Viktige korreksjoner i hvitvaskingsrundskrivet

Finanstilsynet har gjort fire endringer i rundskrivet.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Det kom noen overraskelser i det nye hvitvaskingsrundskrivet for regnskapsførere, som ble publisert 23. desember 2019. Regnskap Norge har fulgt opp noen av disse overfor med Finanstilsynet. Finanstilsynet har med bakgrunn i dette publisert korrigert utgave 15. januar 2020.

Disposisjonsrett over konto eller depot

I førsteutgaven av rundskrivet var det tatt inn at regnskapsfører skal innhente og bekrefte opplysninger om personer som har disposisjonsrett over konto eller depot. Lovteksten er på dette området lett å bli villedet av.

Regnskap Norge tolker bestemmelsen dithen at dette omfatter rapporteringspliktige som tilbyr konto- eller depottjenester, altså i første rekke bankene. Vi fulgte opp forholdet med Finanstilsynet, og omtalen om dette er nå fjernet fra rundskrivets kapittel 4.4.3 og 4.5.2.1.

Kontroll av legitimasjon mot eksterne kilder?

I siste avsnitt i kapittel 4.5.1.1 var det opprinnelig tatt inn at de såkalte "sikkerhetselementene" i legitimasjonsdokumenter må kontrolleres mot eksterne kilder, som eksempelvis Folkeregisteret. Det var ikke tatt inn noen forbehold knyttet til risiko, og dette har skapt mange reaksjoner.

Vi fulgte opp Finanstilsynet også på dette området, og teksten er nå betydelig moderert. 

Hva er ISQC-1?

Dette er nok et spørsmål som flere lesere av det opprinnelige rundskrivet har lurt på. Svaret er at dette er en internasjonal standard for kvalitetskontroll som revisorene må forholde seg til. Derimot har det ikke noe i et rundskriv for regnskapsførere å gjøre, og henvisningen til standarden er nå fjernet fra kapittel 2.3 hvor denne var omtalt.

Les også