– Det som ikke telles, teller ikke

Konferansen Rethinking Accounting viste hvorfor det er viktig å rapportere på både økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.

Del
Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge, og Marie Storli, leder i Rethinking Economics Norge, på konferansen Rethinking Accounting.

25. september ble konferansen Rethinking Accounting arrangert digitalt. Regnskapsførere, revisorer, økonomer, jurister, studenter og samfunnsengasjerte mennesker møttes for å diskutere utforming og endring av spillereglene for økonomien.

Konferansen viste hvorfor det er viktig å rapportere på HELE bildet.

Hvorfor burde flere bry seg om regnskap?

– Næringslivets språk er regnskapet, og reglene som styrer regnskapet bidrar til å forme samfunnet vi lever i, påpekte Marie Storli, leder av Rethinking Economics Norge i sin innledning til Rethinking Accounting.

Hvis vi endrer hva som telles av bedrifter og politikere – endrer vi også hva som telles og sees på som viktig. Hvis vi skal redde verden, må vi endre regnskapsreglene, var hennes budskap.

Skiftet fra en lineær til en sirkulær økonomi

– Sirkulærøkonomien er den nye økonomien, sa Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge på Rethinking Accounting.

Sammen med den sirkulære regnskapsklyngen identifiserer Regnskap Norge faktorer i regelverket for regnskap, skatt og avgift som hindrer bærekraftig og lønnsom drift. Målet er å oppmuntre myndighetene til å gjøre nødvendige endringer som det enkelt å drive bærekraftig business.

Snart skal vi rapportere på HELE bildet

Regnskap Norge og Nordic Accountant Federation (NAF) har fått midler fra Nordic Innovation til å utvikle en nordisk standard for bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter (NSRS).

For større selskaper vil det bli enklere å beregne klimapåvirkningen i hele verdikjeden. Investorer vil få et verktøy til å beregne klimarisiko. Standarden gir i tillegg myndighetene grunnlag til bygge et bærekraftig samfunn.

– For regnskapsbransjen åpner standarden opp for nye forretningsmuligheter. Regnskapsfører vil kunne bistå kundene med å rapportere på bærekraft, og på denne måten utvide tjenestespekteret sitt, sa Lundberg Larsen.

Revurder regnskapet

– Covid-19-pandemien fremhever svakheter i både vårt globale økonomiske system så vel som dagens former for ansvarlighet. Et globalt standardisert regnskapssystem støtter denne monokulturen, sa Nicholas McGuigan, direktør for egenkapital, mangfold og sosial inkludering ved Monash Business School, under konferansen.

McGuigan mener vi umiddelbart må revurdere regnskapet, og gikk nærmere inn på overgangen til et systemperspektiv som tar en mer integrert, designtilnærming til å organisere, verdsette, måle og analysere for bedre å forberede seg på fremtidige kriser.

Hvordan rapportere bærekraft?

Ebba Boye, tidligere leder for Rethinking Economics Norway, ledet debatten om hvordan rapportere på bærekraft.

Ifølge Hans Robert Schwencke, statsautorisert revisor, siviløkonom og dr.jur samt professor i finansregnskap ved Handelshøyskolen BI, vil ikke bærekraftsmålinger påvirke den finansielle rapporteringen. Slik sett står regnskapsloven seg.  Schwencke er imidlertid en sterk tilhenger av at regnskapsloven harmoniseres med EU-reglene og IFRS for SMEs, men det er en annen diskusjon i denne sammenheng.

Hans Christian Ellefsen, leder for Teknologi og innovasjon i Regnskap Norge, var enig, men påpekte at vi må trenes til å lese regnskapet på en sirkulær måte. Skatt og mva-perspektivet er mer komplekst:

– Skattereglene og mva-regelverket motiverer til å kaste, sa han.

Caroline Dale Ditlev Simonsen, professor i bedrifter og samfunnsansvar ved Handelshøyskolen BI, mener at poenget forsvinner hvis man kaller bærekraftsinformajon for ikke-finansiell informasjon:

– Man må tenke at bærekraftsinformasjon ER finansiell informasjon, sa hun.

Bærekraft og regnskap i praksis

Samarbeidet mellom bedriften Looping, som driver ut fra et sirkulærøkonomisk prinsipp, og TheVIT, som leverer tjenester innen økonomi, regnskap og lønn, eksemplifiserer bærekraft og regnskap i praksis.

– TheVIT hjelper Looping i form av rådgivning. Det er viktig å gi lønnsomme råd, slik at Looping får en markedsposisjon, fortalte Lars Petter Gjermundsen, senior rådgiver i TheVIT.

– Utfordringen med sirkulære produkter er at de ofte blir litt dyrere blant annet pga. høyere kvalitet. Vi må finne alternative måter for å synliggjøre disse verdiene på, fortsatte han.

Ida Pernille Hatlebrekke, Chief Commercial and Sustainability Officer i Looping, setter pris på samarbeidet med Gjermundsen og TheVIT:

– Sammen kan vi være detektiver, og sammen kan vi løse problemstillinger. Det er fint å ha en støttespiller med seg på veien som skaper trygghet, sa hun.