– Altinn har ikke fornyet seg raskt nok

Uten digitalisering stopper Distrikts-Norge, mener distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. Derfor vil hun ha bedre mobil- og fiberdekning over hele landet – og et mer dynamisk Altinn.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
OMSTILLING KREVES: Altinn II-plattformen har ikke fornyet seg raskt nok. Digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland og KMD følger derfor nøye med på utviklingen av den skybaserte Altinn 3-plattformen. Foto: Høyre.

Da Kristelig Folkeparti kom inn i regjeringen like etter årsskiftet, gikk Linda Hofstad Helleland (H) fra å være barne- og likestillingsminister til å bli distrikts- og digitaliseringsminister. Men med en sånn dobbel tittel – er hun mest digitaliseringsminister eller mest distriktsminister?

– Distrikts- og digitaliseringspolitikken henger tett sammen, og jeg vekter ikke de to mot hverandre. Digitaliseringen er et av våre viktigste verktøy for å ta hele landet i bruk, det er slik vi legger til rette for verdiskaping og deltakelse for alle, samt bedre, mer effektive og brukerrettede offentlige tjenester, svarer Helleland.

Under Digitaliseringskonferansen 2020 i slutten av august, var ministeren tydelig på at gode, riksdekkende mobil- og bredbåndsnett er et viktig fundament for digitalisering. Derfor ser hun det som svært viktig at jobben med å rulle ut 5G fortsetter, slik at hele landet får tilgang til raskt internett.

Følger Altinn nøye

Men det betyr også mye hva nasjonen kan bruke sine hurtige nettforbindelser til. Som digitaliseringsminister er Helleland den politiske sjefen for Altinn, den offentlige tjenestetilbyderen Regnskap Norges medlemmer har hyppigst kontakt med. På samme måte som kravene til internettforbindelse har utviklet seg over tid, har også forventningene til Altinn endret seg i takt med publikums forventninger – og andre etaters modenhet.

– Mangelen på utvikling av sammenhengende og helhetlige IT-løsninger i offentlig sektor er et gjentagende tema for Regnskap Norge og våre medlemmer. Regnskap Norge er bekymret for at flere etater utvikler egne systemer i stedet for å bruke Altinn, som bør være førstevalget. Hva tenker ministeren rundt dette?

– Dette handler nok i stor grad om pris, omstillingsevne og kvalitet. Altinn har oppnådd mye, men har de siste årene slitt med at plattformen ikke har klart å fornye seg raskt nok, svarer Helleland, men legger til:

– Den nye, skybaserte Altinn-3-plattformen vil gjøre det langt mer attraktivt for etater og kommuner å bruke den til å utvikle moderne og avanserte tjenester som ikke har latt seg realisere på den gamle Altinn II-plattformen. Det er avgjørende at Digitaliseringsdirektoratet lykkes med dette prosjektet, og departementet følger det nøye, sier hun videre.

Digitaliseringsministeren mener at en av fordelene med Altinn er at brukerne har kunnet koble sine egne fagsystemer opp mot plattformen.

– Hvis Altinn og Digitaliseringsdirektoratet lykkes med å videreføre dette, og samtidig gjør det mulig for tjenesteeierne å bygge mer avanserte løsninger for de som ikke bruker fagsystemer, tror jeg Altinn vil være en plattform etatene kommer til å satse på framover, sier hun.

Koronafart på digitaliseringen

Digitaliseringen er en altomgripende oppgave som strekker seg tvers gjennom etater, virksomheter, bransjer og dermed departementenes ansvarsområder. Når vi spør ministeren om de viktigste sakene hun jobber med, ramser hun opp: 

– Å sørge for at vi har en befolkning, et næringsliv og en offentlig sektor som evner å ta i bruk og dra nytte av digitaliseringen er helt sentralt. Derfor bruker vi mye krefter på å stimulere til utbygging av mobil- og bredbåndsnett over hele landet, sier hun.

– I tillegg er det viktig med bedre og mer sammenhengende digitale offentlige tjenester. Her må vi ha kommunene med i arbeidet, så vi har samarbeidet med Kommunenes Sentralorganisasjon (KS) om både strategi og mål. KS er en helt sentral aktør i vårt digitaliseringsarbeide.

Regjeringen jobber også med å legge til rette for mer digitalisering i næringslivet, kan ministeren fortelle. Det skal øke både produksjonsevnen og sikkerheten. For å sikre en helhetlig politikk på viktige områder, er regjeringen dessuten i gang med to stortingsmeldinger – én om mobilnett og bredbånd og én om datadrevet økonomi og innovasjon.

