Koronakrisen gir ikke alene grunnlag for forkortet varslingsfrist ved permitteringer

Hovedregelen er at permittering skal varsles med 14 dagers frist.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Korona-krisen har medført at svært mange ansatte i norske virksomheter har mottatt permitteringsvarsel fra arbeidsgiver de siste ukene.

Basert på tilbakemeldinger fra våre medlemmer varsles mange permitteringer med den reduserte fristen på kun to dager. Tilbakemeldingene kan også tyde på at det er vanskelig å vurdere når koronarelaterte permitteringer gir grunnlag for varsling med kort frist.

Hjemmelssituasjonen

Adgangen til permittering er ikke lovregulert. Reglene på området har vokst frem gjennom praksis og gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet. Den helt sentrale tariffavtalen i arbeidslivet er Hovedavtalen mellom LO og NHO. Om lag halvparten av norske arbeidstakere er omfattet av denne, og andre avtaler bygger ofte i stor grad på denne.

Permitteringsreglene fremgår av Hovedavtalens kapittel VII. Forutsetningen for å permittere ansatte er at arbeidsgiver har saklig grunn for dette. Grunnlaget for permittering må videre vurderes å være av midlertidig art. Videre gjelder regler for plikt til konferering med tillitsvalgte før varsel gis. Varslingsfristen ved permitteringer løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis.

Den klare hovedregelen er at permittering skal varsles med 14 dagers frist. Unntaksvis vil bedriften kunne permittere ansatte med to dagers varslingsfrist. Dette gjelder ved uforutsette hendelser som gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften.

Dette regelverket er ikke endret som følge av koronakrisen. Det er heller ingen automatikk i at koronautbruddet medfører at permittering kan varsles med kort frist. Samtidig er det klart at mange bedrifter som en følge av koronakrisen plutselig har måtte innstille driften helt eller delvis den siste tiden. Eksempler på dette er frisørsalongene, hudpleiesalongene, fysioterapeuter og treningssentre. 

Arbeidsgiver bør drøfte situasjonen med tillitsvalgt, og dersom de mener det er grunnlag for bruk av 2 dagers varslingsfrist bør dette begrunnes i permitteringsvarselet.

Permitteringsvarselet

Begrunnelsen for permitteringen, herunder årsakssammenhengen mellom koronautbruddet og hel eller delvis innstilling av driften, må klart fremgå av permitteringsvarselet. Dette har også betydning for NAVs godkjennelse av den permitterte ansattes søknad om dagpenger.

Utvidelse av gradert permittering

I tilfeller med gradert permittering (f.eks. 50 prosent) der arbeidsgiver senere finner at denne må utvides (f.eks. til 100 prosent), må arbeidsgiver sende et nytt permitteringsvarsel. Videre gjelder de samme krav til saklig grunn, at grunnlaget for permittering er midlertidig, nye drøftinger med tillitsvalgte mv. Varsel om utvidelse av en gradert permittering skal som hovedregel gis med 14 dagers frist. Forkortet frist på to dager gjelder ved uforutsette hendelser som for eksempel myndighetspålagt stengning. Etter vår vurdering er korona-utbruddet og konsekvensene av dette en slik uforutsett hendelse som på nærmere vilkår kan hjemle bruk av forkortet frist på to dager, også der de økonomiske konsekvensene for en virksomhet har tiltatt ettersom koronautbruddet vedvarer.

Utvidelse av en gradert permittering innebærer ikke at det oppstår en ny arbeidsgiverperiode. Arbeidstaker må for øvrig huske å sende inn nye dokumenter til NAV.

Tilbakekall i permitteringsperioden

I permitteringsvarselet skal det i utgangspunktet fremgå hvor lenge arbeidstakeren vil være permittert, jf. Hovedavtalens § 7-4 nr. 3. Er det ikke mulig å angi permitteringslengden i varselet, skal fortsatt permittering drøftes med de tillitsvalgte senest innen én måned og deretter hver måned hvis man ikke blir enige om noe annet.

Arbeidsgiver har alltid anledning til å avslutte/tilbakekalle permitteringen før den dato som eventuelt fremgår av permitteringsvarselet dersom det ikke lenger er grunnlag for permitteringen. Den ansatte vil da ha plikt til igjen å stille på jobb. Verken i lov eller i Hovedavtalen fremgår det hvilken frist slikt tilbakekall skal gis med. Etter hva vi er kjent med opereres det normalt med to dagers frist, men både kortere og lengre frist enn dette kan gis. Lengre frist kan være aktuelt dersom det for arbeidstakeren blir utfordrende å stille på jobb igjen etter kun to dager.

Når en permitteringsperiode er avbrutt, og arbeidstaker er inntatt i arbeid i mer enn seks uker, vil en eventuell videre permittering anses som en ny permitteringsperiode, jf. Hovedavtalens § 7-3 nr. 7. I så tilfelle gjelder på nytt kravene til vilkår, varsel, drøftinger mv., og arbeidsgiver får nye lønnspliktdager.

Artikkelen ble publisert første gang 26.03.20