Kompensasjonsordning 3 – fra mars 2021 gjelder nye regler for tilskudd til dekning av faste uunngåelige kostnader

Det blir mulig å sende søknader fra i dag klokken 12.

Del

Det vi her og fremover omtaler som kompensasjonsordning 3, er strengt tatt en videreføring av kompensasjonsordning 2. Endringene er likevel så omfattende at det er laget ny forskrift, og for å lettest mulig skille mellom regelverkene har vi altså gitt ordningen etter den nye forskriften et uoffisielt nytt navn. 

Tilskuddsperiodene som den nye forskriften omfatter, er foreløpig henholdsvis mars/april 2021 og mai/juni 2021. Det er aktuelt med videreføring også etter juni.

Bakgrunnen for de omfattende endringene, er at tilskuddsordningen fra mars/april 2021 bygger på et annet statsstøtteregelverk enn det som gjaldt til og med februar 2021. Dette har dessverre medført at ordningen har blitt betydelig mer komplisert, og det blir langt færre som oppfyller kravene til å få kompensasjon.

Nye sammenligningsperioder

Det sentrale kriteriet med kompensasjonsordningen er som kjent at foretaket må kunne vise til et omsetningsfall på minst 30 % mellom den såkalte sammenligningsperioden og tilskuddsperioden.

Omsetningsfallet må fortsatt hovedsakelig skyldes koronapandemien.

En utfordring ved å videreføre kompensasjonsordningen fra mars/april 2021 og utover, er at tilsvarende perioder i 2020 ikke er representative for normal drift. Dette gjør at ordinær sammenligningsperiode i den nye forskriften går to år tilbake. Sammenligningsperioden for mars/april 2021 er derfor mars/april 2019. Tilsvarende gjelder for mai/juni 2021, hvor altså mai/juni 2019 blir sammenligningsperiode.

I og med at vi nå skal gå to år tilbake, skal Brønnøysundregistrene oppjustere innmeldt omsetning fra 2019 med konsumprisindeksen. Dette behøver du ikke tenke på i søknadsskjemaet.

Foretak som er registrert mindre enn to år tidligere enn tilskuddsperioden, skal bruke omsetning i kalendermånedene januar og februar 2020 som grunnlag for beregning av omsetningsfallet. Det samme gjelder fortsatt foretak som ikke hadde omsetning i sammenligningsperioden.

Justeringsfaktor på 0,85

Justeringsfaktoren for begge de nye tilskuddsperiodene er satt til 0,85, altså det samme som i januar/februar 2021.

Selve tilskuddet beregnes som før basert på foretaket faste uunngåelige kostnader, multiplisert med omsetningsfallet i prosent. Resultatet herfra multipliseres så med justeringsfaktoren på 0,85 for å finne tilskuddsbeløp. Dette er med andre ord som før.

Kun tilskudd til foretak med underskudd i tilskuddsperioden

Den største endringen fra kompensasjonsordning 2, er at tilskudd kun gis til foretak som kan vise til beregnet underskudd i driftsresultatet i tilskuddsperioden.  

Dette går mer presist ut på at tilskuddet ikke kan overstige 90 % av foretakets beregnede underskudd i tilskuddsperioden. Denne prosentsatsen gjelder de som i forskriften er definert som små foretak.

For mellomstore og store foretak kan ikke tilskuddet overstige 70 % av underskuddet.

Dette innebærer at dersom et foretak definert som «små» har 100 000 kroner i beregnet underskudd i tilskuddsperioden, kan tilskuddet som utbetales maksimalt utgjøre 90 000 kroner. 

Dersom foretaket hadde overskudd i tilskuddsperioden, vil det ikke få tilskudd. Dette vil få konsekvenser for mange foretak som til og med februar har mottatt tilskudd til dekning av faste uunngåelige kostnader.

Dette innebærer at du fra mars 2021 må holde rede på fire begrensningsregler:

  1. Tilskudd begrenses av underskudd i årsregnskapet for 2019 (ORFS-regelen, som videreføres)
  2. Tilskuddet kan ikke overstige hhv. 70/90 % av driftsunderskuddet i tilskuddsperioden
  3. Maksimalt tilskudd er 100 millioner kroner per tilskuddsperiode
  4. Tilskuddet kan ikke overstige beregnet omsetningsfall målt i kroner

I tillegg gjelder fortsatt regelen om at tilskuddet minimum må utgjøre 5 000 kroner. Lavere tilskuddsbeløp utbetales ikke.

Synes du dette var uoversiktlig? Det blir dessverre verre når du leser videre om definisjon av små foretak, hvordan du beregner underskudd i tilskuddsperioden og om foretak i vanskeligheter.

