Regnskap Norge

Standarden viderefører i hovedsak innholdet i VSME, som er godt kjent blant våre medlemmer. Det sentrale ved dagens vedtak er derfor ikke endringer i innholdet, men at standarden nå er formelt fastsatt og skal fungere som verdikjedetak.

For norske virksomheter betyr dette at foretak med færre enn 1000 ansatte får et tydeligere vern mot omfattende informasjonsforespørsler fra større kunder og andre rapporteringspliktige foretak.

Fra anbefaling til standard

Frem til nå har VSME vært en anbefaling fra EU-kommisjonen. Den nye VS-standarden erstatter denne anbefalingen og blir en del av EUs regelverk.

Kommisjonen understreker at innholdet i stor grad bygger videre på VSME: ingen nye datapunkter eller moduler er lagt til, og endringene er begrenset til det som er nødvendig for å sikre samsvar med de reviderte ESRS-standardene.

Virksomheter som allerede har tatt i bruk VSME vil derfor kjenne igjen både struktur og innhold.

Verdikjedetaket blir en realitet

Den viktigste nyheten er at standarden nå fungerer som et formelt verdikjedetak.

Rapporteringspliktige foretak kan som hovedregel ikke kreve mer bærekraftsinformasjon fra virksomheter med inntil 1000 ansatte enn det som følger av standarden. De mindre virksomhetene får dermed et tydelig rettslig grunnlag for å avvise mer omfattende informasjonskrav.

Målet er å redusere rapporteringsbelastningen for små og mellomstore virksomheter som møter stadig flere krav fra kunder, banker og andre aktører i verdikjeden.

Forenklinger for de minste virksomhetene

For virksomheter med ti ansatte eller færre er enkelte miljørelaterte opplysninger gjort frivillige.

Disse virksomhetene får dermed et ytterligere vern mot rapporteringskrav sammenlignet med øvrige foretak som benytter standarden.

Hvem gjelder standarden for?

Mens VSME var utviklet for mikro-, små- og mellomstore virksomheter, retter den nye standarden seg mot foretak med inntil 1000 ansatte.

EU-kommisjonen har som nevnt også redusert antall rapporteringspunkter sammenlignet med VSME for å holde standarden på linje med de forenklede ESRS-standardene.

Når får dette virkning?

Rettsakten er vedtatt av EU-kommisjonen, men er ennå ikke trådt i kraft. Før den kan tre i kraft må Europaparlamentet og Rådet gjennomføre en kontrollperiode på to måneder, med mulighet for ytterligere to måneders forlengelse.

Når forordningen trer i kraft, kan virksomheter med inntil 1000 ansatte ta i bruk standarden på frivillig basis med én gang. Selve verdikjedetaket, altså begrensningen på hva rapporteringspliktige foretak kan kreve av mindre verdikjedepartnere, gjelder først for regnskapsår som starter 1. januar 2027 eller senere.

Hva betyr dette for norske virksomheter?

Regjeringen har allerede foreslått nødvendige lovendringer i Prop. 106 L (2025–2026).

Forslaget innebærer blant annet at virksomheter med færre enn 1000 ansatte skal kunne begrense hvilken bærekraftsinformasjon de må gi til større rapporteringspliktige foretak. Samtidig legges det opp til at foretak som respekterer disse begrensningene skal anses å ha oppfylt sine krav knyttet til innhenting av bærekraftsinformasjon fra verdikjeden. Selve innholdet i standarden er ikke tenkt tatt inn i loven direkte, men i forskrift.

Lovforslaget er foreløpig ikke behandlet av Stortinget.

Vi har tidligere omtalt Prop. 106 L i egen sak – les mer her

Hva betyr dette for regnskapsbransjen?

Den frivillige standarden blir stadig viktigere som et felles språk for bærekraftsrapportering blant virksomheter som ikke omfattes av CSRD.

Regnskapsforetak som bygger kompetanse på standarden vil kunne bistå kunder med å møte forventninger fra banker, kunder, investorer og andre interessenter på en strukturert og effektiv måte.