Lover grønn omstilling, forenklinger og kompetanseløft

Vår nye finansminister vil ha en sterk, privat sektor og ruste Norge for fremtidens utfordringer. For å sikre gode rammebetingelser for norsk næringsliv lover Jan Tore Sanner (H) forenklinger, grønn omstilling og kompetanseløft.

Del
Blå mann lover grønn omstilling. Foto: Høyre

«Du skal være verktøykassen til statsministeren. Du skal passe på pengesekken og du skal passe på skattebetalernes penger. Du skal sørge for at det blir brukt tilstrekkelig med penger, men ikke for mye. Denne finansministeren,» sa avtroppende Siv Jensen (FrP), og pekte på seg selv, «har redusert skatter og avgifter med 25,5 milliarder kroner. Så du har litt å strekke deg etter […] det er veldig dumt å sløse med skattebetalernes penger,» avsluttet Jensen og ga sin etterfølger en lang og god klem den 24. januar i år. 

Jan Tore Sanner forteller oss at han selv hadde to ambisjoner i hodet den dagen:

– Min første ambisjon er å bidra til at Norge har en sterk privat sektor som skaper jobber. Det er viktig for å ha høy sysselsetting og arbeid til flest mulig, og for å skape verdier som gir velferd. 

– Det andre er å ruste Norge for fremtiden slik at vi kan håndtere de mer langsiktige utfordringene for både samfunn og økonomi. Det dreier seg om omstillingen til det grønne skiftet og at vi skal lykkes bedre med inkludering og integrering slik at de som i dag har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet kommer inn i jobb. Det er viktig både for den enkelte og for å sikre finansieringen av velferdsstaten. Det dreier seg også om å ivareta generasjonsperspektivet – både at neste generasjon får et minst like godt utgangspunkt som vi har fått, og at vi ikke skyver en stadig økende regning over på de som kommer etter oss.

Noen få uker før Sanner tok over posten som statsministerens verktøyholder, hadde utenlandske medier videreført de første nyhetene om et nytt virus i den kinesiske millionbyen Wuhan. Den hadde et så alvorlig smitte- og sykdomsforløp at myndighetene så seg nødt til å stenge ned hele Hubei-provinsen.

Den 27. januar skrev Finansavisen: «Igjen er verdens markeder rammet av noe nær panikk. [...] Dette kommer på et ugunstig tidspunkt. IMFs prognoser for global vekst er senket nok en gang, både for i år og for 2021. Det hjelper lite at IMF for et par uker siden trodde vi med dette var på bunnen av nedturen, hvis pandemien drar til for fullt.» 

Bruk nok penger, men ikke for mye

I midten av mai la Sanner frem revidert nasjonalbudsjett. Med diskret dress og et slips like høyre-blått som øynene hans, åpnet Sanner verktøykassen på vidt gap og la frem en økonomisk krisepakke vi ikke har sett maken til i Norge. Tiltakene mot koronakrisen nærmer seg nesten 500 milliarder kroner, inklusive lån og garantier.

Sanner trakk linjene tilbake til mellomkrigsårene, forrige gang arbeidsledigheten i Norge var like høy som i dag, og skuet fremover:

– Vi må ha en plan for Norge på vei ut av krisen. Da handler det ikke bare om å se på 2020. Vi må også se på 2021. Klimagassene skal ned, og vi skal bidra til grønn omstilling og vekst. Det er en viktig del av tiltakene som nå iverksettes, sa Sanner. 

Han understreket at «alternativet til nå å iverksette kraftfulle tiltak ville vært flere konkurser, flere permitterte og at veien tilbake ville blitt lenger.»  

– Hvordan påvirker koronakrisen de ambisjonene du hadde?

– Koronakrisen er det største tilbakeslaget for både norsk og internasjonal økonomi i fredstid, sier Sanner og svarer på spørsmålet: 

– De langsiktige utfordringene er de samme, de blir ikke mindre av krisen. Snarere vil en del av utfordringene være enda større. For eksempel generasjonsperspektivet. For noen er det allerede krevende å komme seg ut i arbeidslivet, og den store pengebruken – som har vært helt nødvendig – vil gjøre det mer krevende fremover å sikre at vi ikke skyver en stadig større regning over på de som kommer etter oss. 

Dårlig start

Sanner kunne knapt fått en verre start på jobben som finansminister. I begynnelsen av april sto 320 000 arbeidstagere helt eller delvis uten arbeid, tilsvarende 7 prosent av arbeidsstokken. 

Økonomisk kommer koronakrisen på toppen av den kraftige oljeprisnedgangen og en historisk svak krone. Sistnevnte rammer kjøpekraften til velgerne og bedriftene, selv om den styrker konkurransekraften for noen eksportbedrifter. Utenlandske turister kunne fått et Norge på tilbud, med mye «value for money», men i år uteblir turiststrømmen.

Det Sanner frykter mest, er at mer proteksjonistiske krefter blir forsterket i forbindelse med koronakrisen.

– Vi må huske på at vi i Norge har bygget vår velferd på handel og eksport. Vekstkraften vi har hatt langs hele kysten er tuftet på olje og gass, fisk eller mineraler. Vi er helt avhengig av internasjonal handel og samarbeid. 

Heller enn proteksjonisme, nasjonalisme og handelskrig, håper Sanner at krisen forsterker den digitale utviklingen.