Definisjon av små foretak

Som små foretak etter forskriften menes foretak der siste godkjente årsregnskap viser at:

  1. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret utgjør færre enn 50 årsverk, og at enten
  2. salgsinntekter ikke overstiger 10 millioner euro, eller
  3. balansesum ikke overstiger 10 millioner euro.

Valutakursen 10,7228 kroner per euro skal brukes. Beløpsgrensene for salgssum og balansesum nevnt over er dermed 107 228 000 kroner.

Isolert sett kan dette fremstå som håndterbart, men antall ansatte, salgsinntekter og balansesum handler ikke nødvendigvis kun om tallstørrelser fra eget regnskap. Tall fra andre foretak skal i mange tilfeller regnes med.

Vi hadde helst sett at detaljene ble regulert direkte i forskriften, men kompleksiteten er så omfattende at næringsdepartementet har valgt å henvise til en SMB-definisjon som er angitt i vedlegg 1 til EU-forordning nr. 651/2014. Du kan lese dette vedlegget på drøyt tre sider her.

Merk deg at begrepene som brukes ikke samsvarer med de vi normalt sett bruker i norsk regnskapslovgivning, så les definisjonene nøye.

Det du kan ha som huskeregel er at dersom foretaket har en eier med minst 25 % eierandel eller stemmerettigheter, må du vurdere nærmere om dette  får konsekvenser.

Det samme gjelder hvis foretaket selv har minst 25 % eierandel eller andel av stemmerettighetene i annet foretak.

Når eierandeler mv vurderes, må det tas hensyn til andeler som nærstående personer eller foretak har.

Dersom eier- eller stemmerettigheter utgjør mellom 25 og 50 %, skal en forholdsmessig andel av det andre foretakets ansatte, salgsinntekter og balansesum regnes med. Slike foretak omtales som «partnerbedrift».

Dersom foretakets eier eller foretaket selv har «dominerende innflytelse», direkte og indirekte, på henholdsvis foretaket eller typisk et datterselskap, skal 100 % av tallstørrelsene regnes med. Slike foretak omtales som «tilknyttede bedrifter».

Når foretaket ikke har «partnerbedrift» eller «tilknyttet bedrift», anses foretaket etter EU-retten som uavhengig foretak. I disse tilfellene er det tilstrekkelig å se på tallstørrelser i foretakets eget regnskap.

I søknadsskjemaet skal det angis om foretaket anses som små, mellomstort eller stort foretak.

Dersom det krysses av for små foretak, må søker utarbeide en oppstilling som viser hvilke foretak som inngår i beregningen. Oppstillingen, sammen med siste godkjente årsregnskap for disse foretakene, er dokumentasjon for søkeren.

Det er ikke tatt inn i forskriften, men dersom foretaket ikke er årsregnskapspliktig mener vi næringsoppgave må kunne brukes tilsvarende et godkjent årsregnskap.

Mellomstore foretak er for øvrig foretak som ikke defineres som små, men hvor antall ansatte er færre enn 250 årsverk, samtidig som enten salgsinntekter ikke overstiger 50 millioner euro eller balansesum ikke overstiger 43 millioner euro. Andre foretak vurderes som store.

Begrensning til underskudd i tilskuddsperioden

Som nevnt over kan tilskudd kun gis til foretak med beregnet underskudd i tilskuddsperioden. Tilskuddet kan for små foretak som nevnt over ikke overstige 90 % av beregnet underskudd i tilskuddsperioden, og tilsvarende 70 % for mellomstore og store foretak.

Her får vi et ganske uvant regnestykke for å komme frem til det negative driftsresultatet:

  Lønn og andre personalkostnader
+ Varekostnad
+ Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer
+ Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
+ Annen driftskostnad (inkludert faste uunngåelige kostnader)
+ Netto rentekostnader/- netto renteinntekt (det er de samme rentene som inngår som faste uunngåelige kostnader som kan regnes med, men slik at netto renteinntekt skal regnes med)
- Offentlig tilskudd, erstatningsutbetaling og annen dekning for nevnte kostnader (men ikke tilskudd som dekker tapt varelager)
- Omsetning av varer og tjenester i tilskuddsperioden
- Offentlig tilskudd, erstatningsutbetaling og annen dekning av inntektsbortfall (dette gjelder både tilskudd som er inkludert i omsetningen ved beregning av omsetningsfall og andre tilskudd. Tilskudd etter denne ordningen er eneste unntak.)
= Positivt beløp, altså et underskudd?

Det er det positive beløpet som skal multipliseres med hhv. 90 og 70 %, og som dermed gir maksimalt tilskudd etter det nye regelverket.

