Det mangler tall i regnskapet

Finanstilsynet har funnet vesentlige mangler i virksomhetenes bærekraftsrapportering. Hvilken betydning får bevisstgjøringen, og hva blir vår rolle?

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
Finanstilsynets temarapport om foretaks bærekraftsrapportering ble publisert 2. september.

Nødvendig endring i regelverket og standardisering av rapporteringskravene vil gi et mer korrekt bilde av virksomhetene og gjøre dataene mer transparente og sammenlignbare.

Det er bare et tidsspørsmål om når kravene til en mer helhetlig rapportering er på plass.

Bedriftenes bærekraftsrapportering har vesentlige mangler

God bærekraftsrapportering fra bedrifter er nødvendig for at investorer, kunder, leverandører, ansatte, myndigheter, forbrukere og andre skal kunne vurdere den påvirkningen virksomheten har på samfunn og miljø, og hvordan bærekraft påvirker foretakenes risikovurderinger og beslutningsprosesser.

Finanstilsynet publiserte i september sin kartlegging av 209 foretak, som viser at dagens rapporteringspraksis har vesentlige mangler. Rapportering av klimarisiko er begrenset og lite kvantitativ.

Informasjonen bør gis samlet og på en konsistent måte, med klar kobling til finansiell informasjon - for å sikre at den er lett tilgjengelig og sammenlignbar over tid. Informasjonen bør på en balansert måte si noe om hvordan foretaket påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker foretaket.

Nåsituasjonen styres av Regnskapsloven

Det følger av regnskapsloven at store foretak skal gi en redegjørelse om samfunnsansvar, men lovteksten stiller ikke konkrete krav til hvilke opplysninger som skal gis.

Utviklingen på rapporteringsområdet reflekterer i økende grad nye informasjonsbehov. Økt krav til informasjon om ikke-finansielle forhold er tatt inn i EUs regnskapsdirektiv. Finanstilsynet vil benytte EU som et utgangspunkt og som referanse, og det forventes at reglene gjennomføres i norsk rett i løpet av relativt kort tid.

Utfordringen er at EU-reglene gir få føringer for hvordan rapportene fra bedriftene skal utarbeides, og de kan velge blant ulike rammeverk når de skal utforme den ikke-finansielle informasjonen. Det finnes ingen enhetlig struktur for hvordan bærekraftsinformasjon presenteres, noe som bidrar til å svekke både transparens og sammenlignbarhet på tvers av bedriftene.

Nordisk standard under utvikling

For å utvikle et rammeverk som gir virksomhetene like føringer, utvikler nå Regnskap Norge og Nordic Accountant Federation (NAF) én felles, nordisk standard for små og mellomstore bedrifter, finansiert av Nordic Innovation.

Sammen med våre søsterorganisasjoner i Sverige og Finland, lager vi en standard som gjør det enkelt for de små å levere på bærekraft.

Ved å inkludere klimaavtrykk og ressursbruk i produksjonen vil vi gi et mer riktig bilde. På sikt tror vi regnskapsfaget kommer til å inkludere denne rapporteringen – sammen med den finansielle.

Hvordan innvirker utviklingen på SMB-virksomhetene, regnskapsbransjens kunder?

Etterspørselen etter virksomhetenes klimainformasjon øker. De store bedriftene går foran og setter seg hvasse klimamål og stiller krav internt i virksomheten – også til underleverandørene.

Her kommer kundene til regnskapsførerne inn. Mange små og mellomstore bedrifter er underleverandører til større bedrifter. De trenger verktøy og bistand for å kunne dokumentere og rapportere på sin bærekraft, som vil sikre konkurransekraften til SMB-markedet.

Regnskapsbransjens rolle

Det er naturlig at regnskapsførere behandler tallmaterialet i rapporteringen og bistår kundene.

Mye av arbeidet med å utvikle en god bærekraftsrapportering er å samle relevante data, kvalitetssikre disse, strukturere og analysere informasjonen og sette opp rapporteringen.

Dette er nært opp til regnskapsførerens oppgaver i dag. Datagrunnlaget er nytt, men ellers er prosessen relativt lik. Regnskapsførere er også godt vant til å identifisere risiko og gjennomføre risikoanalyser.

Regnskapsbransjen skal ikke bli klimaeksperter, men må forstå kundens behov og forretningsmodeller – også når det kommer til bærekraft. Å telle og måle, strukturere, dokumentere og rapportere, ligger i vårt DNA.

Jeg har tro på at vi klarer å mobilisere!