Slik blir den nye arveloven

Ny arvelov ble vedtatt av Stortinget 9. mai 2019.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Bakgrunnen for den nye loven var ønsket om en arvelov med enkle, klare regler som tar hensyn til samfunnsutviklingen de siste førti årene.

Barns pliktdelsarv

To tredjedeler av arvelaters formue er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er i dag imidlertid aldri større enn en million kroner til hvert av barna. Den nye minstesummen etter ny arvelov er 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, noe som i dag utgjør rundt 1,5 millioner kroner. Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år, så i tillegg til den nye minstesummen på 15 G, så vil det barna har krav på nå øke i takt med prisutviklingen. Det at beløpet nå knyttes mot grunnbeløpet i folketrygden gjør at man unngår at summen blir stående stille i årevis, slik tilfellet har vært med nåværende ordning.

Ektefeller og samboere

I tilfeller der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Her vil ektefellen fortsatt arve en firedel, og har krav på en minstearv på 4 G.

Samboere uten felles barn får ingenting dersom den andre dør. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør også her 4 G, men kan begrenses (og utvides) ved testament. Det er etter dette meget viktig at samboere skriver samboerkontrakt og testament.

Retten til å sitte i uskiftet bo videreføres, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Det vesentlige her er at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet.

Nytt om testament

Det finnes i dag flere formkrav som må oppfylles for at et testament skal være gyldig. Ett av dem er at vitnene må være til stede samtidig. I den nye loven videreføres ikke dette. Etter de nye reglene trenger nemlig ikke vitner å være til stede samtidig for at et testamente skal være gyldig.

Mulighet til digital signering av testament fikk ikke flertall i denne runden, men det åpnes for at regelverket kan endres av regjeringen selv gjennom forskrift hvis det kan gjøres på en sikker måte.

Fortsatt innsyn i bankutskrifter

Arvingene vil etter den nye loven fortsatt få innsyn i avdødes banktransaksjoner tre måneder før dødsfallet.

Ikrafttredelse

Den nye arveloven er ikke trådt i kraft enda. Det er ikke gitt klare signaler om når dette vil finne sted, men departementet har tidligere antydet at det muligens kan forventes i løpet av 2020.

Det er i all hovedsak dødstidspunktet som avgjør om det er de nye eller gamle reglene som gjelder for arven. Når det er sagt, er det egne overgangsregler for pliktdelsarven som innebærer at den nye minstearven på 15G først vil få virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft.

Regnskap Norge avholder til høsten kurset "Arveoppgjør og generasjonsskifter etter ny arvelov". Her vil vi gå nærmere inn i den nye loven og hvilke konsekvenser den gir for fremtidige arvetilfeller.