Utvidet avgang til midlertidig ansettelse fra 1. juli i år

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Midlertidig ansettelse

I følge dagens regler kan arbeidsgiver ansatte en arbeidstaker midlertidig for å dekke opp fraværsperioder hos andre ansatte (vikariat). I tillegg åpner regelverket for at arbeidstaker kan ansettes midlertidig dersom arbeidet som skal utføres skiller seg fra det som normalt utføres i virksomheten, for eksempel ved sesongmessige svingninger, særlig stor økning i behovet for arbeidskraft for en kort periode, og ved tidsbegrenset spesielle arbeidsoppgaver som ikke er en del av den ordinære driften. Bedriftene kan i dag ha midlertidige ansatte i opptil fire år så lenge de alminnelige vilkårene for midlertidig tilsetting oppfylles.

Den ovennevnte hovedregelen videreføres, med unntak av «fireårsregelen» som reduseres til tre år for avtaler om midlertidige ansettelser som inngås etter ikrafttredelsen av de nye reglene den 1. juli.

I tillegg til den sistnevnte innskrenkningen i regelverket, er det samtidig vedtatt en utvidelse av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser for inntil tolv måneder.

For å hindre misbruk av den nye regelen som åpner for å i større grad ansette midlertidige ansatte, er det samtidig vedtatt tre vesentlige begrensninger:

• Bedriften kan ikke ha mer enn 15 prosent midlertidig ansatte på det generelle grunnlaget. (Men likevel minimum én ansatt).

• Hvis bedriften ikke ansetter den midlertidige ansatte får bedriften en karantene på 12 måneder for å ansette en ny midlertidig ansatt på det generelle grunnlaget.

• Bedriften og den midlertidige ansatte kan ikke gjøre individuell avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Hvis en midlertidig ansatt etter det nye generelle grunnlaget går over i en midlertidig ansettelse etter hovedregelen (vikariat, sesongarbeid og liknende), teller all midlertidig ansettelse inn i treårsregelen. (Fire år hvis det midlertidige arbeidsforholdet startet før 1. juli).

Arbeidstidsbestemmelsene

De nye arbeidstidsbestemmelsene gir noe større mulighet til å disponere arbeidstiden slik det passer den enkelte arbeidstaker og den enkelte arbeidsplass. Grensene for daglig og ukentlig arbeidstider avhengige av om avtale inngås med arbeidstaker, tillitsvalgt eller etter samtykke gitt av Arbeidstilsynet.

Etter avtale kan det også arbeides flere søn- og helgedager etter hverandre enn før lovendringen. Endringene innebærer likevel ikke flere arbeidstimer, mer overtid eller mer søndagsarbeid totalt sett. Endringene bidrar primært til noe mer fleksibilitet i forhold til arbeidstid.

Avtale med arbeidstaker

• Maksimal alminnelig arbeidstid per dag økes fra 9 til 10 timer.

• Maksimal alminnelig arbeidstid per uke beholdes på 48 timer. Grensen på 48 timer gjennomsnitts beregnes over åtte uker. Den alminnelige arbeidstiden kan imidlertid ikke overstige 50 timer (tidligere 48 timer) i en enkelt uke.

• Overtidsgrensen på 10 timer per uke/25 timer per måned, videreføres.

• Det er ikke adgang til å inngå individuell avtale om gjennomsnittsberegning for de som ansettes etter de nye reglene for midlertidige ansettelser (se dette).

Avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet:

• Maksimal alminnelig arbeidstid per dag økes fra 10 til 12,5 timer.

• Grensen for alminnelig arbeidstid per uke beholdes: 48 timer per uke i gjennomsnitt over åtte uker med en begrensning på inntil 54 timer i en enkelt uke.

• Overtidsgrensen økes fra 15 til 20 timer/uke og fra 40 til 50 timer/måned.

• Ny grense for samlet arbeidstid: Ikke over 69 timer.

Samtykke fra Arbeidstilsynet

• Arbeidstid: Ingen endring i dagens regler. Maksimal alminnelig arbeidstid per dag er 13 timer. Grensen på 48 timer kan gjennomsnitts beregnes over en periode på åtte uker, uten begrensninger på enkeltuker.

• Overtid: Grensen økes fra 20 til 25 timer per uke.

Søndagsarbeid

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan gjøre avtale som i gjennomsnitt gir arbeidstaker fri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker. Det ukentlige fridøgnet må falle på en søn- eller helligdag minst hver fjerde uke, mot hver tredje uke i dag.

Aldersgrense

Arbeidsmiljølovens aldersgrense heves fra 70 til 72 år. Samtidig innføres en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. En” sikkerhetsventil” vil fortsatt åpne for at det kan settes lavere aldersgrenser enn 70 år, men kun når det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet.

Etablerte bedriftsinterne ordninger med lavere aldersgrenser enn 70 år kan beholdes i inntil ett år etter 1. juli 2015, såfremt de er etablert før dette tidspunktet. Hvis de har grunnlag i tariffavtale, kan de beholdes inntil tariffavtalen utløper.

NARF ønsker større fleksibilitet NARF deltok i høringsrunden til lovforslaget og anførte blant annet at arbeidstidsreglene i større grad burde ta innover seg situasjonen og behovene i typiske kunnskapsbedrifter. NARF foreslo blant annet at perioden for gjennomsnittsberegning av maksimal samlet arbeidstid på 48 timer per uke burde økes fra åtte til seksten uker, tilsvarende det handlingsrommet som følger av EUs direktiv. Videre foreslo NARF at dispensasjonsadgangen i forbindelse med overtid i større grad burde erstattes med mulighet for utvidet avtalerett.