Kan det åpnes konkurs i et NUF?

I NUF som anses for å ha sitt hovedforretningssted i Norge kan det åpnes konkurs.

Selv om NUFet er registrert i foretaksregisteret og har et norsk organisasjonsnummer er avdelingen av det utenlandske foretaket ikke et selvstendig rettssubjekt. Det er derfor klart at det ikke kan åpnes konkurs i NUFet. Dersom konkurs skal åpnes, må dette gjøres i hovedselskapet.

Hovedselskapet vil imidlertid være et utenlandsk foretak, og vil derfor i utgangspunktet ikke ha verneting i Norge. Et unntak fra dette utgangspunktet må gjøres for de såkalte norske NUFene. Etter konkursloven (kkl.) § 146 hører konkursbehandlingen av foretak som er registrert i Foretaksregisteret under den tingretten hvor selskapet har sitt hovedforretningssted.

Bestemmelsen blir praktisert slik at den også gir norske domstoler kompetanse til å åpne konkurs i utenlandske selskaper som har hovedforretningssted i Norge. Mer informasjon om konkurs og NUF finnes i Konkursrådets uttalelse nummer 54.

I mange tilfeller vil det ikke by på problemer å avgjøre om hovedforretningsstedet er i Norge eller ikke. Mange selskaper vil være opprettet med det formål å drive virksomhet i Norge, og i slike selskaper vil det ofte være klart at hovedforretningsstedet er i Norge. Hvor virksomheten faktisk er drevet kan ofte dokumenteres ved hjelp av noen enkle undersøkelser:

• Kommer post i retur fra utenlandsk adresse?
• Hva er registrert i utenlandsk register?
• Er selskapet registrert i utenlandsk telefonkatalog?
• Hvem er, og hvor bor eier av selskapet?
• Antall selskaper registrert på samme adresse i utlandet. Dersom det finnes flere selskaper registrert på samme adresse, kan dette tyde på at selskapet kun har en postkasse i registreringslandet, mens virksomheten drives fra et annet sted.
• Hvem forholder seg til kreditor?
• Hvor fakturerer selskapet fra?
• Historikk/naturlig fortsettelse av tidligere virksomhet i Norge?
• Erkjennelse fra selskapet?

Tvil om hva som skal ansees for å være selskapets hovedforretningssted kan lett oppstå dersom selskapet også driver virksomhet i ett eller flere andre land. Spørsmålet om hovedforretningsstedet er i Norge må vurderes konkret. 

Det er den som fremsetter en konkursbegjæring som har bevisbyrden for at debitors hovedforretningssted ligger i den rettskrets hvor begjæringen fremsettes. Debitor er imidlertid nærmere opplysningene, og har dermed en oppfordring til å fremlegge dokumentasjon hvis det oppstår tvil på dette punkt. Dersom dette ikke blir gjort, kan det bli tillagt vekt ved bevisvurderingen. 

KILDE: Konkursrådet, Konkurs i NUF