Hvitvasking og regnskapsførers ansvar

Regnskapsførere er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Her er noen av risikoene det innebærer og sentrale krav regnskapsfører må oppfylle.

Del

Hvitvasking går ut på å skjule hvor det blir av eller hvem som har rådigheten over utbyttet, eller tilslører inntektene eller eiendelens ulovlige opphav, og handler derfor om å bidra til å sikre utbyttet fra straffbare handlinger. Formålet med hvitvasking er at gjerningsmannen skal kunne benytte utbyttet fra den straffbare handlingen uten risiko for at noen stiller spørsmål om hvor det kommer fra.

Hvitvaskingsprosessen består normalt av tre faser:

1) Plassering av utbytte i det finansielle system
2) Tilsløring eller kamuflering
3) Integrering av utbytte i den lovlige økonomien

Straffbare handlinger som det hvitvaskes utbytte fra kan for eksempel være tyveri, underslag, bedrageri, økonomisk utroskap, korrupsjon, arbeidslivskriminalitet eller skatte- og avgiftsunndragelser.

Vinningskriminalitet står sannsynligvis for mer enn 80 % av all kriminalitet. Ved alle former for vinningskriminalitet er gjerningsmannen avhengig av å kunne hvitvaske utbyttet fra straffbare handlinger.

Regnskapsførere er rapporteringspliktige

Et av myndighetenes tiltak for å forebygge vinningskriminalitet er ved å gjøre det vanskelig å hvitvaske utbytte. Mange av de aktørene som de kriminelle er avhengige av for å kunne hvitvaske, er derfor pålagt bestemte plikter for å forhindre at de misbrukes til hvitvasking. Derfor er banker, forsikringsselskap, eiendomsmeglere, advokater, regnskapsførere og revisorer, blant noen av de aktørene som er underlagt plikter etter hvitvaskingsloven. Aktører som er underlagt hvitvaskingsloven kalles gjerne for «rapporteringspliktige foretak».

Hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften fra 2018 er i all hovedsak basert på EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og inneholder en rekke plikter for regnskapsførere. Dette er krav som gjelder utover de krav som følger av regnskapsførerloven med forskrifter og krav til god regnskapsføringsskikk.

Utviklingstrekk ved trusselbildet

De siste årene har kriminelle møtt vanskeligheter med å hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger via tradisjonelle finansforetak som banker og andre finansinstitusjoner. Årsaken er den økte oppmerksomheten om hvitvaskingsregelverket.

Kunder blir avkrevd detaljert informasjon om sin identitet, kundeforholdets formål og art, midlenes opprinnelse, reelle rettighetshavere osv.

Finansforetakene har de siste årene økt oppmerksomheten om «kundetiltak», noe som øker risikoen for at kriminelle blir avslørt. Mange bankkunder har opplevd at banken avslutter kundeforholdet med dem med bakgrunn i hvitvaskingsloven. Derfor velger kriminelle teknikker som bruk av stråmenn som på papiret er daglig leder eller styremedlemmer i foretaket.

Hvitvasking gjennom helt eller delvis fiktive handler (såkalt trade based money laundering) er heller ikke uvanlig. Transaksjoner som innebærer uriktig bokføring av inntekter og utgifter bidrar til å tilsløre midlenes opprinnelse som ledd i hvitvaskingsprosessen.

Politiet i Oslo etterforsker flere frisørsalonger der de mistenker at salongen er misbrukt til hvitvaskingsformål. En av de største sakene Oslo-politiet har hatt de siste årene var avsløringen av en matvarekjede, der ledende personer var involvert i en rekke former for kriminalitet. A-krimsenteret i Oslo avslører stadig aktører innen bygg og anlegg, samt kontantbasert virksomhet som mistenkes for arbeidslivskriminalitet.

Opprettelse og drift av foretak eller bruk av foretak som stråmenn er blant de virkemidlene kriminelle bruker for å hvitvaske penger. Regnskapsfører er blant de nærmeste til å avdekke mistenkelige forhold der foretak misbrukes til hvitvaskingsformål.

Konsekvenser ved regelbrudd

Hvitvaskingsloven av 2018 innførte en rekke nye sanksjoner for rapporteringspliktige som ikke følger reglene.

Regnskapsførerforetak kan blant annet risikere sanksjoner i form av overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet med inntil kr 9 millioner eller det dobbelte av vinningen som er oppnådd ved ikke å følge regelverket.

Styremedlemmer, daglig leder, hvitvaskingsansvarlig og andre ledere i foretaket kan risikere tilsvarende overtredelsesgebyr personlig dersom handlingen eller unnlatelsen av plikter i hvitvaskingsloven er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt.

Overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven er aktuelt ved disse regelbruddene:
• Manglende etterlevelse av krav til risikovurdering
• Manglende rutinebeskrivelser
• Feil ved organiseringen av anti-hvitvaskingsarbeidet
• Mangler ved kundetiltak og/eller den løpende oppfølgingen av kunden
• Svikt ved undersøkelses- og rapporteringsplikten
• Brudd på plikten til ikke å gjennomføre mistenkelige transaksjoner
• Brudd på oppbevarings- og registreringsplikten
• Brudd på avsløringsforbudet
• Svikt ved regnskapsførers internkontroll og opplæringsplikt

Finanstilsynet kan også kalle tilbake autorisasjonen til regnskapsfører eller regnskapsførerselskap ved alvorlige brudd på kravene i hvitvaskingsloven.

