Stor vilje i næringslivet til å innrapportere økonomisk kriminalitet

I undersøkelse på oppdrag av NARF fremkommer at én av tolv bedrifter ble utsatt for økonomisk kriminalitet i løpet av det siste året.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Undersøkelsen er utført av Synovate, og hadde 1531 respondenter blant topp- og mellomledere i næringslivet.

30.000 utsatt for økonomisk kriminalitet siste år
I undersøkelsen fremkommer at 8 % av respondentene kjenner til at bedriften de arbeider i har vært utsatt for økonomisk kriminalitet det siste året. Aftenposten har på grunnlag av tallene regnet seg frem til at økonomisk kriminalitet har omfattet 20.000 aksjeselskaper og 10.000 enkeltpersonforetak. I tillegg kommer mørketallene, som omfatter kriminalitet som ennå ikke er avdekket.

46 % er av den oppfatning at økonomisk kriminalitet er et større problem i dag enn for fem år siden. 24 % mener situasjonen ikke er verre enn tidligere.

Beskjeden bevissthet i bedriftene
Nær 60 % av respondentene som kjenner til hvorvidt bedriften har gjort tiltak for å hindre at virksomheten utsettes for økonomisk kriminalitet, bekrefter at det er igangsatt tiltak. Jo større virksomheter, desto flinkere har bedriftene vært til å følge opp dette. Undersøkelsen viser dessuten at aksjeselskapene er mer påpasselig enn enkeltpersonforetakene. Slike forskjeller er nok naturlige, da små bedrifter generelt har større oversikt over hva som foregår i virksomheten. Likevel må man kunne oppsummere at de 40 prosentene som bekrefter at de ikke har gjort tiltak, med fordel bør tenke gjennom hvilke risikoer de står overfor.

Det var for øvrig 24 % som svarte at de ikke kjenner til om bedriften har igangsatt tiltak mot økonomisk kriminalitet. Med tanke på at undersøkelsen omfatter topp- og mellomledere, kan man formodentlig slutte at det er en stor andel som ikke har tilstrekkelig bevissthet rundt problemstillingen. Når vi justerer for denne andelen, er det kun 45 % av bedriftene som har iverksatt tiltak.

Til tross for at det er fare for at det er for liten bevissthet rundt økonomisk kriminalitet, er viljen til å melde slik kriminalitet stor. 84 % er villig til å innrapportere påvist kriminalitet til Økokrim/politiet eller andre relevante kontrolletater. Her svarer 12 % vet ikke.

Tiltak fra myndighetene
Respondentene kommer med mange forslag til hva som er viktigste tiltak for myndighetene i kampen mot økonomisk kriminalitet. Til dette spørsmålet kunne respondenten svar fritt.

En fjerdedel av de som svarer mener kontroller av typen bokettersyn er viktigst, herunder bekjempe svart arbeid. Mange peker dessuten på at økte ressurser til og høyere kompetanse hos politiet er viktig. Flere viser til at politiet må fokusere på målrettet etterforskning og straffeforfølge de som tas. 15% mener økte strafferammer er viktigste tiltak.  

Flere trekker frem at myndighetene har mye å gjøre på området forebyggende holdningsarbeid.

Foruten dette nevner respondentene forholdet til datasikkerhet, enklere regelverk, register over straffereaksjoner, økt overvåkning, sporing av pengeoverføringer, åpenhet i finansmarkedene, bekjempelse av skatteparadiser, begrense kontantbruk og store sedler, enklere varslingsrutiner, strengere visumpolitikk, økt samarbeid mellom berørte etater, økt samarbeid over landegrensene, vanskeliggjøre ID-tyveri, gjøre det mindre attraktivt å unnlate beskatning gjennom lavere satser og økte muligheter for innsyn i privat forbruk.

Unngå kontantbetalinger mellom næringsdrivende
På spørsmål om respondenten vil støtte et krav om at alle transaksjoner over kr 1.000 mellom næringsdrivende må skje via bank, svarer 58 % bekreftende. 30 % ønsker fortsatt mulighet til å betale høyere beløp kontant, mens 13 % svarte vet ikke.

Til dette er det å bemerke at alle virksomheter fra og med 2011 må betale kostnader over kr 10.000 via bank, dersom fradragsrett i skattbar inntekt og for inngående merverdiavgift skal beholdes. I NARF stiller vi spørsmål ved om denne grensen er for høy til at formålet bak oppfylles i tilstrekkelig grad. Undersøkelsen tyder på at næringslivet er villige til å gå lenger enn skatteunndragelsesutvalget, som konkluderte med og foreslo grensen på kr 10.000.

Regnskapsførers sentrale rolle
Tidligere undersøkelser viser at regnskapsfører har en sentral rolle i arbeidet med å hindre økonomisk kriminalitet. I en undersøkelse som ble utført for skatteetaten i 2002, mente respondentene at en våken regnskapsfører og/eller revisor var det viktigste argumentet mot unndragelser. Dette var betydelig viktigere enn faren for å bli utsatt for kontroll fra offentlige myndigheter.

Synovates undersøkelse støtter opp om dette. 85 % av respondentene var enten helt eller delvis enig i at bruk av regnskapsfører sikrer at regnskapet er korrekt og til å stole på. Så mange som 71 % var helt eller delvis enig i at bruk av ekstern regnskapsfører bidrar til høyere etisk standard i næringslivet. Dette er høyt, ikke minst når man tar hensyn til at 10 % av respondentene ikke tok stilling til spørsmålet.

Videre mente 87 % at bruk av regnskapsfører bidrar til trygghet for at gjeldende lover og regler blir fulgt. 72 % mener regnskapsfører bidrar til mindre økonomisk kriminalitet i næringslivet. 13 % var delvis uenig i en slik påstand, 4 % var helt uenig, mens 11 % ikke hadde gjort seg opp noen mening om dette.

Det er dessuten interessant å merke seg at respondenter i enkeltpersonforetak er mer positive enn ledere i aksjeselskaper. Dette stemmer bra overens med at regnskapsfører får best resultater blant de mindre bedriftene, som jo er de som bruker regnskapsfører mest og dermed kjenner regnskapsføreren best. Toppledere er dessuten mer positive enn mellomledere. 

Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble som nevnt utført av Synovate på oppdrag fra NARF. I NARF har Per-Ole Hegdahl, Bjørn Myhrvold og Hanne Opsahl arbeidet med undersøkelsen.