Viktige terskelverdier i kompensasjonsordningen

Vi gjør opp status for regnskapsbransjen i uke 18 og går kompensasjonsordningen nærmere etter i sømmene.

Del

Resultatene fra vår siste medlemsundersøkelse viser at regnskapsbransjen fremdeles klarer seg bra til tross for covid-19-pandemien.

I uke 18 var 3 prosent av arbeidsstokken permittert, sykefraværsprosenten var på om lag 3 prosent, og resterende 94 prosent var i arbeid. Situasjonen er dermed uforandret fra uke 14.

Det er en liten reduksjon i andelen som tror at permitteringer kan bli nødvendig i nærmeste fremtid, men målingen er innenfor feilmargin (ikke signifikant forskjellig fra uke 14) og resultatet kan dermed skyldes tilfeldigheter.

Nær 7 av 10 medlemsbedrifter har ansatte som jobber hjemmefra, men andelen av arbeidsstokken som holder hjemmekontor er betydelig lavere. I uke 14 jobbet 72 prosent av de ansatte hjemmefra, og i uke 18 var andelen 42 prosent. Dette er et signifikant resultat, og det betyr at vi kan med høy grad av sikkerhet fastslå at andelen som holder hjemmekontor er på vei ned.

Det er fremdeles om lag 1 av 10 medlemsbedrifter som opplever utfordringer med  produksjonskapasitet og leveringsevne. Andelen er uforandret sammenlignet med både uke 14 og uke 12.

I uke 14 var i snitt 20 prosent av alle innsendingspliktige årsregnskaper allerede levert til regnskapsregisteret. Denne andelen har nå steget til 28 prosent (+ / - 4,7 prosent), men det er så stort sprik i svarene at målingen faktisk er innenfor feilmargin. Vi kan derfor ikke fastslå sikkert at andelen har økt med 8 prosent, men har likevel gode indikasjoner på at det går fremover med årsoppgjørsarbeidet.  

Lav sats på merverdiavgift ble endret fra 12 til 6 prosent med virkning fra 1. april. Medlemmene mener imidlertid at dette tiltaket i liten grad vil bedre den økonomiske situasjonen for bedrifter som bruker lav mva-sats. Samtidig har det ført til betydelig merarbeid for alle som jobber med regnskap og økonomi.

Kompensasjonsordningen for foretak med vesentlig omsetningsfall

Kompensasjonsordningen for foretak med vesentlig omsetningsfall som følge av koronakrisen ble lansert lørdag 18. april.

I uke 14 spurte vi medlemmene om hvor mange kunder de tror vil benytte seg av ordningen. Svaret ble om lag 30 prosent (+ / - 2,9 prosent). Dette tilsier et sted mellom 116 000 og 140 000 foretak. Se også artikkel på E24 -  "Regnskap Norge anslår at 140 000 bedrifter kan søke om kontantstøtte".  

I uke 18 svarer 70 prosent av alle oppdragsansvarlige at de har bistått en eller flere kunder med å søke om kontantstøtte. Mange påpeker imidlertid at ordningen treffer dårlig, og den lever i liten grad opp til forventningene. Flere kommenterer også at egenandelen på 10 000 kroner og minstebeløpet på 5 000 kroner slår svært skjevt ut for de minste foretakene.

Vi har sett nærmere på Skatteetatens offentlige oversikt over foretak som er innvilget kontantstøtte per 28. april. På dette tidspunktet hadde staten i sum utbetalt totalt 566 millioner kroner, fordelt på 13 478 foretak. I snitt var kontantstøtten på omtrent 42 000 kroner per foretak, men medianverdien var kun 17 555 kroner. Halvparten av alle foretak som mottok kontantstøtte fikk altså mellom 5001 og 17 555 kroner, og i sum utgjør deres andel av potten 12 prosent.

Da er det kanskje ikke så rart at medlemmene forventer at 17 prosent av de som faktisk mottar kontantstøtte gjennom ordningen, likevel risikerer å gå konkurs, og at 1 av 4 går en usikker fremtid i møte. Sannsynligheten for at foretaket vil overleve koronakrisen, gitt at det mottar kontantstøtte, anslås til å være ganske nøyaktig 75 prosent.  

Se også artikkel på E24 - "Ett av seks selskaper som mottar kontantstøtte kan gå konkurs".

Tabellen nedenfor viser terskelverdier for foretak som ikke er pålagt stengt av staten. Det innebærer at omsetningsfallet skal multipliseres med en justeringsfaktor på 80 prosent, og at de må trekke fra en egenandel fra de faste kostnadene. For disse foretakene viser tabellen kombinasjoner av omsetningsfall og krav til faste kostnader, som alle kvalifiserer til utbetaling av minimumsbeløpet på 5 001 kroner. 

Tabellen skal tolkes slik at gitt et omsetningsfall på 20 prosent, må foretaket minimum ha faste månedlige kostnader på 41 256 kroner for å få utbetalt minstebeløpet på 5 001 kr. Dette fordi 0,8 x (41 256 – 10 000) x 0,2 = 5 001 kroner.

Dersom foretaket får utebetalt minstebeløpet vil de få dekket 12 prosent av sine faste uunngåelige kostnader. Dette fordi 5 001 kr av 41 256 kr utgjør 12 prosent.

Omsetningsfall i prosent

Min. faste uunngåelige kostnader  per mnd gitt 10 000 kr i egenandel

Minimumsbeløp som andel av faste kostnader gitt 10 000 kr i egenandel 

Min. faste uunngåelige kostnader per mnd gitt 5 000 kr  i egenandel

Minimumsbeløp som andel av faste kostnader gitt 5 000 kr i egenandel

20 %

41 256

12 %

36 256

14 %

30 %

30 838

16 %

25 838

19 %

40 %

25 628

20 %

20 628

24 %

50 %

22 503

22 %

17 503

29 %

60 %

20 419

24 %

15 419

32 %

70 %

18 930

26 %

13 930

36 %

80 %

17 814

28 %

12 814

39 %

90 %

16 946

30 %

11 946

42 %

100 %

16 251

31 %

11 251

44 %

Regjeringen har signalisert at egenandelen skal reduseres med 5 000 kroner gjeldende fra og med april. I tabellen har vi derfor tatt inn hva kravet til faste månedlige uunngåelige kostnader vil bli når egenandelen halveres.

Det sentrale spørsmålet er like fullt hvor mange av de minste foretakene har faste uunngåelige kostnader i størrelsesorden 20, 30 og 40 000 kroner per måned?

Tabellen viser i alle fall at dersom foretaket har under 20 000 kroner i faste unngåelige kostnader, så forutsetter utbetaling av minstebeløpet at de har et omsetningsfall på minimum 60 prosent etter gammel ordning, og minimum 40 prosent etter ny ordning (halv egenandel).

Det er rimelig å anta at kravet til faste kostnader rett og slett blir for høyt. Mange små foretak, som opplever omsetningsfall på inntil 50 prosent, vil antagelig fortsatt falle utenfor ordningen.

Status på likviditetssituasjonen

Det er nær sagt ingen endring i likviditetssituasjonen til medlemsbedriftene. Etterspørselen fra kunder er høy, salgsinntektene er stabile og de fleste har kontroll på både kundefordringer og tap på fordringer.

Det er imidlertid en viss frykt for at flere kunder enn normalt risikerer å gå konkurs på grunn av koronakrisen, men om dette faktisk kommer til å skje vet vi antagelig ikke før krisen ligger bak oss.