BA - Selskap med begrenset ansvar

Selskap med begrenset ansvar (BA) er en lite brukt selskapsform. I herværende artikkel ser vi nærmere på hva som kjennetegner denne selskapsformen samt grensen mot aksjeselskap.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Innledning Et BA-selskap (selskap med begrenset ansvar som ikke er AS) er i bunnen et samvirkeforetak. Foretaksregisteret har i de senere år bekreftet dette ved å legge vekt på at de som søker registrering av BA-selskaper må være organisert i samsvar med samvirkeprinsippene.

Samvirkeformen er som kjent ikke lovregulert.

Nedenfor vil vi først se nærmere på hva som kjennetegner et samvirkeforetak, deretter grensen mot aksjeselskaper, rettsvirkningene av at et foretak ikke anses som et samvirkeforetak og avslutningsvis sammenfatte det hele i form av en  oppsummering.

Samvirkeforetak Det er ikke gitt at begrepet "samvirkeforetak" har samme betydning i alle relasjoner og i forhold til de forskjellige regelverk. Selv om begrepet kan variere i ulike relasjoner har det likevel en kjerne som vi skal prøve å redegjøre for her.

Samvirkeforetakene har økonomiske formål, og kan som hovedregel deles inn i økonomske foreninger eller selskap. Det er i teorien hevdet at den rettslige plasseringen av et samvirkeforetak er i grenselandet mellom forening og selskap.

I NOU 2002 nr 6 Lov om samvirkeforetak (heretter kalt "NOU") er det i kap. 12.2.1 innledningsvis gitt uttrykk for at et samvirkeforetak skal; "ved økonomisk virksomhet ivareta medlemmenes økonomiske interesser som tilbydere eller etterspørrere av varer eller tjenester". Det er dette som omtales som det såkalte samvirkeformålet.

Samvirkeprinsippene skriver seg fra reguleringen av samarbeidet mellom fattige vevere i den engelske byen Rocdale i 1840-årene. Forbrukerlaget disse stiftet i 1844 la grunnlaget for den moderne samvirkebevegelsen. I dag er det liten tvil om at samvirkeforetakene utøver økonomisk virksomhet. Kjernen i dette er at aktivitetene som utføres er egnet til å skape et overskudd. Sistnevnte kriteriet er det samme som for andre foretaksformer. Aksjeselskaper og andre selskaper driver som kjent også økonomisk virksomhet.

De såkalte samvirkeprinsippene tillegges stor vekt når grensen mellom samvirkeforetak og andre sammenslutninger (selskap) skal trekkes. Samvirkeprinsippene er basert på a) frivillig og åpent medlemskap, b) demokratisk medlemskontroll og c) medlemmenes økonomiske deltakelse.

Ad a) frivillig og åpent medlemskap At et samvirkeforetak er åpent for nye medlemmer, betyr at den som søker medlemskap som utgangspunkt har krav på å bli tatt opp som medlem. Prinsippet om åpent medlemskap er imidlertid ikke til hinder for at vedtektene kan stille saklige vilkår for innmelding. Spørsmålet om saklighet må eventuelt vurderes opp mot foretakets formål.

Ad b) demokratisk medlemskontroll Dette prinsippet innebærer at hvert medlem i samvirket også kun har en stemme. Dette i motsetning til i aksjeselskaper hvor deltakerne stemmer etter kapitalandel i selskapet. Oppkjøp av andeler i et samvirke for å få bestemmende innflytelse er med andre ord ikke mulig.

Ad c) medlemmenes økonomiske deltakelse Samvirkets internasjonale paraplyorganisasjon (ICA) har uttrykt dette prinsippet slik:

"Medlemmene bidrar likeverdig til, og kontrollerer demokratisk, samvirkets kapital. Vanligvis er i hvert fall noe av kapitalen samvirkets fellesformue. Medlemmene mottar vanligvis eventuelt begrenset rente på sitt andelsinnskudd. Medlemmene kan avsette overskudd til ett eller flere av følgende formål: Utvikling av samvirket, eventuelt ved å avsette til reserver, som i hvert fall delvis vil være bundet; tilgodese medlemmene i forhold til deres bruk av samvirket; og støtte andre aktiviteter godkjent av medlemmene."

