Fjong: Moteriktig sirkulærøkonomi

Gjennom delingsøkonomien kan du allerede tjene penger på hytta, leiligheten og bilen din: Med fjong.com kan du også tjene penger på klærne dine.

Del
CRISTINA ZGHEREA er CFO i Fjong. Hun kan fortelle at sirkulærøkonomi byr på en del nye regnskapsmessige utfordringer. Foto: Fjong

Nordmenns klesforbruk forårsaker like mye klimagassutslipp som 800.000 biler hvert år. Gjennomsnittsnordmannen har 359 klesplagg hengende hjemme. Hvert femte av dem blir «aldri» eller «sjelden» brukt – kanskje var man ikke så vågal i klesveien likevel, kanskje henger antrekket bare der og venter på at det atter en gang skal passe. Hvis du synes dette høres ut som et problem på jakt etter en løsning, er du ikke alene.

Da de ble konsulenter, erfarte Marie Ameln og Sigrun Syverud fort at garderoben fra studenttilværelsen ikke helt strakk til lenger. Samtidig var det ikke noe alternativ for to miljøbevisste damer å bruke søsterparten av konsulentlønnen sin på å totalrehabilitere innholdet i klesskapet.

De to fikk med seg James Larsen og stiftet Fjong sommeren 2016. Enkelt sagt var målet å bygge en Airbnb-lignende tjeneste hvor privatpersoner kan leie ut litt finere klær, håndvesker og øvrig tilbehør til andre privatpersoner.

Godt etablert tjeneste

Tre år senere kan selskapets kunder velge blant rundt 4.000 plagg på fjong.com eller i virksomhetens showroom i Drammensveien 72 i hovedstaden. Ved utløpet av 2017 var de tre gründerne blitt til et selskap med syv ansatte, og ved utgangen av 2018 talte staben 20 personer. I samme periode vokste antall brukere fra 15.000 til rundt 40.000. Og i mars i år ble Syverud utropt av Innovasjon Norge til årets gründer.

Sammenligningen med Airbnb knaker allerede i sammenføyningene, for nå eier Fjong rundt 30 prosent av antrekkene selv. Og dessuten vurderer de nå å starte en abonnementstjeneste á la hvordan Netflix distribuerte DVD’er i tiden før online-tjenesten ble hovedproduktet deres; kundene kan abonnere på å få tilsendt en eske med klær som de kan bruke i en måneds tid, før de får en ny forsendelse og sender de gamle klærne tilbake.

Det er vel verdt å legge til at Fjongs plattform nå er såpass utviklet at det begynner å bli tydelig at den kan brukes til veldig mye forskjellig. Kunsten blir dermed å trå rett i avveiningene mellom et tilnærmet uendelig sett av mulige valg.

Hurtig vekst

Fjong er dermed et paradecase for både delingsøkonomien og sirkulærøkonomien, og for å høre litt om hvilke problemer de støter på i hverdagen, har vi slått av en prat med Cristina Zgherea, selskapets CFO.

Hun hadde 16 år bak seg i bank- og forsikringsbransjen – med tunge stillinger i både Citibank og Gjensidige på CV’en – og holdt på med en MBA ved Handelshøyskolen BI da hun oppdaget både sirkulærøkonomien og Fjong. Fjong hadde på sin side nettopp gjort en kapitalinnhenting av det litt uvanlige slaget, og var modne for å oppgradere økonomifunksjonen sin.

– Dette var en organisasjon i veldig vekst. Staben ble tredoblet i løpet av 2018, og de fleste av de ansatte – meg selv inkludert – kom inn i tredje kvartal. Samtidig hadde Fjong nettopp blitt tilført nesten 200 nye aksjonærer i forbindelse med en kapitalinnhentingsrunde, sier Zgherea.

Trengte både «crowd» og «funding»

Gründerne forsto nemlig på tampen av 2017 at publikum likte tjenesten de hadde bygd, og derfor trengte de mer penger for å finansiere veksten de ønsket. Heller enn å gå den tradisjonelle runden i kapitalmiljøene, satset de på en crowdfunding-kampanje, siden de trengte både en større «crowd» og mer «funding».

Slik finansiering – på norsk kalt folkefinansiering – er i seg selv en foreløpig sjelden modell i Norge (Regnskap & Økonomi skrev om noen tidlige initiativer i nr. 1 2018). Fjong-gründerne valgte i tillegg å kjøre et løp uten å gå gjennom noen av de etablerte tilretteleggerne.

– Det finnes plattformer som gjør litt av det praktiske i forbindelse med slike jobber, og de bidrar til å skape tillit gjennom at de til en viss grad går god for prosjektets seriøsitet. For dette tar de vanligvis rundt 10 prosent av kapitalen som samles inn. Fjong-gründerne mente imidlertid at de hadde både den nødvendige kompetansen og en plattform sterk nok til å gjøre dette på egen hånd, forteller Zgherea.

Fasiten skulle gi dem rett: Planen var å hente inn rundt tre millioner, men etter en bredt anlagt runde satt de igjen med åtte millioner kroner og 189 nye aksjonærer. De hadde vært i kontakt med rundt 700 potensielle interessenter og lyktes med å skape en masse blest rundt modellen, plattformen og selskapet.

Mva gir hodebry

Arbeidet med å håndtere aksjonærene har foreløpig ikke blitt noen sentral del av Zghereas hverdag. Den har handlet langt mer om å gjøre tjenesten og tilknyttede rutiner så effektiv som overhodet mulig – og gi kundene så mye fleksibilitet som det er fornuftig å gi dem.

