Ny strategi for en enklere hverdag for småbedrifter

I slutten av august la regjeringen frem sin strategi for små og mellomstore bedrifter.

Del

"Med strategien ønsker regjeringen å sette en tydelig kurs for innsatsen overfor små og mellomstore bedrifter" sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Regnskap Norge er svært glade for at regjeringen er opptatt av, og setter konkrete mål, for forenklinger for næringslivet, men synes at strategien er tynn på de områdene vi er opptatte av. Vi finner heller ikke igjen de prioriterte forenklingsforslagene Regnskap Norge overleverte næringsministeren i møte i fjor. 

Innholdet i strategien

I strategien har regjeringen prioritert å se nærmere på små og mellomstore bedrifter innenfor følgende områder:

  • en enklere hverdag
  • god tilgang til kunder
  • økt innovasjonsevne
  • god nok tilgang til kompetanse og kapital

Næringsministeren uttaler i strategien at små og mellomstore bedrifter i likhet med resten av næringslivet kontinuerlig må omstille seg og gjøre kontinuerlige forbedringer. Derfor må småbedriftspolitikken også være dynamisk. "Strategien er ikke hugget i stein, og må heller ses på som en tydelig markering på oppstart av et langsiktig og målrettet arbeid for vekst, arbeidsplasser og småbedriftenes bidrag til et bærekraftig samfunn" sier næringsministeren.

Hele strategien kan leses her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/007eaec834824ecfa4790df2c1655fbb/smaabedriftslivet-pdf.pdf

En enklere hverdag

Regjeringens forenklingsarbeid følger ifølge strategien to hovedspor. Regjeringen vil ha en bred innsats for å forenkle lover og forskrifter, og de vil gjøre det enklere for bedriftene å håndtere rapporteringspliktene til myndighetene. Forenkling av regelverk dreier seg om å gjøre regelverket bedre og lettere tilgjengelig for næringslivet. Det er et mål at næringslivet enkelt kan forstå sine plikter og rettigheter. Forenkling dreier seg også om at nødvendig rapportering til myndighetene kan gjøres mest mulig effektivt for både bedrifter og berørte myndigheter

Under dette punktet i strategien uttales det at næringslivet selv fremhever at rapportering til SSB, arbeidsmiljøloven, tilsyn, HMS-regelverket og skatte- og avgiftsreglene kan være kompliserte å etterleve. Derfor vil regjeringen i enda større grad rette søkelyset mot disse områdene. Effektiv bruk av teknologi og digitale løsninger vil stå sentralt i forenklingsarbeidet fremover.

Regjeringen vil ifølge strategien redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler med 10 mrd. kroner årlig i perioden 2017–2021. Samtidig skal det holdes en oversikt over kostnader som nytt regelverk påfører bedriftene. Netto forenklingsregnskap er i tråd med hva Regnskap Norge har etterlyst.

Konkrete forslag til forenklinger

Her er de konkrete forenklingsforslagene som nevnes i SMB-strategien:

  • Redusere kostnadene ved å modernisere og forenkle selskapslovgivningen ved bl.a. å revidere selskapsloven for å legge til rette for effektiv organisering av felles virksomhet med ubegrenset ansvar.
  • Videreføre arbeidet med å tilpasse reglene i aksjeloven slik at regler og rapporteringskrav ytterligere tilpasses små og mellomstore foretak.
  • Gjennomgå regelverket for rekonstruksjon i selskapene slik at selskapene får et rammeverk for omstilling som kan skape muligheter for samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
  • Vurdere å utrede muligheten for forebyggende restrukturering som legger til rette for at selvstendig næringsdrivende som har økonomiske forpliktelser som stanser videre lønnsom næringsdrift, skal få en ny sjanse
  • Følge opp forstudien om forskjeller mellom finans- og skatteregnskapet utarbeidet av Hans Robert Schwencke for å se om og eventuelt hvordan forenklinger i regnskapsmessig og skattemessig rapportering for små aksjeselskaper kan gjennomføres.
  • Ny digital skattemelding.
  • Bidra til pålitelige registerdata og utvikling av Brønnøysundregistrenes registerplattform
  • Tilgjengeliggjøre mer data til offentligheten, gjennom utvidelser av Brønnøysundregistrenes datatjenester.
  • Oppheve omstillingsloven
  • Videreføre virksomheten i Regelrådet
  • Se på muligheten for å dele tilsynsdata.