Det sistnevnte prinsipp gir rammer for samvirkeforetakenes kapitalforvaltning, særlig hva angår retningslinjene for utdeling av foretakets midler til medlemmene. At noe av kapitalen er samvirkets fellesformue trekker i retning av at medlemmene normalt ikke kan dele nettoformuen mellom seg. At medlemmene vanligvis mottar begrenset rente på sitt andelsinnskudd viser at kapitalavkastning ikke er hovedformålet med virksomheten. Dersom medlemmene skal ha rett til å få utbetalt deler av overskuddet peker ovennevnte prinsipp i retning av at dette skal skje forholdsmessig etter medlemmenes omsetning med foretaket. Grunnprinsippet om utdelinger i forhold til leveranse/bruk har i rettsteorien vært anerkjent som et av de sentrale kjennetegn på denne foretakstypen. Ordningen med kjøpsutbytte i forbrukersamvirket er et eksempel. Dette er en vesentlig forskjell mellom samvirkeforetakene på den ene siden og de fleste andre sammenslutninger som driver økonomisk virksomhet på den annen. I øvrige sammenslutninger er det typisk at utdelinger til medlemmene skjer forholdsmessig i henhold til kapitalinnskuddet.

Et samvirkeforetak basert på de ovennevnte prinsipper kan enten etableres som en økonomisk forening eller et selskap. Det typiske ved foreninger er at de ikke har eiere, i motsetning til selskap som har eiere.  

Grensen mot aksjeselskaper Utgangspunktet for et selskap med upersonlig deltakeransvar er at dette omfattes av aksjeloven. Dette fremgår av aksjeloven § 1-1 annet ledd som bestemmer at: 

"Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov."

Særlov som nevnt kan f. eks være boligbyggelags- og borettslagslovene. Videre bestemmer aksjeloven § 1-1 tredje ledd at aksjeloven ikke gjelder for:

    1. allmennaksjeselskaper
    2. selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap
    3. selskaper som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser eller å skaffe medlemmene arbeidsplasser (samvirkelag), med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap. I tvilstilfelle avgjør Kongen om loven skal få anvendelse på selskapet.

Aksjeloven innebærer dermed, i motsetning til selskapsloven, at selskaper med samvirkekarakter iht. de nevnte kriterier faller utenfor loven. Grensen mellom selskaper som dekkes av aksjeloven og samvirkeforetakene som faller utenfor aksjeloven trekkes med andre ord i aksjeloven § 1-1 tredje ledd nr 3 - først og fremst vurdert og bestemt ut fra selskapenes formål.

Det som er sikkert i henhold til juridisk teori og rettspraksis er at betegnelsen på foretaket ikke er avgjørende for om det dreier seg om et samvirkeforetak eller et aksjeselskap. Det avgjørende for vurderingen er derimot om samvirkeformålene i tilstrekkelig grad er etterlevd i praksis. Samvirkeformålene som er bestemmende for om vi har å gjøre med et samvirkeforetak med begrenset ansvar (BA) eller aksjeselskap er identiske med de formålene som er nevnt i aksjeloven § 1-1 tredje ledd nr 3, nemlig; at selskapet har til formål å fremme medlemmenes a) forbruksmessige interesser eller b) yrkesmessige interesser eller c) å skaffe medlemmene arbeidsplasser.  

1) Forbruksmessige interesser Alternativet å fremme medlemmenes forbruksmessige interesser peker i retning av at selskapet må ha som formål at medlemmene gjennom foretaket kan få dekket sine behov for visse varer og tjenester. Typisk vil dette gjelde for COOP Norge som tilbyr medlemmene dagligvarer eller et kraftlag som har til formål å forsyne medlemmene med elektrisk kraft.

2) Yrkesmessige interesser Det å fremme medlemmenes yrkesmessige interesser trekker i retning av at de samarbeidende parter selv er næringsdrivende. Disse næringsdrivende får typisk avsetning for sine produserte varer ved at produktene omsettes gjennom en samvirkebedrift. Den samme samarbeidsformen kan også tenkes å stå bak en drosjesentral som flere drosjeeiere etablerer.

3) Skaffe arbeidsplasser Det å skaffe medlemmer en arbeidsplass gjennom etableringen av et samvirke sikter til at arbeidstagere går sammen om å etablere et selskap som fremmer mulighetene for arbeid for deltakerne. Som eksempel på denne samarbeidsformen kan tenkes 3 autoriserte regnskapsførere som går sammen om å stifte Regnskapssamvirket BA. Denne typen samvirker er ikke særlig utbredt i Norge.