– Det er veldig mange trinn i leieprosessen vår. Klesbutikker får klærne inn, selger dem, og tenker sjelden mer på dem. Vi får dem inn, fotograferer dem og katalogfører dem. Når antrekkene leies ut besørger vi kontraktsinngåelse, utsendelse og returmottak med påfølgende rens, i tillegg til at vi forestår all dialog med kunden og styrer pengestrømmene. Dette er, på veldig mange måter, et kretsløp, slår hun fast.

Hun legger til at «convenience» er et nøkkelbegrep for alle tjenester av Fjongs type: Mange av kundene er opptatt av at dette er en bærekraftig måte å kle seg presentabelt, men hvis det ikke er enkelt å bruke, gidder de ikke. Derfor tilbyr Fjong også stor grad av fleksibilitet i leien.

– Kundene kan, på visse betingelser, forlenge eller avkorte leieperioden, eller til og med kansellere hele ordren. Det betyr mye for mange av kundene, men det skaper litt hodebry for oss: Når skal vi inntektsføre salget? Og når skal den som eventuelt eier plagget få sin andel?

Dette fremstår kanskje ikke som den største bekymringen nå, men etter hvert som virksomheten vokser vil det skape et stadig større spørsmål rundt når mva skal innberettes. Det er mange små og store beløp som skal fanges opp, beregnes korrekt og fordeles riktig. Da må Fjong ha gode og effektive systemer i bakkant for å sikre at kostnadene ikke «spiser dem opp» underveis.

Verdien av andres klær

En annen – og kanskje enda mer sirkulærøkonomisk – utfordring er hvordan verdien av varelageret skal reflekteres i regnskapene.

– 70 prosent av produktene vi har til utleie tilhører jo ikke oss, men kundene. Verdien som disse klærne representerer er vi, etter alle gjeldende lover og regler, ikke pålagt å rapportere. Likevel har de jo en verdi, og alt som har en verdi bør jo kunne rapporteres, sier hun.

Hun nevner til sammenligning det amerikanske selskapet RentTheRunway, som noen uker før påske ble verdsatt til over en milliard dollar i en kapitalinnhentingsrunde. For sluttbrukere fremstår tjenestene deres omtrent tilsvarende det Fjong kan tilby, men i motsetning til Fjong eier RentTheRunway selv alle klærne de leier ut. På den ene siden kan man kalle det «et betydelig varelager», på den andre siden representerer det betydelige mengder «låste penger» for amerikanerne – og alle økonomer vet at det koster å sitte med store varelagre.

– Det at vi kan tilby kundene et varelager som er over dobbelt så stort som det vi selv finansierer, har verdi på flere måter – det gir oss lavere kapitalkostnader, flere inntektskilder og et vareutvalg som skaper større muligheter til å gjøre kundene våre tilfreds.

– Dette burde vi kunne regnskapsføre på et vis som synliggjør verdien overfor investorer og kreditorer. I dag bidrar regelverket ikke til å gjøre det mulig, slår Zgherea fast.

Utfordrer myndighetene

Hun presenterte nettopp disse utfordringene på et møte i en nystiftet regnskapsklynge for sirkulær økonomi i regi av Regnskap Norge, som ønsker å bidra til at myndighetene trapper opp innsatsen for å legge til rette for at regelverket moderniseres.

Regnskapsklyngen er Norges første – kanskje verdens første – innen sirkulær økonomi. Det er adm. direktør Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge som tok initiativet til denne klyngen. Her vurderes konkrete cases for å se behovet for endringer i regnskaps-, skatte- og avgiftslovgivningen.

– Regnskap Norge har samlet regnskapsbransjen, akademia og bedrifter for å hjelpe næringslivet i omstillingen fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi. Fjong er et av de første casene vi i klyngen ser nærmere på, sier Hans Ellefsen – leder for Teknologi og Innovasjon i Regnskap Norge.

– Som Fjong fremhever, er det problemstillinger innen inntektsføring, periodisering av merverdiavgift og balanseføring som må løses effektivt. Vi har satt ned en arbeidsgruppe i klyngen for å gi Fjong råd, og ta med oss erfaringer fra dette arbeidet inn i vårt arbeid med næringspolitikken, sier han.

Uante muligheter

Utover tingene som regnskapsklyngen bistår med, handler det meste for Fjong om å få ordnet klær, konsept og teknologi i en stadig vinnende formel. Én ting er i hvert fall like sikkert som at selskapet nå ser veldig annerledes ut enn hva det gjorde for tre år siden: Om nye tre år vil det ganske sikkert se ganske annerledes ut enn det gjør nå.

– Dette startet jo som et selskap for designklær. Nå kan det argumenteres for at det er et teknologiselskap: I 2017 hadde vi halvannet årsverk på IT, ved fjorårets utløp jobbet 10 personer på heltid med teknologien og plattformen vår.

– Det er veldig sentralt for vår utvikling, for etter hvert som flere blir vant til å bruke tjenesten vår, vil de etter hvert endre sine forventninger til hvordan ting fungerer og samtidig måten de bruker den på. En sterk, intern utviklingsavdeling vil være veldig viktig for vår evne til å kunne tilpasse oss disse endringene, og det blir veldig spennende å se hvor dette fører oss, sier Zgherea.

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 2/2019.

Aktuelle kurs

Aktuelle kurs