Kompensasjon faste kostnader - søknadsfrist og sesongbaserte virksomheter
Etter mye frem og tilbake om søknadsfristen for mars, april og mai, er det nå besluttet at fristen for disse tre månedene settes til 31. juli.
Finansdepartementet gikk onsdag 17. juni ut med at fristen for å søke kompensasjon etter ordningen for faste uunngåelige kostnader blir 30. september for alle søknadsmåneder. Dagen etter ble pressemeldingen endret, slik at perioden mars til mai beholder 30. juni som frist.
Når vi ble oppmerksomme på at pressemeldingen var endret tok vi umiddelbart kontakt med Finansdepartementet med spørsmål om hva denne retretten skyldtes, og samtidig anmodet om at opprinnelig varslet frist 30. september opprettholdes for alle søknadsmåneder.
I sitt svar beklager Finansdepartementet at den første pressemeldingen var feil. Den hadde passert alle kontrollrutiner uten å bli oppdaget.
I etterkant av dette har vi og Revisorforeningen sammen anmodet Finansdepartementet om at fristen 30. september likevel gjøres gjeldende for alle månedene, slik den første pressemeldingen varslet om.
I pressemelding 23. juni skriver Finansdepartementet at fristen for å søke kompensasjon for mars, april og mai forlenges med én måned, til 31. juli. Dette vil bli fastsatt i forskrift så snart som mulig.
Søknader for juni, juli og august har søknadsfrist 30. september.
Vi anmodet også om at søknadsportalen kompensasjonsordning.no forblir åpen også etter fristen, slik at foretak som må korrigere søknaden sin får mulighet til dette uten å gå veien om manuell saksbehandling. Dette er imøtekommet av Finansdepartementet, noe som fremgår av samme pressemelding.
Åpent for søknader for mai
Kompensasjonsordning.no er nå åpnet for søknader om kompensasjon for mai. Her er egenandelen fjernet helt, etter forliket på Stortinget om revidert statsbudsjett.
I mars var egenandelen på 10 000 kroner og i april 5 000 kroner. Disse egenandelene er ikke endret.
Spesialtilpasning for sesongbedrifter
Sesongbedrifter vil fra og med mai få beregnet kompensasjonsbeløp slik at faste uunngåelige kostnader blir skalert med en såkalt "sesongfaktor".
Ordningen er eksemplifisert slik:
Et foretak omsatte for 800 000 kroner i 2019. I april 2019 var omsetningen 200 000. Sesongfaktoren blir da (200 000 / 800 000) x 12 = 3.
Kompensasjonsbeløpet for april 2020 vil da bli tre ganger høyere enn om vanlig beregningsmodell lå til grunn.
Sesongbedrifter er i denne sammenheng definert som foretak som yter tjenester som innebærer aktiviteter eller opplevelser som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse, for eksempel restauranten midt i alpinbakken.
I tillegg må foretaket vise at 80 prosent av omsetningen for fjoråret, eller en 12-månedersperiode som omfatter forrige sesong, var innenfor en periode på maksimalt seks måneder.
Sesongbedrifter kan selv velge om de vil benytte denne sesongmodellen når de søker, eller om de vil benytte samme beregningsmodell som andre foretak.
Dersom de velger sesongmodellen, må den benyttes for alle månedene det søkes om tilskudd for. Det innebærer at støttebeløpet blir tilsvarende nedjustert for de månedene som faller utenfor sesong.
Alle som velger å søke etter sesongmodellen, må sende inn ny søknad for mars og april for ny beregning. Har foretaket krav på mer tilskudd, vil det bli etterbetalt. Hvis foretaket har fått for mye tilskudd, kommer det automatisk krav om tilbakebetaling.
Les mer utfyllende orientering på kompensasjonsordning.no/sesong.
Bestemmelsen for sesongbedriftene lyder slik:
§ 3-2a. Særlige regler om beregning av tilskudd for foretak med sesongbasert virksomhet
(1) Foretak hvor mer enn 50 prosent av omsetningen forrige sesongår stammer fra sesongbasert virksomhet eller umiddelbart tilknyttet virksomhet, kan beregne tilskudd etter reglene i denne paragrafen. Overnattingsvirksomhet anses ikke som umiddelbart tilknyttet virksomhet.
(2) Med sesongbasert virksomhet menes omsetning av tjenester som innebærer aktiviteter eller opplevelser som i det vesentlige gjennomføres utendørs, og som etter sin art er sesongbasert.
(3) Foretaket må ha hatt minst 80 prosent av sin omsetning i forrige sesongår innenfor en sammenhengende seksmånedersperiode. Denne seksmånedersperioden må omfatte minst én av månedene mars, april eller mai 2019.
(4) Med sesongår menes foretakets regnskapsår, såfremt dette omfatter én hel sesong for foretaket. Der foretakets regnskapsår ikke omfatter én hel sesong, kan foretaket i stedet bruke en annen 12-månedersperiode som omfatter en hel sesong for virksomheten. Med forrige sesongår menes siste sesongår avsluttet før 1. mars 2020. Foretaket må være registrert, jf. § 1-1, senest den første dagen i forrige sesongår.
(5) Foretak som oppfyller vilkårene i første til fjerde ledd kan få beregnet tilskudd etter § 3-1 på grunnlag av foretakets faste, uunngåelige kostnader skalert med en sesongfaktor. Ved tilskuddsberegningen skal egenandelen, jf. § 3-1 tredje ledd, og maksimalt tilskudd etter § 3-1 femte ledd, skaleres tilsvarende som de faste, uunngåelige kostnadene.
(6) Sesongfaktoren beregnes som omsetning i samme måned i 2019 som måneden det søkes om tilskudd for, multiplisert med 12, dividert med omsetning i forrige sesongår.
(7) Dersom foretaket søker om og får beregnet tilskudd i henhold til denne paragrafen, må foretakets tilskudd beregnes etter denne paragrafen for alle månedene det gis tilskudd for.
Du finner forskriftsendringene her.
Du finner oppdatert forskrift her.