Dersom regnestykket over ender ut i negativt beløp, altså et overskudd, blir tilskuddet etter denne begrensningsregelen satt til kr 0. I så fall blir heller ikke kostnad ved eventuell bekreftelse refundert, noe som innebærer at beregningen av tilskuddsperiodens driftsresultat bør skje tidlig i søknadsprosessen.

Periodisering følger regnskapsmessige prinsipper, men skattemessig dersom foretaket ikke er regnskapspliktig.

Det skal foreligge en egen oppstilling over foretakets beregnede underskudd i tilskuddsperioden, med henvisning til relevant regnskapsmateriale. Oppstillingen må spesifisere kostnadene per postene nevnt over, og vise hvordan kostnadene er periodisert.

Les mer om perioderegnskapet i veiledningen som ligger ute på kompensasjonsordning.no. Her ligger det viktig informasjon du må kjenne til.

Det må påregnes betydelig arbeid knyttet til denne nye oppstillingen.

Foretak i økonomiske vanskeligheter

Det gis som tidligere ikke tilskudd til foretak som er under konkursbehandling eller som er under avvikling.

For mellomstore og store foretak er det innført et nytt hinder. Tilskudd gis ikke til slike foretak, dersom foretaket var i økonomiske vanskeligheter før koronapandemien. Dette reguleres av to separate betingelser:

  1. Årsregnskapet for siste regnskapsår med balansedag før 1. mars 2020 viser at samlet egenkapital utgjør mindre enn halvparten av selskapskapital og overkurs (gjelder mellomstore og store foretak)
  2. Årsregnskapet for begge de to siste regnskapsårene med balansedag før 1. mars 2020 viser at samlet gjeld utgjør mer enn 7,5 ganger samlet egenkapital og at forholdet mellom EBITDA og netto rentekostnader er mindre enn 1 (gjelder kun store foretak)

 

Nye kostnader som kan regnes som faste uunngåelige kostnader

Nytt fra og med tilskuddsperioden for mars/april 2021, er at kostnader til myndighetspålagt tilsyn og kontroll kan regnes som faste uunngåelige kostnader.

Det samme gjelder kontingent til såkalte landsdelsselskap eller destinasjonsselskap. Dette er ordninger innenfor reiselivssektoren.

Kompensasjon for tapt varelager gis for tilskuddsperioden mars/april 2021, men foreløpig ikke for mai/juni 2021. Les mer om kompensasjon for tapt varelager her.

 

Konsern

Husk at kompensasjonsordningen har egen definisjon på hva som regnes som konsern, som det er viktig å sette seg inn i.

Konsernet må velge mellom samlet konsernsøknad eller individuelle søknader fra hvert av konsernselskapene. Nytt i den nye forskriften er at valget mellom individuell eller samlet søknad, vil være bindende for alle andre søknadsperioder som faller inn under forskriften. Her gjelder det med andre ord å spå godt om en ukjent fremtid.

Bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører

Til tross for betydelig mer komplisert regelverk, søknad og kontrollhandlinger, økes ikke beløpet som kan kreves refundert i forbindelse med regnskapsførers/revisors kontrollhandlinger. Det er fortsatt 80 % av kostnaden for bekreftelse som refunderes, begrenset oppad til 10 000 kroner per tilskuddsperioden.

Derimot har det kommet en viktig endring for bekreftelse av søknader fra foretak som inngår i konsern. Her må samme regnskapsfører eller revisor bekrefte samtlige søknader fra konsernselskapene. 

Andre endringer

Samtidig med innføring av ny forskrift er det også gjort endringer i forskriften som gjelder for tilskuddsperiodene mellom september 2020 og februar 2021. Disse endringene er også inkludert i den nye forskriften.

Les om disse endringene her.

Dokumentasjon og kontrollhandlinger

Husk at søknader ikke må sendes inn før det er utarbeidet dokumentasjon i samsvar med forskriften. Dette er svært viktig. Og husk at det etter hvert har blitt relativt mange oppstillinger som skal utarbeides.

Tilsvarende må autorisert regnskapsfører eller revisor gjennomføre og dokumentere kontrollhandlinger i samsvar med de krav Brønnøysundregistrene stiller til dette. Kontrollhandlingene skal gjennomføres selv om regnskapsfører har stått for bokføringen og utarbeidelse av kompensasjonssøknad.

Du finner den nye forskriften som gjelder fra og med tilskuddsperioden mars/april 2021 her.

Hjelpemidler

Regnskap Norge jobber med hjelpemidler som kan være til hjelp for å oppfylle kravene. Nærmere informasjon kommer på regnskapnorge.no.