Etterlevelse av avtaler og optimalt samarbeid ved kontrakter

Noen kontraktsparter vil intuitivt alltid forsøke å etterleve de avtaler man har inngått. Det er et standpunkt mange tar både ut i fra et moralsk ståsted, men også ut i fra en praktisk synsvinkel. Hvis man selv oppfører seg skikkelig, er det mer sannsynlig at andre også gjør det.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Dessverre er dette en holdning som ikke deles av alle. Noen vil alltid presse grenser, og forsøke å få litt mer ut av et forhold enn det man egentlig har krav på. Dette også når det gjelder kontrakter.

Med en kontraktsmotpart som presser grenser kan det være greit å vite hvor man står juridisk, og hvordan man bør agere

Når noen legger seg i kontraktens yttergrense, og kanskje litt over.

For alle næringsdrivende gjelder det rettslige prinsippet fastsatt i markedsføringsloven § 25; «i næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende i mellom».

Ulovfestet lojalitetsprinsipp

I alle kontrakter gjelder i tillegg et ulovfestet lojalitetsprinsipp. Det betyr at enhver kontraktspart, være seg næringsdrivende eller forbrukere, plikter å være lojal mot den man har inngått avtale med. Dette innebærer at man også må ivareta kontraktsmotpartens interesser, ikke bare egne, og bidra aktivt til felles beste for å oppfylle intensjonen med å inngå avtalen. Det betyr blant annet at man normalt plikter å gi den andre parten opplysninger som man skjønner kan ha betydning for motparten. Dette selv om det til og med kan føre til at det ikke blir noen avtale.

Dette prinsippet gjelder i alle kontrakter, også selv om det ikke står et ord om lojalitet i selve avtaleteksten.

Et eksempel på opplysninger man plikter å gi, er om det er spesielle grunner til at en vare har lavere verdi enn det motparten tror.

Et annet eksempel på lojalitetsplikten, er at man normalt ikke har anledning til å starte konkurrerende virksomhet med sin kontraktspart. Hvis man for eksempel har gitt en beskrivelse til en leverandør for produksjon av spesialtilpassede varer, kan leverandøren ikke bruke denne beskrivelsen til også å produsere for så å konkurrere med kontraktsmotparten. Lojalitetsplikten innebærer også at man ikke har anledning til å forsøke å torpedere en kontrakt som kontraktsparten har med en tredjepart.

Hvis noen bryter lojalitetsplikten begår man et kontraktsbrudd. Hvis kontraktsbruddet er av vesentlig betydning for motparten, kan dette være et «vesentlig mislighold». Det kan gi motparten rett til å heve kontrakten, det vil si rett til å si opp avtalen med umiddelbar virkning. Brudd på lojalitetsplikten kan også medføre mindre alvorlige reaksjoner, slik som at man selv ikke plikter å oppfylle sin del av kontrakten før motparten har skjerpet seg. I andre tilfeller, dersom brudd på lojalitetsplikten fører til økonomisk tap for den annen part, kan bruddet gi den rammede krav på erstatning.

Det er således en dårlig ide å ignorere plikten til å sørge for at kontrakten blir bra også for motparten.

Man har også andre plikter ovenfor kontraktsmotparten, selv om det ikke står skrevet i kontrakten. Begge parter har for eksempel en undersøkelsesplikt når man mottar noe fra den andre. En må altså sjekke om varen eller tjenesten er slik den bør være etter avtalen. Ignorerer man undersøkelsesplikten, kan det føre til at man ikke kan kreve noe hvis det senere viser seg å være noe galt.

Kontraktsparter har reklamasjonsplikt

Kontraktsparter har også en reklamasjonsplikt. Det betyr at man må si i fra forholdsvis raskt etter at man blir klar over at motparten ikke oppfyller avtalen på riktig måte. Normalt er denne tidsfristen «innen rimelig tid». Det er som oftest den tiden man vanligvis trenger for å undersøke forholdet og fastslå om det faktisk er noe galt.

Hvis man skjønner at man selv kommer til å bli forsinket med det som skal leveres, eller kommer til å levere mangelfullt, må man si ifra til motparten. Dette har også en opp side for en selv, fordi motparten da får plikt til å forsøke å bøte på forsinkelsen eller mangelen. Motparten får altså en tapsbegrensningsplikt, og må sette inn tiltak for å hjelpe den som har forsømt seg.

En kontraktspart må altså passe på at man oppfyller alle disse uskrevne pliktene som kontraktsforholdet fører med seg. En må imidlertid også passe seg for å være for grei. Dersom en part synes at motparten ikke oppfyller sin del av kontrakten på riktig måte, kan det være risikabelt å være ettergivende og se litt stort på det. Dersom man ikke sier ifra, og da helst skriftlig for eksempel på e-post, vil taushet fra motparten når en part gjør noe i strid med avtalen eller er i yttergrensen, senere kunne bli tolket som at det denne gjør er i tråd med kontrakten. Dette fordi det ikke kom noen reaksjon fra den andre. Dette kan således føre til at man senere angrer stort på at man ikke satte ned foten i tide …

 I alle kontrakter gjelder et ulovfestet lojalitetsprinsipp. Det betyr at enhver kontraktspart, være seg næringsdrivende eller forbrukere, plikter å være lojal mot den man har inngått avtale med.

Artikkelen er skrevet av advokat Cecilie Haavik. Hun driver advokatfirmaet Haavik Law, der hun rådgir gamle og nye klienter om kontrakter og tvister. Hun er også spesialist i beskyttelse av teknologi (herunder patenter, design, opphavsrett og varemerker), samt jobber med markedsrett, forvaltningsrett, arbeidsrett og fast eiendom.