Kunstig intelligens: Kan gi bedre innsikt i økonomien

– Foreløpig trumfer god regelstyring kunstig intelligens, men snart vil teknologi gi en mye bedre forståelse av hva tallene forteller om bedriftsøkonomien, sier Martin Vikesland. I dag leder han en regnskapsbedrift, etter 12 år som sjef for et digitalt konsulentselskap.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
TEKNO-OPTIMIST: Martin Vikesland leder i dag regnskapsbedriften Value Group, etter 12 år som sjef for noen av Norges fremste digitalkonsulenter i Netlife. (Foto: Value Group)

Nye teknologier er i ferd med å automatisere mange av regnskapsførernes tradisjonelle arbeidsoppgaver. Samtidig kan de samme teknologiene bidra til at regnskapsbedrifter kan levere nye og/eller bedre tjenester, og komme tettere på kundene.

Adm. direktør Martin Vikesland i Value Group kjenner godt til endringene regnskapsbransjen står overfor. I 12 år ledet han Netlife Design til å bli et ledende, norsk teknologiselskap med fokus på nettsteder, nettbaserte tjenester og tilliggende teknologier. I 2018 ble Vikesland hentet til Value Group for å være med å bygge opp en av Norges mest teknologitunge regnskapsbedrifter. Snart fire år etter oppstarten har Value over 300 kunder og er på god vei mot hundre ansatte.

– Regnskapsbransjen sitter litt langt fra kundene sammenlignet med hva IT-selskapene gjør. Mange synes nok det er vanskelig å komme tilstrekkelig tett på kunden, mener Vikesland.

Han tror én av grunnene kan være at regnskap vurderes som en «compliance-bransje».

– Mange kunder og virksomheter tenker gjerne at når alt er riktig og i henhold til regelverket, da er jobben gjort. Men om ti år kan man ikke leve av å bare levere lovpålagt regnskap og historiske resultater. Regnskapsbyråene må finne frem til nye tjenester som skaper verdi ute hos kundene, fortsetter Vikesland.

Regler bedre enn AI – foreløpig

Robotfingre, roboter som chatter med besøkende på nettsiden, og roboter som automatisk gjør fakturahåndtering og bokføring – alt dette kan falle inn under sekkebegrepet kunstig intelligens. Kunstig intelligens (AI, etter Artificial Intelligence) er en av de mest omtalte teknologiene i norsk regnskapsbransje i dag, sammen med Big Data – innsamling og analyse av store datamengder. Kunstig intelligens og Big Data har allerede automatisert en rekke arbeidsoppgaver i økonomi- og finansverden.

– For meg er kunstig intelligens noe som i første omgang vil påvirke prosessene internt hos oss, men foreløpig trumfer god regelstyring kunstig intelligens, sier Vikesland.

Han trekker frem eksempel med fakturahåndtering. Alle innkommende fakturaer skal gjennom en rekke automatiserte prosesser som godkjenning, postering og arkivering, men foreløpig er ikke kunstig intelligens smart nok til å lese fakturaer og selv igangsette riktige prosesser.

– I dag må mennesker inn og kontrollere om en eventuell AI-motor har gjort det riktig. Derfor er regelstyring mer effektivt nå, men det er ingen tvil om at vi snart står ved et skjæringspunkt der kunstig intelligens blir mer effektivt enn å sette opp regler, fortsetter Vikesland.

Han legger til at kunstig intelligens er én av mange teknologier regnskapsbedriftene bør og kan dra nytte av, og summen av ny teknologi kan effektivisere virksomhetene, bedre dialogen med kundene og styrke tjenestetilbudet.

Vikesland ramser opp fire områder:

  1. Støtteverktøy internt for å forbedre/automatisere arbeidsprosesser og for å sikre intern dialog og kunnskapsdeling.
  2. Inngående og utgående fakturaflyt, bokføring og bilagsflyt.
  3. Kompetanse i skjæringsområdet mellom teknologi og økonomi – hvordan rutiner kan endres for å skape bedre prosesser som gjør livet enklere både for økonomiavdelingen og andre deler av virksomheten.
  4. Utvikle presentasjoner av resultater og KPI-er (dashboards).

Organisasjonen betyr mye

Imidlertid løser ikke ny teknologi alle problemer. Vel så viktig er det hvordan man organiserer virksomheten og arbeidet.

– I Value Group har vi organisert oss i tverrfaglige team, slik mange IT-konsulentselskaper gjør, i stedet for i fagbaserte vertikaler. Vi skal være den beste støttespilleren til kundene våre på økonomiområdet og være best på kundeopplevelse. Det skal være godt å bli kunde, godt å være kunde og strengt tatt en god opplevelse om man velger å forlate oss. For å nå målet må vi sette sammen de folkene og de teknologiene som best leverer det vi skal, sier Vikesland.

Det betyr også å velge løsninger som gjør det enkelt å kommunisere med kundene.

– Felles epostbokser og skybaserte systemer er gode flater for informasjonsutveksling med kundene, eksemplifiserer Vikesland, som legger til at man i tillegg trenger moderne, interne plattformer som intranett for metodisk støtte – og gode verktøy for internkommunikasjon.

– Hvilke nye tjenester ser du for deg at ny teknologi og kunstig intelligens kan gi?

– I stedet for bare å levere regnskap, kan man bruke tallene aktivt for å fortelle om hvordan bedriften går akkurat nå – samt hvordan fremtiden ser ut basert på prediksjoner som bygger analyse av historiske data, svarer Vikesland.

– Dashboards som viser eksempelvis kundens faktureringsgrad, timepris, kontantstrøm eller faktisk margin, er verdiøkende tjenester som leveres i dag. Å automatisere oversikter og råd basert på sammenligninger mot bransje eller mot direkte konkurrenter, er muligheter som åpner seg fremover.

Mye forskjellig, mye likt

– Hva er den største forskjellen ved å jobbe i et regnskapsbyrå sammenlignet med et IT-selskap?

– Regnskapsbransjen ligger noen år bak IT-selskapene på å ta i bruk ny teknologi, samt i implementeringen av nye organiseringsformer som sikrer bedre dialog med kundene.

– Imidlertid var det aller mest overraskende hvor mange ting som er likt. Det handler om mennesker, hvordan man organiserer ansatte med ulik kompetanse, bransjeglidning og at man må levere bredere, svarer Vikesland.

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 2/2019.