Opphør av avtaler

Folk flest lever i nuet … Det gjelder også når man inngår avtaler. Mange er opptatt av å få kontrakter på plass og signert, mens færre har fokus på når og hvordan avtalene skal opphøre.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Evigvarende avtaler

De færreste avtaler er ment å vare evig. Noen få avtaler vil dog være evigvarende. Det kan være når man påhefter sin eiendom en rettighet til fordel for naboeiendommen, f.eks. en veirett. Veiretten skal som regel ikke bortfalle selv om begge eiendommene med tid og stunder vil få nye eiere. Dog finnes det unntak, for eksempel der det kun er nåværende eiere, men ikke fremtidige, som skal få bruke veien. Om avtalen skal være evigvarende, så er det lurt å presisere det i teksten.

Avtaler som bortfaller av seg selv

Svært ofte vil avtaler bortfalle av seg selv. Det skjer når avtalen er oppfylt og begge parter har ytt sitt. Det enkleste eksempelet er når man går inn i en kaffebar, kjøper en kaffe, betaler og går ut. Når kaffen er drukket og lokalet forlatt er kjøpsavtalen de facto opphørt.

Avtaler som skal opphøre

Det er de avtalene som ikke er ment å vare evig, og som ikke bortfaller av seg selv, som fra et juridisk ståsted er de mest interessante. Når avtalen skal vare en tid, men ikke evig, bør den ha en opphørsbestemmelse.

Man bør altså tenke igjennom når og hva som skal få avtalen til å opphøre. Det er to alternativer;

1) Tidsbestemte avtaler

Det ene er å tidsbestemme avtalens varighet. Man fastsetter da at avtalen skal opphøre en bestemt dato, for eksempel 31.12.2017, eller bortfalle om x antall dager, måneder eller år. Da har man en tidsbegrenset avtale. Ved slike avtaler er det viktig å bruke klare ord og uttrykk i bestemmelsen der man fastsetter tidsbegrensningen. sier man for eksempel at avtalen skal opphøre om ett år, har man ikke alltid en entydig bestemmelse. Det kan bli uenighet om når beregningen av året skal begynne. Det vil si om det skal være når man skriver avtalen, signerer den, eller ved en senere hendelse- for eksempel når overlevering av noe finner sted. Det kan også bli uenighet om «året» skal regnes som nøyaktig 365 dager frem i tid eller fra en spesifikk dato til en annen dato året etter. Det er altså rom for uklarhet og tolkninger, dersom man ikke sørger for å være presis.

2) Oppsigelige avtaler

Det andre alternativet er å fastsette at avtalen skal bortfalle ved oppsigelse. Oppsigelse betyr å underrette den andre parten om at avtalen skal opphøre. I avtaler som ikke er ment å vare evig og ikke er tidsbegrensede, vil man normalt innfortolke en oppsigelsesrett selv om det ikke uttrykkelig er avtalt. Avtalen opphører dog ikke idet man sier fra, men på et litt senere tidspunkt. Det vil si etter utløp av en oppsigelsesfrist. En oppsigelsesfrist betyr at man gir motparten et varsel før avtalen opphører. Det er for eksempel vanlig i arbeidsavtaler og leieforhold å ha oppsigelsesfrist på mellom tre til seks måneder.

I oppsigelsesperioden, det vil si tidsrommet fra man har sagt opp til avtalen opphører, har begge parter plikt til å opptre på samme måte som under avtalens normale løp. Man er altså ikke fristilt fra sine rettigheter og plikter selv om man har sagt opp avtalen. Først når oppsigelsesfristen er utløpt, står partene fritt i forhold til hverandre. Det er det mange som ikke er klar over dette, og opptrer derfor i strid med avtalens bestemmelser straks man har sagt opp, men før oppsigelsesperioden/ fristen er utløpt. Dette er et kontraktsbrudd som kan få alvorlige konsekvenser.

Er avtalen oppsigelig, enten fordi det står uttrykkelig i avtalen eller tolkes inn i avtalen fordi den ikke er ment å være evigvarende, men oppsigelsesfristens lengde ikke er fastsatt, så kan avtalen sies opp med rimelig varsel. Hva som er rimelig i det enkelte tilfellet, er vanskelig å si noe generelt om. Fristens lengde vil normalt avgjøres ut i fra hvor lenge avtalen har vart og hvor store konsekvenser oppsigelsen får for motparten. I noen avtaler kan rimelig varsel være 14 dager, for eksempel ved leveranse av enkle tjenester. I andre avtaler kan fristen bli tolket til 12 måneder, for eksempel i langvarige distribusjonsforhold. Det normale er imidlertid fra en til fire måneder, hvis det ikke står noe annet.

Det er en klar fordel at man fastsetter at oppsigelsen skal skje skriftlig. Før i tiden sto det ofte i avtaler at oppsigelser måtte skje ved rekommandert post. Det har nå blitt ganske uvanlig. Den raskeste og beste måten er i dag epost med leserbekreftelse. Epost regnes som skriftlig med mindre avtalen sier noe annet. Får man ikke leserbekreftelse i retur, kan det være lurt å sikre seg med en kopi også per post.

Det aller viktigste når det gjelder oppsigelsesbestemmelser i avtaler, er som ved de andre klausulene; man må sørge for enkle og klare bestemmelser. Da unngår man de fleste tvister.