– Jeg håper krisen gir mer fart til digitalisering og et sterkere skifte i retning av grønn omstilling. Vi fremmer grønn omstilling som del av tiltakene for å komme oss ut av krisen, og digitalisering vil være positivt for produktivitet og nyskapning. 

– Over 90 prosent av landets bedrifter er små og mellomstore, og står dermed for en betydelig del av verdiskapingen i landet. Hvordan vil du bidra til å skape vekst og gode rammebetingelser for denne gruppen?

– Det handler om et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå. Det handler om forenklinger i lovverk og regelverk, men ikke minst om kompetanse. For stadig flere bedrifter er tilgangen på kompetanse avgjørende for å lykkes. Der har vi jobbet frem en ny reform som handler om å lære gjennom hele livet. Den skal bidra til at både bedriftene og arbeidstakerne får styrket sin kompetanse.

Sirkulærøkonomi

– I dag er lovverk og skattlegging i hovedsak laget for en lineær (produksjons- og vareflyt-) økonomi. Vil du gjøre noe for at det skal bli lagt mer til rette for en overgang til en sirkulær økonomi?

– Veldig mange lover vi ser i dag er tilpasset manuell saksbehandling og at man møtes rent fysisk. I løpet av denne krisen har vi gjort lovendringer som bidrar til at man kan bruke de digitale verktøyene på nye og bedre måter. Det samme gjelder utviklingen innen sirkulærøkonomi. Vi må passe på at regelverket ikke er til hinder for utviklingen, svarer Sanner.

Likevel opplever mange bedrifter som jobber sirkulært at de taper i offentlige anbudsprosesser. Disse bedriftenes løsninger fremstår som dyrere ved den initiale anskaffelsen, men i produktets levetid vil kostnadene samlet sett være lavere enn ved tradisjonelle leveranser. 

– Hva gjøres for å understøtte sirkulærøkonomi gjennom offentlige innkjøp?

– Det er en løpende diskusjon vi har. Vi kommer ikke unna at pris er en svært viktig del av konkurransegrunnlaget, men vi må ha en åpen holdning i forhold til å diskutere rammeverk. Det er ingen konkrete forslag på bordet nå, men vi er åpne for å diskutere det.

Fornye, forenkle, forbedre

Sanner fikk sin første statsrådspost som kommunal- og regionalminister i oktober 2013. Etter tre måneder ble hans departement slått sammen med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og omgjort til  Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Der gikk statsråd Sanner i gang med et storstilt moderniseringsløp i statsadministrasjonen under mottoet «fornye, forenkle, forbedre».

– Tar du med deg dette slagordet som finansminister? 

– Selvsagt! Vi har behov for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor for å få til et godt samspill mellom privat og offentlig sektor, men også for at offentlig sektor kan yte gode tjenester til innbyggerne og næringsliv. Vi jobber med ulike forenklingstiltak som vi vil offentliggjøre når de er klare.

– Hvordan sikres det at forenklinger ikke blir komplikasjoner? Et eksempel er de nye reglene for skattlegging av naturalytelser, som har høstet sterk kritikk fra næringslivet. Så langt at deler av reglene hevdes umulige å etterleve. Hva skjer her fremover?

– De to siste månedene har vi hatt mest oppmerksomhet mot å håndtere den største krisen siden andre verdenskrig, men vi jobber med dette frem mot neste års statsbudsjett. 

Åpner kranene

Nå er kranene åpnet for økt aktivitet, grønn omstilling og mer kompetanse, men Sanner hører nok fremdeles Jensens avskjedshilsen gi gjenlyd i Finansdepartementets korridorer: «Du skal sørge for at det blir brukt tilstrekkelig med penger, men ikke for mye.» 

– Vi må selvsagt passe på at oljefondet ikke blir en sovepute. Dette er ikke gratis penger, det skal først og fremst være kapital som kommer flere generasjoner til gode. Det betyr jo at vi skal tilbake til 3-prosent-banen. 

– Er det et problem at vi har så god råd at vi ikke trenger reell omstilling?

– Norge er jo et land som har vist seg å være omstillingsdyktig. Vi har et næringsliv som har vært gjennom flere epoker av omstilling, med tett og god dialog mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og næringslivet selv. Det gjør at vi historisk sett har lykkes godt med omstilling, svarer Sanner.

Måletallene for AS Norge

Som statsministerens finansdirektør, kunne man tro at Sanner sitter foran mange store skjermer fulle av dashboards og grafer og med god innsikt i hva fremtiden bringer. Det gjør han ikke.

– Det er ikke min jobb som finansminister å følge med på slike dashboards. Min oppgave er å utvikle og gjennomføre politikk. Da trenger jeg noen nøkkeltall og de tallene har jeg tilgang til.

– Hva er Norges viktigste måltall?

– Nå følger jeg med på oljeprisen, ledigheten, permitteringene, eksporten og utviklingen i boligmarkedet.

For førstnevnte viser dashbordet at prisen skal opp til 50 dollar fatet i 2025, mens regjeringen anslår at ledigheten skal ned til 4 prosent i løpet av 2021. Om boligmarkedet sier Finansdepartementet bare at det er «usikkerhet om hvordan virusutbruddet vil påvirke boligmarkedet fremover.»

Denne artikkelen ble først publisert i Regnskap & Økonomi 2/2020.