I tillegg til hvitvaskingsregelverket inneholder straffeloven bestemmelser om hvitvasking og heleri. Disse bestemmelsene får anvendelse for alle, ikke bare for de rapporteringspliktige virksomhetene etter hvitvaskingsloven.

Det er verdt å merke seg at hvitvasking og heleri også er straffbart dersom regnskapsfører kun har utvist uaktsomhet (jfr. straffeloven §§ 335 og 340).

Kravene etter hvitvaskingsloven understøtter tjenestene regnskapsfører leverer

Det er åpenbart at hvitvaskingsloven er med på å styrke de produkter og tjenester regnskapsfører leverer. Årsaken er at regnskapsfører blant annet plikter å skaffe seg god kjennskap til hvem kunden er, hvem de reelle rettighetshaverne bak kunden er, og hvilken hvitvaskingsrisiko det er knyttet til kundens virksomhet.

Dersom kundetiltakene ikke kan gjennomføres, skal regnskapsfører avvise kunden eller avslutte kundeforholdet med eksisterende kunde.

Dessuten skal regnskapsfører overvåke transaksjoner til og fra kunden, og foreta undersøkelser ved mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det innebærer blant annet at transaksjoner foretaket gjør, som ikke gir mening eller ser ut til å være forretningsmessig begrunnet, skal undersøkes av regnskapsfører etter hvitvaskingslovens regler.

En vag mistanke er nok for at undersøkelsesplikten inntrer. Dersom undersøkelsen ikke kan avkrefte mistanken, skal forholdet rapporteres.

Etter 2018-loven skal både mistenkelige transaksjoner og aktiviteter rapporteres. Undersøkelsesplikten og rapporteringsplikten inntrer også når det er noe mistenkelig ved foretakets ledelse, opplysninger om forretningsforhold, kunder av foretaket, varer, kjøp og salg eller forretningsmessige disposisjoner som virker mistenkelig.

Det er ikke noe krav om at regnskapsfører må sannsynliggjøre eller ha kunnskap om hvilke eventuelle straffbare handlinger kunden kan ha gjort. Det er tilstrekkelig for undersøkelse og rapportering at det er noe mistenkelig.

Mange av de oppgavene som regnskapsfører er pålagt etter hvitvaskingsloven understøtter på mange måter kravene etter standard for god regnskapsføringsskikk (GRFS), slik som forutsetninger for å kunne påta seg regnskapsføreroppdrag, avtaleinngåelse med kunden, feil, usikkerhet og mangler i tilknytning til regnskapet.

Målet er også å utvikle en god compliance-kultur

Det er tydelig at de som lykkes i sitt anti-hvitvaskingsarbeid er de rapporteringspliktige virksomhetene som har klart å utvikle en god compliance-kultur. Med det mener vi en organisasjonskultur der ansatte har god kompetanse om forventninger og krav til eget arbeid.

• Dette er virksomheter som kjenner relevante trusler og sårbarheter.
• De identifiserer stadig forbedringstiltak for å håndtere risiko.
• De har god oversikt og kontroll over regulatoriske krav.
• I slike virksomheter er det ofte tydelige ledere som stiller krav om regeletterlevelse og gjør sine medarbeidere i stand til å håndtere risiko på en trygg måte.
• Dette er virksomheter som påser at ansatte utfører oppgavene i tråd med fastsatte krav gjennom kvalitetskontroll, og som ikke er villig til å se gjennom fingrene når det gjelder lovkrav for å øke omsetningen.
• Slike virksomheter har en tydelig organisering som sikrer gode forsvarslinjer for å beskytte virksomheten mot uønskede hendelser.

Virksomheter med god compliance-kultur er i stand til å identifisere og avvise eller avvikle kundeforhold der kundene misbruker kundeforholdet til hvitvaskingsformål.

En sterk organisasjonskultur sikrer høy faglig kompetanse og gode regnskapsførertjenester.

Opplæringskrav

Hvitvaskingsloven inneholder plikt til å sikre at ansatte gis opplæring slik at de er kjent med virksomhetens forpliktelser etter loven. De ansatte skal også være i stand til å gjenkjenne forhold som kan indikere hvitvasking og terrorfinansiering.

«Indikatorlisten» er et godt hjelpemiddel, men ikke tilstrekkelig for å forstå hva hvitvasking er, kjenne trusselbildet eller vite hvordan hvitvasking kan oppdages.

Kravet etter opplæringen er at arbeidsgiver skal sørge for at kunnskapen vedlikeholdes og oppdateres. Det betyr at kunnskapstiltakene skal skje jevnlig gjennom året.

Finanstilsynet krever at det utarbeides en skriftlig opplæringsplan og at det kan dokumenteres at opplæring er gjennomført jevnlig.

Nyttige kilder om anti-hvitvaskingskrav for regnskapsfører

Regnskap Norges samleside om hvitvaskingsregelverket

Hvitvaskingsloven
Forskrift til hvitvaskingsloven
Rundskriv fra Finanstilsynet for regnskapsførere
Finanstilsynets tilsynsrapporter for regnskapsførere og regnskapsførerselskaper
Temaside fra Finanstilsynet rapporter og brev etter tilsyn på hvitvaskingsområdet

Om forfatteren
Advokat Erling Grimstad har bakgrunn som politietterforsker, førstestatsadvokat og assisterende ØKOKRIM-sjef. Han arbeider med forebygging av finansiell kriminalitet og har ansvaret for innholdet i AML-appen. Erling har bistått en rekke rapporteringspliktige foretak med utarbeidelse av risikovurdering, rutiner, organisering, revisjon og opplæring etter hvitvaskingsloven. Ytterligere informasjon på www.governance.no