Regnskap Norge har i sine forslag til forenklinger foreslått en samkjøring av regelverk for skatt og mva, men dette er ikke tatt opp i strategien. Vi mener at det ligger et stort forenklingspotensial i en samordning mellom disse regelverkene, og savner at dette blir tatt opp i strategien.

God tilgang til kunder

Regjeringen tar under dette tiltaket i strategien opp offentlige anskaffelser og økt eksport.

Når det gjelder offentlige anskaffelser vil regjeringen:

  • Evaluere hevingen av nasjonal terskelverdi i anskaffelsesregelverket.
  • Foreta en todelt utredning av de markedsmessige konsekvensene av store offentlige anskaffelser og oppdragsgivernes etterlevelse av «del opp eller begrunn-prinsipp», for utvalgte områder der vi vet at det er utfordringer med store kontrakter.
  • I samarbeid med næringslivet og oppdragsgivere utarbeide felles kjøreregler for offentlige anskaffelser.
  • Ha som mål at alle offentlige virksomheter innen utgangen av 2024 skal bruke digitale verktøy i hele anskaffelsesprosessen og at det skal være sømløs informasjonsflyt mellom ulike digitale løsninger.
  • Vurdere om eBevis kan videreutvikles for å gi tilgang til flere datakilder og for flere brukergrupper, herunder undersøke om forbrukere kan og bør få tilgang til sanntidsinformasjon om norske leverandører som er tilgjengelig gjennom eBevis.
  • Utrede nærmere hvordan innhenting, lagring, tilgang og bruk av data på anskaffelsesområdet kan forbedres både på kort og lang sikt.

For å få til økt eksport vil regjeringen:

  • Fremme frihandel og forutsigbar markedsadgang, både gjennom å sikre oppslutning om WTO-avtalen og forhandle nye frihandelsavtaler med bl.a. Kina og oppdatere eksisterende frihandelsavtaler.
  • Fremme EØS-avtalen for å skape gode løsninger for norsk næringsliv i det indre marked.
  • Følge opp etablering av Single Digital Gateway.
  • Målrette informasjon om SOLVIT mot små og mellomstore bedrifter.
  • Styrke arbeidet med å få små og mellomstore bedrifter til å delta i standardiseringsarbeidet.
  • Gjøre virkemidler for eksport og internasjonalisering hos ulike virkemiddelaktører lettere tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter, ved å:
    • opprette en ekspertgruppe som skal gi regjeringen råd om hvordan virkemiddelapparatet bør innrettes for å tilrettelegge for økt eksport og internasjonalisering av små og mellomstore bedrifter.
    • utvikle tettere kobling mellom virkemidler som skal bidra til eksport og internasjonalisering.

Økt innovasjonsevne

Ifølge strategien er regjeringens ambisjon at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa. For å lykkes med dette trenger man flere innovative, kunnskapsintensive og konkurransedyktige små og mellomstore bedrifter.

For å få til dette vil regjeringen:

  • Videreføre den sterke satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon hvor hoveddelen av virkemidlene retter seg mot små og mellomstore bedrifter.
  • Fortsette å styrke fylkeskommunens mulighet til å legge til rette for nye og videreutvikle eksisterende arbeidsplasser, ved å gi dem et tydeligere og sterkere ansvar for mobiliserende og kvalifiserende virkemidler som næringshageprogrammet, inkubatorprogrammet, mentorprogram, bedriftsnettverk, samt deler av etablerertilskuddet.
  • Vurdere medlemskap i Europakommisjonens rammeprogram for neste programperiode, herunder Horisont Europa, og eventuelt legge til rette for norsk uttelling i programmene gjennom et nasjonalt mobiliseringsarbeid.
  • Fortsette å legge til rette for økt bruk av innovative anskaffelser gjennom blant annet tiltakene om innovasjon i Meld. St. 22 (2018-2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser.
  • Utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.
  • Kartlegge næringslivets kompetanse om industrielle eventuelle hindringer for næringslivets bruk av immaterielle rettigheter i Norge.

God nok tilgang til kompetanse og kapital

Under dette tiltaket i strategien tar regjeringen opp kompetanse, inkludering, kapital og skatte- og avgiftsendringer som kan fremme verdiskapning.