Når medlemmenes interesser brukes som uttrykk i aksjeloven § 1-1 tredje ledd nr 3 menes både fysiske og juridiske personer. To aksjeselskaper kan med andre ord gå sammen om å etablere et innkjøpslag (BA) med formål å kjøpe inn billig verktøy på vegne av de to aksjeselskapene.   Lovteksten i aksjeloven § 1-1 tredje ledd nr 3 om grensen mellom aksjeselskaper og samvirkeforetak viser ikke uttrykkelig til samvirkeprinsippene. Ordet "samvirkelag" i parantes i aksjeloven forutsetter imidlertid at foretaket i hovedsak må etterleve samvirkeprinsippene for at selskapsformen skal falle utenfor aksjelovens ufravikelige regler. Sistnevnte er også bekreftet gjennom lang og ensartet praksis. Vurderingen av om selskapet kan anses for å respektere samvirkeprinsippene må skje basert på en helhetsvurdering av både selskapets vedtekter og deres faktiske etterlevelse av disse.

Et viktig samvirkeprinsipp er prinsipp c (omtalt over) som gir uttrykk for at eventuelle overføringer fra foretaket til medlemmene normalt skal skje i form av en bonus basert på medlemmenes omsetning i forhold til foretaket. Motsetningen til bonus er kapitalavkastning. En viss kapitalavkastning blir imidlertid akseptert, jf samvirkeprinsippet som her gir uttrykk for at; "medlemmene mottar vanligvis eventuelt begrenset rente på sitt andelsinnskudd". Justisdepartementets lovavdeling har i flere saker stilt som vilkår at foretaket i sine vedtekter fastsetter et rimelig maksimum for den rente som kan ytes. Eventuelle vedtektsbestemmelser om utdelinger til medlemmene av nettoformuen ved oppløsning må også være i samsvar med dette samvirkeprinsippet. Av de ulike samvirkeprinsippene antas dette sistnevnte prinsippet å stå i en særstilling når det gjelder grensen mot aksjeselskaper, for så vidt som det i grensetilfellene antagelig bare aksepteres mindre avvik fra dette prinsippet i retning kapitalavkastning før foretaket mister sin karakter av samvirke.

Rettsvirkningene av at et foretak ikke anses som et samvirkeforetak Dersom et foretak faller utenfor samvirkekriteriene i aksjeloven § 1-1 tredje ledd nr 3, men etter egne vedtekter skal være et samvirkeforetak, blir spørsmålet hvilke regler som da skal gjelde. 

I den ovennevnte NOU er det gitt uttrykk for at hvis en sammenslutning anses som en økonomisk forening, vil foreningens rettsforhold uansett bli regulert av vedtektene supplert med alminnelige foreningsrettslige regler. Videre sies det at dersom det foreligger et selskap, oppstår spørsmålet om en sammenslutning som utad fremtrer som et samvirkelag, men reelt er et aksjeselskap, dekkes av aksjelovens ufravikelige regler. Foretaket synes å ha to muligheter sies det videre. Disse er enten å endre vedtekter og virksomhet slik at samvirkeprinsippene ivaretas, eller endre foretaksformen til aksjeselskap. Sammenslutningen må etter siste alternativ oppløses, og skyte nettoverdien av sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser inn som aksjekapital i et nystiftet aksjeselskap.

Oppsummering Dersom en vurderer å etablere en sammenslutning som har til hensikt å etterleve samvirkeprinsippene nevnt over under punkt a) til c) og sammenslutningen er eid av deltakerne vil man som utgangspunkt ha etablert et samvirkeforetak. Samvirkeforetaket skal betegnes som et selskap med begrenset ansvar (BA) dersom deltakerne ikke er ansvarlige for selskapets forpliktelser utover innskutt kapital. Fordi selskap med begrenset ansvar som utgangspunkt faller inn under aksjeloven er samvirkeforetak med begrenset ansvar, kun fritatt fra betegnelsen aksjeselskaper og aksjelovens ufravikelige regler dersom samvirkeprinsippene er etterlevd og vilkårene i aksjeloven § 1-1 tredje ledd punkt 3 er oppfylt.