet til å kunne avdekke uoppgitte inntekter og øvrig økonomisk kriminalitet (mao. rettet mot tredjeparter).
  • Kravet til 15 års oppbevaring for virksomheter som driver petroleumsutvinning og rørledningstransport opprettholdes.
  • Krav til å oppbevare produksjonsdata i kraftverk i sju år etter inntektsårets utgang reguleres i FSFIN § 18-3-8.

Pålegg om å oppbevare regnskapsmateriale i mer enn fem år

I tillegg til de generelle unntakene foreslås det hjemler i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og skattebetalingsloven slik at skattekontoret skal kunne pålegge lenger oppbevaringstid for regnskapsmateriale

  • ved kontroll hos den opplysningspliktige, eller
  • når skatte- og avgiftspliktige og tredjepart pålegges å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn kontrollopplysninger. 

Reduksjon av oppbevaringstid i andre lover og forskrifter

Lovendringen som reduserer oppbevaringstiden fra ti til fem år, berører ikke særlige krav til oppbevaringstid som er gitt i andre lover og forskrifter. Det er derfor også gjort en gjennomgang av oppbevaringsregler i enkelte av disse. Bl.a. foreslås det å endre de fleste bestemmelsene i bokføringsforskriften slik at oppbevaringstiden reduseres fra ti til fem år. Gjennomgangen er imidlertid ikke fullstendig; det gjenstår fortsatt særskilte oppbevaringsregler som trengs å bli tilpasset - f.eks. oppbevaringsregelen for regnskapsførers oppdragsdokumentasjon. Sistnevnte har NARF allerede tatt opp med Finanstilsynet.

Videre saksgang / kommentar

Selv om unntakene fra Skattedirektoratet er mindre omfattende enn fryktet, finner NARF at det fortsatt er stor grunn til å gå dem nærmere etter i sømmene. Vi har allerede gitt innspill til politisk ledelse, og vil følge opp ytterligere i formelt høringssvar. Bl.a. synes vi at flere av unntakene mangler tilstrekkelig begrunnelse.  

Høringsfristen er satt til 1. september, og i følge Finansdepartmentet tas det sikte på å fastsette endelig regelverk innen utløpet av året. Forskriften om overgangsregler videreføres inntil endelig regelverk er fastsatt.

Vedlegg

Skattedirektoratets forslag