Små og mellomstore bedrifters verdiskapingsevne er avhengig av kompetente og produktive medarbeidere. Ut fra dette vil regjeringen:

  • Utarbeide og sette i gang en ny kompetansereform for at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.
  • En melding til Stortinget om Lære hele livet-reformen vil legges frem våren 2020.
  • Utarbeide en melding til Stortinget om relevans i høyere utdanning med fokus på tilrettelegging for god samhandling mellom utdanning og arbeids- og næringsliv.
  • Gjennomføre en hensiktsmessig oppfølging av anbefalingene i Digital21, blant annet gjennom:
    • Styrket politikk-koordinering gjennom digitaliseringsministeren og regjeringens digitaliseringsutvalg gjennom utforming av nye strategier for kunstig intelligens og digitalisering av offentlig sektor
    • Utvikle en digital plattform for etter- og videreutdanning som skal gi personer og virksomheter bedre oversikt over tilbudet av etter- og videreutdanning.

Når det gjelder inkludering vil regjeringen videreføre satsingen på inkluderingsdugnaden.

På kapital vil regjeringen innføre SMB-rabatten når EUs CRR/CRD IV-regelverket trer i kraft i EØS-avtalen. De vil også vurdere egnet oppfølging av Kapitaltilgangsutvalgets utredning og anbefalinger.

Et av virkemidlene som strategien peker på med hensyn til kapitaltilgang er å prioritere næringsfremmende skatte- og avgiftsendringer.

I den forbindelse vises det til Skatteutvalget (NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi) som peker på at lavere skattesats for selskap kan føre til at flere investeringsprosjekter i Norge kan bli lønnsomme. I tillegg kan lavere selskapsskatt motvirke at kapital og virksomhet flyttes ut av landet, samt redusere faren for kunstig overskuddsflytting og skatteplanlegging. Dette er fulgt opp gjennom at selskapsskattesatsen er redusert fra 28 prosent i 2013 til 22 prosent i år.

Endringer i formuesskatten er også et tema under dette området, hvor det vises til tiltak som er gjennomført for å lette skattetrykket på formue. Formuesskattesatsen er redusert fra 1,1 prosent til 0,85 prosent siden 2013. Videre er bunnfradraget økt, og det er innført en egen verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler som i dag er på 25 prosent. I 2019 ble næringseiendom inkludert i verdsettingsgruppen.

Regnskap Norge er enig i at endringene isolert sett innebærer en reduksjon av formuesskatten på arbeidende kapital. Det samme gjør økningen av bunnfradraget, samt reduksjonen av formuesskattesatsen. For å få hele bildet er det imidlertid viktig å ta med i beregningen at næringseiendom for få år siden ble verdsatt betydelig lavere enn 75 % av full verdi. Eiere av næringseiendom har derfor likevel totalt sett fått en betydelig skjerpelse i formuesskatten i de senere år. For eiere av ikke utleid næringseiendom er det generelt også et problem at den beregnede utleieverdien ved utfylling av skjemaet "Formue Næringseiendom" ofte gir en for høy verdi. Derfor må eier ofte innhente takst eller verdivurdering for å dokumentere at den beregnede verdien er for høy og slik at formuesverdien kan settes ned. Strategien kunne dermed etter vårt skjønn med fordel vært mer nyansert i fremstillingen på dette punktet.

Regjeringen vil som et konkret tiltak fremover videre lyse ut et utredningsprosjekt om formuesskattens betydning for små og mellomstore bedrifter og deres eiere. Det vises også til at det allerede gjennomført en ny ordning for beskatning av ansattopsjoner og ordning med fradrag for investeringer i oppstartsselskaper.

Er strategien offensiv nok?

Regnskap Norge er svært opptatt av forenklinger og bedre vilkår for de små og mellomstore bedriftene. Vi har derfor sett frem til å få se de forslagene regjeringen kommer med i denne strategien. Samtidig som vi heier på strategien og intensjonen bak, savner vi de gode forenklingstiltakene som virkelig vil monne, og som vil redusere mye heft og merarbeid som næringslivet møter i hverdagen. Blant disse er mange av de forslagene vi selv har spilt inn underveis i arbeidet, men som dessverre ikke har funnet veien til strategien.

Regnskap Norge vil fortsette vårt arbeid opp mot myndighetene for å få til forenklinger og bedre vilkår for de små og mellomstore bedriftene. Det er enda en lang vei å gå, etter vår mening.

Du kan lese Regnskap Norges forenklingsforslag her:

https://www.regnskapnorge.no/contentassets/6eade651ae6e441d9d207f31745b8dda/forenklingsinnspill-regnskap-norge---overlevert-til-nfd-i-mote-4.-september-2018.pdf

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs