Kriselån

Hvem kan få slike lån, hva er betingelsene og hvor mye kan lånes?

Mange bedrifter har fått eller forventes å få likviditetsmangel og andre økonomiske vanskeligheter som følge av virusutbruddet og tiltakene mot smittespredning.

For å styrke bedriftenes tilgang til lån er det vedtatt en lov om statlig garanti for lån fra finansforetak, der staten garanterer for 90 pst. av lånebeløpet som finansforetaket innvilger til lånekunder som omfattes av ordningen.

Motivet er at dette skal bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Loven er i første omgang vedtatt å gjelde lån som innvilges frem til 1. juni 2020, men det er åpnet for å utvide perioden. De nærer vilkårene er fastsatt i forskrift til loven.

Vilkår for garantilån og bankens risikovurdering

Garantiordningen gjaldt i første omgang lån til små og mellomstore bedrifter med virksomhet i Norge som på grunn av Koronautbruddet står overfor en akutt likviditetsmangel. Ved endring av forskriften den 2. april ble ordningen utvidet slik at også større bedrifter fikk mulighet for å søke slike statsgaranterte lån.

Maksimalt lånebeløp under garantiordningen er for små og mellomstore bedrifter 50 millioner kroner. Små og mellomstore bedrifter er her definert som bedrifter som sysselsetter maksimalt 250 personer, og som har en årsomsetning som ikke overstiger 50 millioner euro eller en samlet balanse som ikke overstiger 43 millioner euro. Større bedrifter enn dette kan låne inntil 150 millioner kroner under ordningen.

Bare bedrifter som kan forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold kan innvilges lån etter ordningen. I forarbeidene til loven uttaler komiteen at en forutsetter at denne definisjonen ikke blir praktisert for strengt. Ordningen gjelder imidlertid uansett ikke lån til bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019.

Intensjonen med ordningen er å senke kravet om sikkerhet, da ordningen er innrettet slik at den avlaster bankenes risiko ved at staten garanterer for store deler av lånet. Slik ordningen er lagt opp, vil imidlertid bankenes rom for å bruke skjønn være stort, både i vurderingen av hvilke bedrifter som skal få garantilån, og på hvilke vilkår lånene skal ytes. Stortinget understreker at garantiordningen skal komme bedriftene til gode og at intensjonen ikke er å avlaste eller redusere bankenes eksisterende risiko. Ordningen skal dermed ikke benyttes til refinansiering og fremskutt nedbetaling av eksisterende lån, og skal heller ikke føre til at dårlige lån veltes inn under garantiordningen.

Hvilke lån som kvalifiserer under garantiordningen

Reglene om hvilke lån som kvalifiserer for denne typen statsgaranterte banklån er fastsatt i lovens § 5.

For at et lån skal være omfattet av garantien må det ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019, inkludert sosiale avgifter og kostnader til innleid personell, eller overstige 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Hvis bedriften er etablert 1. januar 2019 eller senere og lønnskostnader skal benyttes som beregningsgrunnlag, skal lånet ikke utgjøre mer enn bedriftens anslåtte lønnskostnader for de to første driftsårene.

Videre skal lånene, så langt som mulig, ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker ville hatt i en normal markedssituasjon, og heller ikke ha en løpetid på mer enn 3 år. Dette innebærer blant annet at bankene ikke kan fastsette en høyere rente på disse lånene enn renten ville ha vært under ordinære omstendigheter.

I særlig begrunnede tilfeller, og basert på en plan som tallfester bedriftens likviditetsbehov, kan lånet være større enn begrensningen til lønnskostnader eller omsetning i 2019, dersom det er nødvendig for å dekke bedriftens likviditetsbehov de neste 18 måneder.

Vi vil oppfordre regnskapsførere som ser at de har kunder som kan være i målgruppen for å få innvilget lån under ordningen, til å ta kontakt med kundene for å informere om muligheten og eventuelt bistå dem med lånesøknader.

Utbytte og bonus

Det har vært flere medieoppslag vedrørende bedriftenes adgang til å utdele utbytte og eventuelt bonuser til ledende ansatte, samtidig som bedriftene mottar støtte gjennom de ulike tiltakene som er eller blir iverksatt for å avhjelpe kriserammede bedrifter. Ved Stortingets behandling av garantilånordningen uttaler flertallet i komiteen at de legger til grunn at selskaper som benytter seg av statens hjelpetiltak så langt det er mulig, unngår å utdele utbytte fra selskapene ut over det som er nødvendig for å holde virksomhetene i drift. Flertallet legger videre til grunn at selskapene viser tilbakeholdenhet når det gjelder lønn og bonuser, og understreker at å vise tilbakeholdenhet når det gjelder utbytte og bonuser, også gjelder banker og finansinstitusjoner.

Det grunn til å minne om at aksjeloven uansett stiller krav til selskapets vurdering, når det skal tas stilling til om det er forsvarlig å utdele utbytte. Det er vel for de fleste selskaper i SMB-markedet mindre aktuelt å utdele utbytte dersom de samtidig er i en situasjon hvor selskapet har behov for å benytte seg av ordningen med kriselån.

Se eventuelt nærmere om vurdering av utbytteutdelinger i forbindelse med koronakrisen.

Evaluering av ordningen og fordeling av garantirammen

Som nevnt innledningsvis er ordningen i utgangspunktet gjeldende inntil 1. juni i år. Stortingskomiteen fremholdt ved sin behandling av lovforslaget at ordningen skal evalueres underveis for å vurdere om den er innrettet slik at den treffer riktig i forhold til formålet, og om det eventuelt bør gjøres noen justeringer. Stortingets intensjon er at lånene skal treffe bredt og møte de tiltenkte behovene. De varsler derfor at de forventer en evaluering når ca 50 pst. av den totale rammen på 50 milliarder kroner er disponert.

Komiteen påpeker at mange av de mindre bankene er spesielt viktige for næringslivet i sin region. Det er viktig å påse at disse mindre bankene får en tilstrekkelig del av rammen som skal fordeles.

Ikke bare til lånekunder

Regnskap Norge er gjort kjent med at enkelte banker har lagt til grunn at kriselån bare skulle kunne gis til kunder som allerede har finansiering fra banken. Dette er imidlertid ikke noe vilkår i de reglene som nå er vedtatt som gjeldende for ordningen. Vi legger derfor til grunn at bankene ikke kan legge et slikt vilkår til grunn ved vurdering av lånesøknader.