Nødhjelp til bedriftene inkluderer dekning av utgifter til regnskapsføring

I ny krisepakke vil Staten dekke faste kostnader for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

– Det er gledelig, og en seier for oss, å se at regnskapsfører er på listen over de faste kostnadene som vil bli kompensert i den siste redningspakken fra regjeringen, sier en lettet administrerende, Christine Lundberg Larsen, i Regnskap Norge. – Dette er et klapp på skulderen til alle regnskapsførere som jobber sent og tidlig nå om dagen for hjelpe kundene sine best mulig, selv om det i flere tilfeller er usikkert om de faktisk vil få betalt for jobben. 

Regnskap Norge har de siste ukene gitt en rekke innspill til myndighetene for hvordan best mulig løse den krevende situasjonen vi alle er i, blant annet behovet for at staten trår til med direkte tilskudd til bedriftene. Gjennom dette arbeidet har vi også synliggjort hvor viktig det er for de små og mellomstore bedriftene å ha en kompetent regnskapsfører ved sin side.

Den nye kompensasjonsordningen

Kompensasjonsordningen som ble presentert i dag skal bidra til å hindre at levedyktige bedrifter må legges ned. Ordningen vil i første omgang gjelde for to måneder, med mulighet for forlengelse. Bedriftene må selv søke om støtte.

Kompensasjonen retter seg mot bedrifter som kan dokumentere et vesentlig omsetningsfall på grunn av korona og som antas å være lønnsomme også etter krisen. Utgiftene som kan kompenseres er utgifter som ikke kan avvikles på kort sikt. Eksempler på dette er husleie, utgifter til leie av utstyr, forsikringer og utgifter til regnskapsføring. Ordningen innebærer at staten dekker en andel av kostnadene.

Regjeringen vil komme tilbake med detaljene om en uke. Målet er at løsningen skal være operativ så snart som mulig.

De som er blitt pålagt av staten å stenge bedriften skal få høyere dekningsgrad.

– Det er tusenvis av norske bedrifter som nå opplever at inntektene faller brått, men som likevel har husleie, forsikringer og andre utgifter som ikke forsvinner selv om de reduserer driften og permitterer ansatte. Når staten dekker deler av disse kostnadene, øker vi sjansen for at bedriftene holder seg flytende og raskere kan bidra til å skape verdier og arbeidsplasser når krisen er over, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Kompensasjonen retter seg mot bedrifter som kan dokumentere et vesentlig omsetningsfall på grunn av korona og som antas å være lønnsomme også etter krisen. Utgiftene som kan kompenseres er utgifter som ikke kan avvikles på kort sikt. Eksempler på dette er husleie, utgifter til leie av utstyr, forsikringer og utgifter til regnskapsføring.

Innretningen av kompensasjonsordningen vil være basert på syv prinsipper

  1. Ordningen skal være effektiv og virke raskt
    Pengene skal bli utbetalt som en kontantstøtte, og komme næringslivet til gode så fort som mulig. Å benytte bankene og tilgjengelige registerdata, i stedet for å sette opp en ny byråkratisk organisasjon, vil bidra til det.
  2. Ordningen skal være målrettet
    Støtten skal gå til bedrifter med et vesentlig omsetningsfall. Kompensasjonsbeløpet skal dekke uunngåelige kostnader, som for eksempel husleie og forsikringer.
  3. Ordningen skal være midlertidig
    Kompensasjonen skal i utgangspunktet gjelde for to måneder, men kan bli forlenget.
  4. Ordningen skal favne bredt
    De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet rammer norsk næringsliv bredt og treffe næringer som har behov for hjelp og som ikke har evne til å bære sine faste kostnader. Ved å etablere én omfattende ordning som treffer bredt, reduserer vi sannsynligheten for å måtte innføre små spesialordninger rettet mot enkeltbransjer eller tilfeller.
  5. Ordningen skal være enkel
    Det må være så enkelt som mulig både å benytte og administrere ordningen.
  6. Ordningen må være i samsvar med statsstøtteregelverket
    Ordningen må utformes slik at den ikke kommer i konflikt med statsstøtteregelverket.
  7. Ordningen må kunne etterleves og kontrolleres
    Den enkelte bedrift må selv søke om støtte, og vil stå ansvarlig for at opplysningene er korrekte og for ikke å misbruke ordningen. Det må også være mulig å kontrollere at midlene er brukt i samsvar med ordningen.