– Du nevnte KS – vi ser at omtrent hver eneste kommune og alle fylker utvikler egne digitaliseringsstrategier. Er deres tjenester til innbyggere og næringsliv så forskjellige at det kreves egne digitaliseringsstrategier for hver kommune? Er distriktenes selvråderett viktigere enn samarbeid og effektiv bruk av offentlige midler?

– Kommunene er selvstendige virksomheter, og de har selv ansvaret for å tilby tjenester til innbyggere og næringsliv. Derfor er det helt naturlig at de utvikler sine egne digitaliseringsstrategier. Kommunene er ulike både når det kommer til størrelse, behov, politiske prioriteringer og hvor langt de har kommet på digitaliseringsområdet. Det betyr at de også må ha forskjellige strategier for å nå de målene som settes nasjonalt og lokalt.

Digitaliseringsdirektoratet er styrket

Ett av regjeringens fremste virkemidler for digitalisering av offentlig sektor er Digitaliseringsdirektoratet, som er underlagt KMD. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som passer på telekominfrastrukturen og mobilmarkedet, er en annen viktig digitaliseringsetat under KMD og digitaliseringsministeren. Med kontorer i Brønnøysund, Leikanger, Lillesand og Oslo går digitalisering og distriktsutvikling hånd i hånd.

– I Regnskap & Økonomi nr. 1-2020 sa Steffen Sutorius i Digitaliseringsdirektoratet at han ønsker seg større økonomiske muskler og mer slagkraft til forenkling og digitalisering. Får han det?

– Digitaliseringsdirektoratet er allerede styrket gjennom de siste årene, både i form av virkemidler som medfinansieringsordningen, og gjennom nye stillinger. Direktoratet har under pandemien også fått midler til å utvikle nye fellesløsninger som kommer innbyggere og næringslivet til gode. Forslag til nye satsinger vil bli vurdert i den vanlige budsjettprosessen, svarer Helleland.

Ambisiøse digitaliseringsmål

Det er nå Hellelands ansvar å jobbe med den nye Digitaliseringsstrategien som regjeringen la frem i 2019. Det er i seg selv en samling store oppgaver, for i denne strategien satte regjeringen seg et knippe ambisiøse mål frem mot 2025:

  • Offentlig sektor skal digitaliseres på en åpen, inkluderende og tillitvekkende måte.
  • Flere oppgaver skal løses digitalt og som sammenhengende tjenester.
  • Alle innbyggere, næringsdrivende og frivillige organisasjoner som har evne til det, skal kommunisere digitalt med offentlig sektor.
  • Offentlig sektor må utnytte potensialet i deling og bruk av data til å lage brukervennlige tjenester, og for å bidra til verdiskapning for næringslivet.
  • Kommunale og statlige virksomheter skal bygge sine tjenester med utgangspunkt i et felles digitalt økosystem for samhandling.
  • Kommunale og statlige virksomheter skal hente gevinster fra digitalisering på en systematisert måte.

– Hvordan jobbes det for å nå disse målene? Hvilke tjenester kan du trekke frem som er under utvikling? 

– Digitaliseringsdirektoratet publiserte før påske i år første versjon av en handlingsplan som viser status for gjennomføring av tiltakene i digitaliseringsstrategien. Den viser at det jobbes godt med å nå målet om å få brukerne til å oppleve én digital offentlig sektor, både i staten og i kommunene. Det er blant annet høy aktivitet og god fremdrift i arbeidet med å lage sammenhengende digitale tjenester innenfor syv utvalgte livshendelser. 

– Det er også flere gode eksempler på at kommunesektoren og staten i fellesskap utvikler bedre og mer brukerrettede, digitale tjenester til innbyggere. Eksempler her er Digisos, som brukes i sosialtjenesten, og Digihelse, som brukes i helsetjenesten. Jeg kjenner også til at fylkeskommunene samarbeider godt om felles IT-løsninger og utvikling av digitale tjenester, sier ministeren.

– Noen bestemmelser er til hinder for digitalisering, og samspillet mellom digitalisering og regelverksutvikling fungerer dårlig. Hva gjøres for å bedre dette? 

– Vi har fått flere innspill på konkret regelverk som kan være til hinder for digitalisering. Disse innspillene følger vi opp i samarbeid med departementene som forvalter de ulike regelverkene. Samtidig vet vi at dette ikke er noe som gjøres én gang – og så er jobben gjort. Lover og regelverk vil bli utdatert over tid. Derfor må regelverksarbeid integreres i alt digitaliseringsarbeid. 

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 3/2020.